Regjeringen vil fjerne omstridt yrkesskade-krav

Forslag til endringer i lov om yrkesskade ble presentert torsdag. De vesentlige endringene er:

• Kravet om at skaden må ha oppstått på grunn av noe uventet eller etter en belastning som ikke er vanlig i yrket, blir fjernet.
• Bevisbyrden snus. Dersom motparten ikke er enig i at skaden skyldes jobben, er det motparten som må bevise det.

Nav sa nei. Slik fikk brannkonstabel Lise hjelp etter jobbskaden

Målet er at endringene skal tre i kraft 1. januar 2027. Det omtales av regjeringen som de mest omfattende endringene for yrkesskadedekningen på 30 år.

Tryggere på jobb

Ingunn Reistad Jacobsen er leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet. Seksjonen organiserer blant annet brann- og redningsarbeidere, som har all grunn til å juble i dag.

– Regjeringen har samarbeidet og lyttet til oss. Det er jeg veldig glad for, sier Reistad Jacobsen.

De siste årene har flere brann- og redningsansatte møtt veggen i rettsapparatet etter å ha pådratt seg skade på jobb. Nå kan det være historie.

Kravet om uventet hendelse eller uvanlig belastning, har stoppet erstatningskrav fra ansatte i risikoyrker, blant annet i brann- og redning.

– Det har vi opplevd som en stor urettferdighet. Det har gjort at jo høyere risiko det har vært i et yrke, jo dårligere har de ansatte vært vernet. Med denne lovendringen skal ansatte vite at samfunnet tar seg av dem dersom de skader seg på jobb – selv om det er høy risiko i yrket, sier Jacobsen.

Politikerne tok ballen

Senest i januar i år ble saken til brannkonstabel Trym Riseth Hansen i Oslo avvist av Høyesterett.

Riseth Hansen hadde pådratt seg alvorlig skulderskade etter pålagt trening på jobb, men retten avslo yrkesskadedekning.

– Nå er det opp til politikerne, sa forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby etter at dommen var falt og Høyesterett hadde avvist anke.

Skadet på trening: Nå er brannkonstabel Tryms sak avvist av Høyesterett

Nå har altså politikerne lyttet.

– Dobbeltseier

Fagforbundet har vært nær målstreken både i rettsapparatet og i politisk behandling flere ganger, men uten å komme i mål. 

For ansatte i risikoyrker som brann og redning, har det stor betydning. Flere har fått avslått at skader er yrkesskade, etter å ha skadet seg ved belastninger eller hendelser som retten har ment at må påregnes i yrket.

– Det er en dobbeltseier for brann og redning, men også for kvinnedominerte yrker med belastninger ved tunge løft, sier Reistad Jacobsen.

– Regelverket skal beskytte

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng beskriver det slik til E24: – Er du sykepleier og pådrar deg prolaps når du løfter en pasient, blir du nå omfattet av ordningen.

Stenseng om kritikk fra LO: – De tar feil

– Vi ønsker ikke at folk i risikofylte yrker skal ha vanskeligere for å få erstatning enn andre. Når skader eller sykdom skyldes jobben, skal regelverket gi god beskyttelse og sikre rett til erstatning, sier Stenseng i en pressemelding.

Dyrere for arbeidsgivere

Det er anslått at antall erstatninger for yrkesskade kan øke med 20 til 30 prosent og premien på pliktig yrkesskadeforsikring med 10 til 20 prosent.

– Dette er utgifter som kan begrenses ved å satse på skadeforebygging på arbeidsplassen, sier Stenseng til E24.

Derfor er både ansatte og arbeidsgivere opprørte etter Trym-dommen

Ap-stortingsrepresentant Agnes Nærland Viljugrein får ansvaret for å lose saken gjennom Stortinget. På Facebook takker hun Fagforbundet for innsatsen i saken.

– De har løfta inn mange, viktige innspill om hvordan dette bør formuleres for å være tilstrekkelig, og jeg er veldig takknemlig for at det har vært så tett samarbeid om å få dette så bra til slutt.