Unge velger bort helsefagbrev: – Vi må gjøre det mer sexy
Stadig flere unge søker seg til yrkesfag, men innen helse- og oppvekstfag velger nesten halvparten overgang til studiespesialiserende.
Denne helgen er det søknadsfrist for videregående opplæring.
Selv om stadig flere velger helse- og oppvekstfag, velger bare halvparten av dem å bli fagarbeidere.
– Hva er grunnen til at de velger til å ta helse- og oppvekstfag, men ender opp med studiespesialisering?
Det lurer Marte Sofie Thorbjørnsen på.
Hun er leder av Fagforbundet Ung, og har selv bakgrunn som helsefagarbeider.
– Jeg er nysgjerrig på om de velger å fortsette på en helserelatert vei, eller om de velger noe helt annet. Det er et spørsmål jeg har stilt meg selv veldig mye i det siste.
Vil, men vil ikke
Andelen unge som begynner på yrkesfag på videregående, har økt fra rundt 47 prosent i 2016 til 52 prosent sist høst.
Det mest populære faget er helse- og oppvekstfag.
Samtidig viser statistikken at 48 prosent snur i døra.
Når tiden er klar for å ta fagbrev det siste året, velger de heller overgang til påbygg.
– Jeg tror at mange tenker at de har flere muligheter med generell studiekompetanse enn med fagbrev. Det er bekymringsverdig, sier Thorbjørnsen.
Mangel i sikte
Innen 2025 kommer Norge til å mangle rundt 85.000 fagarbeidere, ifølge SSB.
– Vi må få flere til å velge å bli fagarbeidere, og vi må klare å beholde de som vi i dag mister på veien. Det er et reelt problem, og det haster å finne en løsning, sier hun.
Hun legger til at hun vet for lite om hvorfor unge velger bort å bli for eksempel helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere.
– Når jeg står på stand og møter unge, hører vi mye forskjellig. Noen synes yrkesfag er en morsommere vei til generell studiekompetanse. De vil ha de to første årene med praktisk skole, og så ta et ordentlig skippertak med påbygg det siste året, sier hun.
Andre er redde for å ikke å få fast eller full stilling:
– Jeg er stygt redd for at dette med ufrivillig deltid bidrar til at unge velger bort å bli fagarbeidere.
Ifølge Fagforbundets oversikt over utlyste stillinger for helsefagarbeidere i 2025 var bare 28 prosent heltidsstillinger.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser også at helse- og oppvekstfag er blant de fagene der andelen som får tildelt lærekontrakt, er på vei ned.
«Sexy» fagarbeider
– Vi må rett og slett gjøre yrkesfag mer sexy. Vi må gjøre fagarbeideren mer attraktiv.
– Hvordan?
– Vi må få fram at hvis du blir fagarbeider, så har du alltid en jobb du kan gå tilbake til. Yrkesfag er en mer praktisk rettet skolevei, i tillegg til at det finnes gode videreutdanningsmuligheter.
Hun beskriver eget valg av yrkesfag som en redning.
– Jeg gikk fra å så vidt bestå fagene, til å få seksere i alle fag på helsefag. Jeg er av den praktiske typen. Jeg liker å jobbe pasientnært, og jeg kjente meg veldig motivert.
– Betyr det at du mener at yrkesfag først og fremst er for de som ikke liker teoretisk skole?
– Overhodet ikke. Yrkesfag kan passe for alle, men det handler om personlig egnethet og motivasjon. Jeg synes alle som kjenner at de vil velge yrkesfag, bør gjøre det. Jeg forstår ikke at noen ser ned på det.
Klassetilpasset
– I 2021 undersøkte sosiolog Aurora Berg skolerådgivningstjenesten i Oslo. Hun fant ut at rådgiverne sjelden diskuterer yrkesfag med vestkantelever, men ofte med østkantelever. Bør
klassebakgrunn ha noe å si for hvem som bør ta yrkesfag?
– Det var jeg ikke klar over, så nå ble jeg litt sjokkert. Valget av yrkesfag bør være uavhengig av foreldrene gjør. Det bør handle om hva eleven ønsker. Dette skal vi absolutt se nærmere på i Fagforbundet Ung.
– Hva vil du si til unge som er i tvil om de skal velge yrkesfag for første gang, fagbrev eller påbygg?
– Det kommer til å ordne seg. Pust med magen og følg magefølelsen. Det finnes alltid muligheter til å velge noe annet etterpå.
