Ny rapport:
Ansatte i hjemmetjenesten gjør for mye for brukerne
Folk som trenger hjelp, er som regel i stand til å gjøre en del daglige oppgaver selv. Men ofte overtar de ansatte. Ikke alle skriver avviksmelding når de gjør slike feil.
Den hyppigst rapporterte feilen i helsesektoren er at en ansatt overtar aktiviteter som tjenestemottakeren kan og skal gjøre selv.
Langt over halvparten av ansatte i helse- og omsorgssektoren (64 prosent) sier at det skjer ofte eller av og til, ifølge en ny rapport fra Senter fra omsorgsforskning (SOF).
– Da mister pasienten muligheten til å bevare funksjon og selvstendighet, sier Rose Mari Olsen til Fagbladet.
Hun er professor ved SOF og har ledet et forskningsprosjekt om blant annet utelatte oppgaver i hjemmetjenesten.
Prosjektet omfattet både en spørreundersøkelse om utelatte oppgaver i hjemmetjenesten og en serie intervjuer med ledere og ansatte i både sykehjem og hjemmetjenester.
Litt over halvparten (51prosent) av de ansatte rapporterer at de ikke alltid legger til rette for at pasientene kan delta i sosiale aktiviteter og oppleve fellesskap.
Like mange mener at tiltaksplanene for den enkelte ikke blir oppdatert ofte nok.
Dette glemmes ikke
Rose Mari Olsen sier at mange oppgaver knyttet til fysiske behov sjelden eller aldri blir utelatt.
Det er for eksempel svært sjelden at en pasient blir liggende eller sittende i urin og avføring. Bare to prosent sier at det forekommer.
Ansatte sørger også nesten alltid for at en sulten pasient får i seg mat og drikke.
Ansatte med helsefaglig utdanning rapporterte i snitt flere utelatte oppgaver enn ansatte som uten relevant utdanning.
En mulig tolkning er ifølge Olsen at ansatte med mer utdanning er mer bevisste om oppgaver som ikke blir utført.
Avvik: Ulik praksis
Den andre hoveddelen av SOF-rapporten handler om rapportering og håndtering av avvik i sykehjem og hjemmetjenester. Undersøkelsen viser at både ledere og ansatte er usikre på hva som skal meldes som avvik. Derfor varierer det hva og hvor mye som blir registrert.
Ansatte sier at de oftest rapporterer avvik på legemiddelrelaterte hendelser og fall. De er mer usikre på om utelatte helse- og omsorgstjenester skal meldes som avvik. Dermed blir dette håndtert ulikt.
Negativt ladet
Deltakerne i undersøkelsen oppgir flere grunner til at ikke avvik blir meldt. En sier det slik:
«Avvik for oss – for meg i hvert fall, og for mange kollegaer – er et veldig negativt ladet ord.»
Begrepet kan derfor, ifølge rapporten, innebære ubehag ved å melde avvik på hendelser som involverer kolleger.
Flere opplever det som en moralsk utfordring. Dilemmaet er om de skal beskytte en kollega og ivareta det kollegiale fellesskapet eller oppfylle plikten til å melde fra om svikt i tjenesten.
Stjeler verdifull tid
Dessuten tar det tid å melde avvik. Det er tidkrevende både for pleiere å skrive meldinger, og for lederne som skal sørge for oppfølginga.
En ansatt på et sykehjem forklarer:
«Jeg skrev avvik på det i forrige uke, så da hopper jeg over denne uka … Om du skriver bare for å skrive og lage en statistikk, da er det en tidstyv. Du føler at du har viktigere ting å gjøre enn å skrive det samme som du skrev i går eller i forrige uke.»
For vanskelig
Lederne mener meldesystemet som brukes i de fleste kommuner, fungerer.
Mange ansatte opplever derimot at systemet er utfordrende å bruke selv etter opplæring.
En sykehjemansatt forteller:
«Compilo er for komplisert. Det må bli enklere. Jeg vet jo også om noen som har prøvd å gå inn, og så bare ser de på alt dette, og det er bare «nei, jeg orker ikke».»
Ikke alle tror ting blir bedre av å melde avvik. Mens noen ansatte ofte skriver avvik, er det andre som aldri gjør det.
En grunn kan være slik en ansatt i hjemmetjenesten sier:
«Vi skriver jo avviksmelding, men så hører vi ikke noe. Her hos oss tar vi jo aldri opp noe avvik.»
Alle kommuner har ansvar for å ha oversikt over avvik som sier noe om hvorvidt de innfrir kravene i lovene om helse og omsorg.
Kommunen har også plikt til å gjennomgå avvik for at feil ikke skal gjentas.
