Nye Vest-Lofoten kommune blir ikke helt som planlagt, etter «nei» i Flakstad
Moskenes og Vestvågøy har vedtatt å slå seg sammen fra 2028. I Flakstad vil de ikke være med. Tirsdag kom det endelige vedtaket om å fortsette som egen kommune.
Flakstad-ordfører Einar Benjaminsen (H) har vært positiv til å slå seg sammen med nye Vest-Lofoten kommune, men har samtidig vært tydelig på at han vil lytte til innbyggernes mening.
Ikke et overraskende nei
Folkeavstemningen i forrige uke endte med et tydelig nei-flertall.
Folket i Flakstad foretrekker å forbli en selvstendig kommune. Med to tredels flertall takket de nei til å gå inn i nye Vest-Lofoten kommune fra 2028 sammen med naboene i nord og sør; Vestvågøy og Moskenes.
I kommunesenteret Ramberg er ikke ordføreren veldig overrasket over utfallet av folkeavstemminga.
– Det er jo litt i tråd med det jeg trodde skulle komme. Jeg er glad for at vi får et såpass tydelig råd fra innbyggerne, sier han til lokalavisen Lofot-Tidende.
Flakstadordføreren tenker resultatet viser at folk har det godt i kommunen, og at innbyggerne med dette signaliserer at de mener Flakstad vil klare seg godt som selvstendig kommune en stund til.
Benjaminsen er ikke uenig i innbyggernes syn.
– Flakstad vil nok klare seg høvelig greit, så får vi se hva som skjer om for eksempel ti år, sier han.
Politisk vedtak
Tirsdag vedtok kommunestyret i Flakstad å skrinlegge planene om å bli med i storkommunen.
Fagforbundets hovedtillitsvalgt Lill Anita Helland mener det er et bra utfall.
– Medlemmene våre og alle innbyggerne i kommunen har fått si sin mening om denne saken. Folkeavstemninga endte jo med et solid nei-flertall, sier hun til Fagbladet.
Personlig mener Helland at kommunen kan klare seg på egne bein en stund til.
– Ser vi på den økonomiske situasjonen til Moskenes og Vestvågøy, så har begge hatt store underskudd i lang tid. Det har ikke vi i Flakstad. Selv om det kan være greit å stå sammen når utfordringer skal løses, er magefølelsen min at det å holde på selvstendigheten er det rette for oss her og nå, sier Helland.
Ikke nødvendigvis for evig
Hun tenker også at de i Flakstad ikke brenner noen broer ved å si nei i denne omgangen.
– Det kan hende at situasjonen endrer seg, og at folkets mening vil skifte noen år fram i tid. I tillegg skal vi jo ikke utelukke at rikspolitikerne åpner for bruk av tvang. Så tida får vise. Uansett er dette ikke et valg for alltid, sier Helland - vel vitende om at Flakstad og nabokommunen Moskenes er kjent som to av landets få «skilsmissekommuner».
De to har tidligere vært sammenslått, men både i 1916 og 1976 skilte de lag etter stor misnøye blant innbyggerne.
