Dette blir LOs krav til lønnsoppgjøret
Arbeidsfolk må merke på lommeboka at de får bedre råd, sier lederen i Fellesforbundet. Fagforbundet-lederen peker på økte forskjeller.
Helene Skeibrok, lederen av LOs største forbund, krever reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør:
– Samtidig som prisene på mat og andre varer har økt, har vi hatt en svakere lønnsvekst blant annet i kommunal sektor og ved sykehusene. Våre medlemmer med lave lønninger merker dette, sier Skeibrok til Fagbladet.
Startskuddet for årets lønnsforhandlinger går når Fellesforbundet leverer sine krav til Norsk Industri 23. mars.
– Vårt viktigste krav at folks lønninger må opp. Og de må stige mer enn prisene, sier Fellesforbundet-leder Christian Justnes til FriFagbevegelse.
Han minner om at prisene har skutt i været de siste årene.
– På toppen av det har renta vært høy lenge nå, påpeker han.
Lønnsoppgjør
De første forhandlingene – forhandlingene i frontfaget som starter 23. mars – setter en ramme som legger føringer for resten av det organiserte arbeidslivet.
Det som blir rammen i frontfaget, er det du selv bør kunne regne med å få i lønnsøkning.
Her er hovedkravene
Etter det FriFagbevegelse erfarer, vil LOs sekretariat foreslå disse hovedkravene på representantskapsmøtet i Folkets Hus tirsdag:
- Økt kjøpekraft: Det vil si at lønnstillegg må være høyere enn prisutviklingen, ergo at du har bedre råd også når vi trekker fra prisveksten.
- Lavlønnstillegg: De som kommer inn under definisjonen av hva som er lav lønn, skal ha et ekstra lønnsløft. I dag regnes du som lavt lønnet hvis du tjener under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn – det vil si 573.930 kroner.
- Forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger: Det betyr at arbeidsgiver betaler lønn (eller deler av den) i stedet for at den ansatte må vente på Nav før de få pengene sine.
I tillegg varsler LO at det vanskelige spørsmålet om avtalefestet pensjon blir droppet i denne omgang.
Det kan derimot få sitt svar neste år. LO vil legge fram forslag til endret AFP-ordning, slik at dette tas inn i mellomoppgjøret i 2027.
Krever solid lønnsløft
Tirsdag samles LOs representantskap seg for å bli enige om hovedkravene. Forsamlingen pleier ikke å forandre på det som kommer fra sekretariatet.
Utvalget består av LO-ledelsen, forbundslederne i de største forbundene og fagøkonomer.
Det går knakende godt i økonomien generelt og i frontfaget spesielt, ifølge analysene som ligger bak utvalgets konklusjoner om norsk økonomi. Den delen av industrien som møter konkurranse fra utlandet, det vi kaller frontfaget, lever godt på den svake krona.
Med inntekter i utenlandsk valuta skyter overskuddene i været når de veksles inn i norske kroner.
Og lønnsandelen – den delen av bedriftenes inntekter som går med til å betale lønn – stuper.
Derfor varsler LO-familien nå at det også i år må gis solide lønnstillegg.
– Må få større del
– Våre medlemmer må få en større del av overskuddet, sa LO-leder Kine Asper Vistnes til FriFagbevegelse etter at Teknisk beregningsutvalg (TBU) hadde lagt fram sine analyser og prognoser fredag.
TBU mener prisveksten skal ende på 3 prosent i år.
Dermed vil LO kreve at rammen i frontfaget blir større enn dette. Har du en årslønn på 600.000 kroner, vil det gi et lønnstillegg på minst 18.000 kroner.
Vel så viktig for LO er det at lønnsandelen på 74,7 i fjor var historisk lav.
De betyr at de ansatte sitter igjen med mindre av verdiene som skapes i bedriftene. Og at eierne sitter igjen med mye mer.
Lønnsandelen var 1,9 prosentpoeng lavere enn i 2024 – og vesentlig lavere enn gjennomsnittet de siste 20 årene.
Samlet skulle dette borge for et lønnskrav som langt overstiger de 3 prosentene i prisvekst.
Opp mot 27.000 kroner
Ledende prognosemiljøer FriFagbevegelse har snakket med, mener lønnsoppgjøret kommer til å ende godt oppe på 4-tallet også i år.
Med utgangspunkt i en årslønn på 600.000 betyr det et lønnstillegg mellom 24.000 og 27.000 kroner.
Tallene fra TBU bekrefter inntrykket vi får fra tillitsvalgte i bedrifter rundt omkring i landet, sier Justnes.
– Næringslivet generelt og eksportindustrien spesielt tjener gode penger. Og når industrien og næringslivet går godt, da skal vi ha vår rettferdige andel av verdiskapingen, mener han.
Vedtas tirsdag
Hva LO skal kreve av arbeidsgiverne, blir langt på vei avgjort i gruppa som kalles inntektspolitisk utvalg. I fagbevegelsen blir dette omtalt som det viktigste utvalget. Forslagene er deretter vedtatt i LO-sekretariatet, som består av LO-ledelsen og ledelsen i de største forbundene.
Forarbeidet begynte allerede i oktober i fjor. Nå er det opp til LOs representantskap tirsdag. Representantskapet er sammensatt av et stort antall medlemmer fra de ulike fylkene og regionene, samt en mindre gruppe faste medlemmer
Representantskapet er LOs høyeste myndighet i de fire årene mellom hver kongress. Det vedtar formen for tariffoppgjør og LOs tariffkrav.
Ikke tallfestet
LO pleier aldri å tallfeste lønnskravet i forkant av forhandlingene.
Formuleringen «økt kjøpekraft» betyr strengt tatt bare at den prosentvise lønnsveksten skal være større enn den anslåtte prisveksten.
Men formuleringen har de siste årene rommet en lønnsvekst som har vært merkbar for lønnstakerne.
I 2024 og 2025 innebar det henholdsvis 2,4 og 1,9 prosent reallønnsvekst.
TBU-leder Geir Axelsen poengterte dessuten at det i de åtte foregående årene – fra 2015 til 2024 – i praksis ikke var reallønnsvekst her i landet. Det er med på å danne en viktig ramme for årets forhandlinger.
