Dette er hovedkravene i årets lønnsoppgjør
Økt kjøpekraft og lavlønnsprofil er blant de viktigste kravene fra Fagforbundet i årets lønnsoppgjør. I tillegg er det noen nye krav som vil gjøre dette hovedoppgjøret spennende.
Rett før jul vedtok landsstyret i Fagforbundet de overordnede kravene i vårens lønnsoppgjør.
Samtidig ble hovedkravene i lønnsoppgjøret for de kommuneansatte vedtatt.
– Økt lønn for hele laget er det overordnede slagordet. Vi skal sikre medlemmene våre økt kjøpekraft, oppsummerer nestleder Line Tollefsen til Fagbladet.
Hun har ansvar for tariff i den politiske ledelsen i Fagforbundet.
Årets lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det skal forhandles om hele tariffavtalen, ikke bare penger.
Derfor blir også andre krav enn rene kroner og øre en viktig del av forhandlingene.
Se alle krav i faktaboksene.
Vil løfte de lavest lønte
– At økt kjøpekraft og lavlønnsprofil er blant forbundets viktigste krav, kommer neppe som noen overraskelse, sier Magnus Langstrand i Fagforbundets forhandlingsavdeling.
Dette er nemlig krav som alltid har vært sentrale for Fagforbundet.
Prisstigningen de siste årene gjør det særlig viktig å prioritere dem med lav lønn.
– Det er de som tjener minst, som merker dyrtiden mest, sier Langstrand.
Å løfte de lavest lønte er viktig for hele LO i årets lønnsoppgjør, mener Fagforbundet.
– Vårt viktigste verktøy for dette nå er generelle kronetillegg, men også arbeidet rundt ubekvem arbeidstid og nattevakt spiller inn, sier Line Tollefsen.
Derfor vil Fagforbundet i år, som i tidligere oppgjør, kreve et generelt kronetillegg til alle.
Det gjør at lønnsforskjellene mellom dem som tjener lite og dem som tjener mye, ikke øker.
Det er også de som i utgangspunktet tjener minst, som vil merke kronetillegget mest.
Lønnstilleggene må også være høyere enn det man tror blir prisstigningen i 2026. Slik kan kjøpekraften øke.
Høyere startlønn
Mange av Fagforbundets medlemmer jobber i bransjer med lang ansiennitetsstige.
Det vil si at du må jobbe lenge før du når topplønn i bransjen. Samtidig betyr dette at begynnerlønna er lav.
Derfor er det et krav i år at ansatte skal få høyere lønn tidlig i yrkeskarrieren.
– Hvis vi får gjennomslag for dette, håper vi at det skal bidra til at det blir lettere å rekruttere nye medarbeidere i bransjer med disse lange ansiennitetsstigene, sier Magnus Langstrand.
I tillegg ønsker Fagforbundet å få inn i tariffavtalen et veiledertillegg til ansatte som veileder lærlinger.
– Mange har det i dag, men ifølge tilbakemeldingene vi har fått, er det også noen som ikke har, og størrelsen på tilleggene varierer sterkt. Vi mener derfor det vil bidra til å rydde opp ved å få inn et tillegg i de sentrale avtalene, sier han til Fagbladet.
Et velkjent krav i hovedoppgjør er økte ulempetillegg.
Mange av Fagforbundets medlemmer jobber på tidspunkter da andre har fri.
Kompensasjonen for dette har alltid vært viktig i lønnsoppgjørene.
Et krav i år er at tilleggene bør være like for alle arbeidstakere. I tillegg krever forbundet at nattillegget skal gjelde hele vakta.
Ansiennitet fra du er 16 år
For de kommuneansatte er det et nytt krav i år at du kan opparbeide deg ansiennitet på lønnsstigen fra du er 16 år. I dag får du ansiennitet fra du er 18.
I kommunesektoren ønsker også forbundet å styrke det som kalles livsfasepolitikk.
Det vil si å ha ordninger som gjør at ansatte skal orke å stå i full stilling gjennom hele karrieren.
Ifølge kravet, kan dette for eksempel gjøres ved å redusere arbeidstiden i enkelte sektorer.
Forbundet vil også følge landsmøtets formulering om å arbeide for å redusere de negative konsekvensene av vakt på vaktrom.
I praksis betyr dette å jobbe for at de som har slike vakter, skal ha full timelønn også når de hviler på vaktrommet.
Lang prosess
Tariffoppgjørene er en lang prosess som starter om våren et drøy år før selve forhandlingene.
Da sendes et debatthefte ut til medlemmene og så følger medlemsundersøkelse, tariffkonferanser og politisk behandling av innspill og foreslåtte krav.
Fagforbundet er involvert i rundt 90 ulike tariffavtaler.
Tidligere har mange tillitsvalgte i mindre tariffområder følt seg overkjørt og lite sett.
De siste årene har Fagforbundet hatt egne bransjevise tariffkonferanser.
– Dette opplegget har vi fått gode tilbakemeldinger på, og vår erfaring er at det fører til bedre og mer treffsikre krav i disse oppgjørene, sier Magnus Langstrand.
De siste årene har også forbundet gjennomført tariffundersøkelser på medlemsnivå.
– Dette ser også ut til å bli et viktig verktøy siden svarprosenten har vært stigende hvert år, og nå er på et nivå der vi kan føle oss sikre på at svarene vi får, er representative for medlemsmassen, sier Langstrand.
