Oslo kommune lukka døra for Martine. Nå kan hun likevel ta fagbrev på jobb
Martine Andersen (40) hadde skrinlagt planene om å ta fagbrev på jobb etter at Oslo kommune gikk tom for penger. Nå spytter kommunen inn midler, og miljøarbeideren kan starte løpet for å bli helsefagarbeider.
Gladnyheter er ikke hverdagskost verken i en konfliktfylt verden eller i et økonomisk pressa Kommune-Norge, men her har du en sak som har gått fra denne reaksjonen:
– Helt uforståelig!
Til denne:
– Jeg er satt ut – og glad!
Det er helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt Ida Renate Olsen hos Stiftelsen Radarveien i Oslo som nå gleder seg over at kollega Martine Andersen kan gjenoppta planene om å ta fagbrev.
Den ideelle stiftelsen driver dagsenter, avlastning og boliger for mennesker med utviklingshemming.
Her har de lang og god erfaring med at ansatte setter seg på skolebenken mens de er i jobb.
Det kan direktør Marianne Wahlstrøm bekrefte:
– Fagbrev på jobb-kandidatene er ofte ekstra motiverte og gode kandidater til å bli helsefagarbeidere. De kjenner jobben og vet hva de går til.
– De har også ofte mer erfaring i arbeidslivet og kan enklere tilpasse seg virksomheten. Det skaper et godt læringsmiljø og trygghet for brukerne, sier hun.
– Jeg må klype meg i armen
Både Ida Renate Olsen og Martine Andersen var opprørt over at Oslo kommune hadde brukt opp potten til fagbrev på jobb allerede i årets to første måneder.
– Vi er engasjerte og ønsker å jobbe for de mest sårbare i samfunnet. Å kutte i kompetanse er å kutte i kvalitet og motivasjon, sa Olsen til Fagbladet tidlig i mars.
Men nå har altså Oslo kommune gått inn med midler.
– Jeg må klype meg i armen, har man virkelig fått riktig info? spør Andersen.
Hun er miljøarbeider og skal nå ta fagbrev som helsefagarbeider.
– For meg personlig betyr det at jeg får økt kvaliteten på arbeidet jeg gjør, noe som igjen vil gjenspeiles i selvtilliten, sier hun.
Andersen er etablert med barn og har ikke økonomisk mulighet til å ta fri fra jobb uten lønn for å utdanne seg.
Det er nettopp denne gruppa ordningen fagbrev på jobb er til for.
Utdanningen tas mens man er i arbeid og er et samarbeid mellom arbeidsplass, fylkeskommune og stat.
I veilederen fra KS, Fagforbundet og Delta er ordningen begrunnet i samfunnets behov for fagarbeidere i framtida.
Økning i søkere ga pengemangel
Både administrasjonen og den politiske ledelsen er positive til ordningen fagbrev på jobb, forsikrer Anita Tjelta, avdelingsdirektør for fagopplæring i Oslo kommune.
– Det er veldig fint at ansatte kan få dokumentert den kompetansen de har, og at man kan ta hensyn til den kompetansen de kommer inn i ordningen med, sier hun til Fagbladet på telefon.
I år ble det statlige tilskuddet på nærmere 10,5 millioner kroner spist opp av kontrakter som allerede var inngått. Derfor var det ikke midler til nye.
Forklaringen på hvorfor potten har vært for liten ligger i den store økningen i søkere, fra 130 nye kontrakter i 2023 til 245 i 2025.
– Dette er en ganske ny ordning som nå er blitt mer kjent, sier Tjelta for å forklare økningen.
Kommunen går nå inn med midler for å finansiere søknadene. Pengene tas fra «andre udisponerte midler».
– I løpet av våren vil vi gjøre et ordentlig dypdykk i kriteriene for ordningen, se på hvordan den fungerer og hvilke resultater den gir, sier Tjelta.
Reaksjonene på at ordningen var tom for penger har vært mange. Flere fagblader har skrevet om saken.
Tjelta er ikke kjent med at det er protester som har ført til at kommunen går inn med midler.
– Finansieringen er nå avklart, sier hun.
– Får satt ord på det du kan
Det er tidlig formiddag, men allerede mye aktivitet i dagsenteret på Nordstrand i Oslo.
En ansatt og en bruker kommer syklende ut fra en korridor inn i foajeen der en gjeng selger Radaravisa for ti kroner stykket.
Minibussen skal snart på tur med miljøarbeider Andersen som sjåfør, og det er stadig trafikk inn på det lille kontoret der hun og Olsen har rydda plass for intervjuet.
Helt tilfeldig dukker Mona Mounji opp, fersk helsefagarbeider etter å ha gjennomført fagbrev på jobb i fjor.
Det er flere måter å organisere studieløpet på.
Mounji fikk undervisningen på Kuben videregående skole.
– Jeg er veldig glad for at jeg kunne gjøre det, sier hun og utdyper hva studiet har betydd:
– Du får satt ord på det du allerede kan fra før. Du blir mer bevisst og mer selvsikker. Den tryggheten – det å alltid vite hva du skal se etter når du kommer over et problem.
De tre kollegene er ikke i tvil om at den økte kompetansen kommer brukerne til gode.
– Kutter i alle goder vi har
Kutt i kommunale tilbud er ikke akkurat et ukjent fenomen i 2026.
Ida Renate Olsen, som også sitter i yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, er oppgitt og mener det aldri har vært så ille i Oslo som nå.
Hun har jobba i Radarveien i åtte år.
– De kutter i alle goder vi har. Hvordan skal folk orke å stå i yrket? spør hun.
Hun mener det aldri burde vært kutta i ordningen fagbrev på jobb i det hele tatt.
– Men jeg er selvsagt kjempeglad for dette. Det har mye å si for andre bransjer også, sier hun.
Kriteriene for ordningen skal gjennomgås i løpet av våren. Olsen mener de bør være ganske like som i dag.
– Dette er en ordning som fungerer. Da er det heller andre ordninger som burde diskuteres.
– Det er ganske vanskelig å finne riktige og gode kandidater. Fagbrev på jobb krever mye av kandidaten. Det er mye selvstudie. Det høres kanskje ut som det er lett å komme inn, men det er det ikke, sier hun.
– Hva vil dere formidle til politisk og administrativ ledelse?
– Slutt med unødvendige kutt, sier Olsen kontant.
