Forsker: Slik får vi ned sykefraværet
Særlig ett grep vil bidra til lavere sykefravær og flere ansatte, ifølge forsker Solveig Osborg Ose.
– Jeg foreslår at vi starter med å betale pleie- og omsorgspersonell for jobben de faktisk gjør.
Det sier seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef. Hun har forsket mye på arbeidslivet og sykefravær.
– Jeg er lei av politikere som syter og klager over at sykefraværet er så høyt, uten å prøve å forstå årsaken til at noen yrkesgrupper har høyt sykefravær.
– Sykefraværet må ned
Det høye sykefraværet i Norge har vært en verkebyll som politikerne har snakket om og prøvd å finne løsninger på i årevis.
For eksempel gjennom å bruke mer gradert sykemelding, kutte i sykelønna eller la en annen lege vurdere sykmeldinger.
Til tross for flere forsøk, er sykefraværet stabilt høyt. Største delen av sykefraværet er i helse og omsorgssektoren, viser tall fra SSB.
– Bemanningen er for lav mange steder, og dette gir for stor arbeidsbelastning på de som er der. Sykefraværet er høyt og det er vanskelig å rekruttere fordi det er for stor belastning, og for dårlig lønn, sier Ose.
Høyere lønn, flere ansatte
Ved å redusere belastningen, vil man også få ned sykefraværet, mener Ose. Men for å gjøre dette, trengs det flere folk.
– For å rekruttere flere, så må du gjøre arbeidsbetingelsene bedre. Det vil si mindre belastning og høyere lønn.
Alt henger sammen med alt, mener hun. Høyere lønn, øker rekrutteringen. Det vil gi flere ansatte og til slutt gir lavere belastning.
– For å konkurrere med andre jobber, så må vi betale de bedre. Jeg syns vi betaler altfor dårlig for disse jobbene som er så viktig.
Ifølge Helsepersonellplanen til regjeringen vil vi mangle rundt 42.000 årsverk i helse og omsorgstjenestene i 2040.
Kroppsvæsketillegg
– Det vi trenger mest folk til, er pleie- og omsorgsoppgavene i kommunene. Det er hjemmetjenesten og det er sykehjem, sier Ose.
Det er de som jobber tett med pasientene og brukerne og som må få kraftig lønnsøkning. Ikke de som sitter på kontor og jobber i administrasjonen, mener hun.
Hun foreslår derfor et ekstra tillegg for de som jobber med folk.
– Vi kan kalle det et kroppsvæsketillegg som gis til alle som jobber med å håndtere avføring eller oppkast fra mennesker.
Dette mener hun også bør gjelde de som for eksempel jobber i barnehage.
– De jobber også med folk, og skifter bleie og driver med kroppsvæske på samme måte som de som jobber med pleie av eldre som ikke kan ta vare på seg selv.
Etterspørsel styrer lønn
Men det er en hump i veien for et slikt kraftig lønnshopp. Frontfagsmodellen.
Ose mener at de som taper mest på frontfagsmodellen, er arbeidstakere som er etterspurt, men som likevel ikke får høyere lønn.
– I dagens arbeidsmarked er de høyeste lønningene der de store pengene finnes. I finansnæringene og i olje og gassproduksjon. Dette på tross av at vi som samfunn nå og framover har aller mest bruk for flere ansatte i pleie- og omsorgsyrkene.
Hun vil ikke fjerne modellen, men mener yrkesgruppen hun peker på, burde få et reelt løft utenom ordinære lønnsforhandlinger.
– På den måten havner nok arbeidskraft der vi har behov for den.
Holden: – Det blir vanskelig
Professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo Steinar Holden, har ledet flere utvalg om frontfagsmodellen og regnes som en av landets fremste eksperter på temaet.
– Et ekstra lønnsløft utenom ordinære lønnsforhandlingene tror jeg vil være mer krevende for modellen. Men også da vil dette avhenge av om det bygger på grundige vurderinger, og hvordan dette oppfattes av andre parter.
Knapphet på arbeidskraft må først og fremst håndteres innenfor frontfagsmodellen, mener han.
Det kan være ved bruk av virkemidler som utdanning, organisering av arbeid, eller fordeling av oppgaver mellom ulike stillingskategorier.
– Men dersom dette ikke er tilstrekkelig, og knapphet på arbeidskraft hemmer tjenestene, så er det også mulig å gjøre noe med lønna, legger han til.
Hvis arbeidsgiverne innen helse- og omsorg vurderer at det nødvendig med høyere lønnsvekst for noen yrkesgrupper, så har de mulighet til å gjøre noe med det i lønnsoppgjørene, mener han.
