Økte lønnsforskjeller – skylder på bonuser i privat sektor
– Noen veldig få stikker av med veldig mye kake, mens andre får smuler, sier Fagforbundets leder i forkant av årets lønnsoppgjør.
Denne uka har LO-familien vedtatt sine prioriteringer foran årets lønnsoppgjør.
To trender det siste året gjør at Helene Skeibrok er ekstra bekymret:
- Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker.
- Lønna har steget mer i privat sektor enn i kommunene.
Dette bør få konsekvenser for årets lønnsoppgjør, mener Fagforbundets leder.
Fontene omtalte nylig SSB-tall som viser at lønningene i fjor steg mest i staten (5 prosent) og i privat sektor og offentlig eide foretak (4,7 prosent). I kommuneforvaltningen er det tilsvarende tallet 3,4 prosent.
Helse- og sosialsektoren har den laveste lønnsveksten, ifølge SSB.
– Vi må bruke årets lønnsoppgjør til å snu denne utviklinga. Vi må sikre alle en reallønnsvekst samtidig som vi løfter de lavtlønte, sier Skeibrok til Fagbladet.
Hun sier det er de lavtlønte, blant dem mange av Fagforbundets medlemmer, som treffes av de høye matvareprisene og av at rentenedgangen lar vente på seg.
– Den debatten vil vi løfte. Løsningen er å sikre de lavtlønte gjennom generelle kronetillegg heller enn prosenttillegg, sier Skeibrok.
– Når kommunal sektor ligger lavere på lønnsvekst, hva handler det om?
– Det handler blant annet om bonusordninger, og det er ikke noe vi har i offentlig sektor, for å si det sånn. Store summer tilfaller en liten andel – og det er stort sett snakk om menn. Sånn kan vi ikke ha det, sier Skeibrok.
Dette var hun også innom i talen sin på representantskapet til LO, da hun trakk fram Einar Gerhardsens ord om at ingen skal få kake før alle har fått brød:
– Fordi sannheten er at det er noen veldig få som stikker av med veldig mye kake, imens andre får smuler, sa Skeibrok.
TBU-tall med høyere vekst
Etter at SSB publiserte sine tall, kom foreløpige tall fra det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene, det som kalles TBU. De lager bakgrunnstallene som brukes av partene i lønnsoppgjøret.
Tallene herfra gir en høyere årslønnsvekst for kommunene enn SSBs tall, blant annet fordi det er brukt ulike datakilder og ulik tidshorisont. Men også her kommer ansatte i kommunesektoren dårligere ut enn ansatte i industrien og staten, skriver Fontene.
– Det er selvsagt positivt at industrien i Norge opplever økt lønn, men samtidig må vi sikre at ansatte i de viktige helse- og velferdstjenestene ikke blir hengende etter. Dette må vi rette opp, sa Skeibrok da TBU-tallene kom.
KS kommenterte også TBU-tallene i en pressemelding:
– Vi gleder oss over at ansatte i kommuner og fylkeskommuner fikk god lønnsvekst i fjor, sa arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, i pressemeldinga.
TBU-tallene viste en samlet vekst for sektoren på 4,6 prosent, mens prisveksten var 3,1 prosent.
– Lønnsveksten i de store forhandlingsområdene er relativt lik når vi ser det over tid. At det er variasjoner i enkeltår, viser at frontfagsmodellen fungerer slik den skal, som en norm over tid, sa Gangsø.
Han minnet om at kommuneøkonomien fortsatt er stram:
– Jeg ser ikke for meg at kommunesektoren har råd til et oppgjør i år der vi går ut over frontfagsramma, sa Gangsø.
– Ikke like relevante tall
Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS, sier at SSB-tallene viser vekst måned til måned, og at de derfor ikke er like relevante.
– TBU-tallene gir et mye riktigere bilde når man skal sammenligne mellom sektorene. Det stemmer at industrien ligger høyt og kommunesektoren ligger «midt i beitet», sier Eika til Fagbladet.
Også han peker på lokale tillegg som forklaring på hvorfor privat sektor kommer godt ut.
– SSB-tallene viser at lønnsveksten var lavest i helse- og sosialsektoren?
– Disse tallene sier ikke noe om den underliggende veksten for helsesektoren. Vi mener man må se på utviklingen over tid, sier Eika.
Vil løfte unge
Fagforbundet har allerede lagt fram sine hovedkrav i kommuneoppgjøret.
Viktigst er økt kjøpekraft, altså høyere lønn. Men på lista står det også et punkt om at ansiennitet skal beregnes allerede fra det året du fyller 16 år.
I dag begynner du å klatre på lønnsstigen først fra du er 18 år i norske kommuner, og det er dette Fagforbundet ønsker å endre.
Skeibrok sier det er avgjørende med god lønn og gode arbeidsforhold for å beholde og rekruttere flere i kommunal sektor. Å gi unge bedre mulighet for høyere lønn er en del av bildet:
– Det kan gjøre det mer attraktivt for unge å jobbe i kommunen, det er viktig med en tidlig fot innafor sånn at de unge ser hvilken god arbeidsplass dette er, sier Helene Harsvik Skeibrok.
Viktig for å vinne lønnskampen er også arbeidet mot ufrivillig deltid og fortsatt trykk på å holde organisasjonsgraden oppe, altså rekruttere flere medlemmer.
KS har uttalt seg positivt om Fagforbundet-kravet rundt ansiennitet for unge arbeidstakere.
