Ny forskning: Ansatte mener de blir mindre utmatta av å gå lange vakter
Forskere har spurt 6000 helsearbeidere om bruk av langvakter. Gunn Nypen har gode erfaringer med 12,5-timers vakter i helgene.
Publisert
Under Arendalsuka presenterte forskere fra Oslomet ny forskning, som viser at helsearbeidere som går langvakter, rapporterer å være …
… mer fornøyde med arbeidstidsløsningen sin,
… mindre utmatta,
… og de sier de har færre intensjoner om å slutte.
Trenger nok pauser
Helsefagarbeider Gunn Nypen har jobba både lange og korte vakter i løpet av sine over 25 år i bo- og aktivitetstilbudet i Trondheim.
Lenge jobba hun 12,5 timers-vakter hver sjette helg, i kombinasjon med «vanlige» vakter i ukedagene.
– For meg personlig var det veldig bra. Men vi er et sted med rolige brukere, så dette kan variere. Det viktige er nok pauser og frivillighet, sier Nypen, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet.
Hun forteller om hyppige endringer i turnuser som følge av opp- og nedbemanning i en kommune som snur på krona for å holde budsjetter.
– I år jobber vi vanlige vakter, noe som betyr helgejobbing hver tredje helg. Til neste år håper jeg vi går tilbake til langvaktene, så det blir mindre arbeid i helgene, sier Nypen.
På boliger, altså slike steder som Nypen jobber, finner forskerne særlig positive resultater for langvakter. Det «beste» er når man kun bruker lange vakter, altså at man jobber tre dager à 12,5 timer – så har man fire dager fri.
– Det er absolutt noe jeg personlig kunne tenke meg, sier Nypen.
Langvakter kommet for å bli
Oslomet har altså spurt 6000 ansatte i helse og omsorg. Ansatte som kun går langvakter, opplever også at kvaliteten i arbeidet som gjøres, er bedre enn hva andre ansatte opplever.
Forsker Vilde Hoff Bernstrøm slår fast at bruken av langvakter har eksplodert de siste årene.
– Og vi ser ingen tegn til at veksten stopper. Så uansett om man er for eller imot langvakter, er det viktig å finne ut hvordan man kan gjøre det på best mulig måte, sa Bernstrøm under en debatt i Arendalsuka onsdag.
Tidligere forskning har nemlig vist en del negative konsekvenser, som utmattelse, økt risiko for hjerte- og karsykdommer og økt risiko for å gjøre feil på jobb.
– Nyere forskning viser mer blandede funn. Blant annet ser vi at langvakter fører til mer bruk av heltid i norske kommuner, sier Bernstrøm.
Nestleder Line Tollefsen i Fagforbundet er glad for akkurat dette funnet:
– Det var interessant å se virkninger på lavere turnover og flere heltidsstillinger. Dette er viktig for Fagforbundet. Samtidig så viser jo forskning at langturnus ikke automatisk gir mer heltid, det er mange andre ting som må være på plass, sier Tollefsen.
Fagforbundet har interne undersøkelser der 51 prosent av deres medlemmer svarer at de kan jobbe lange vakter hvis de får kortere ukentlig arbeidstid. Hele 31 prosent sier også at de ikke vil jobbe langvakter.
– Så det er komplekst, sa Tollefsen under debatten i Arendal.
Enhetsleder Urd Berntsen i Arendal kommune trakk fram den nye, sentrale særavtalen om langvakter som god hjelp i sitt arbeid. Hun ville utfordre fagforeningene på én ting: Frivillighet.
– Vi skal ivareta de som ikke vil jobber langvakter, men det betyr kanskje at de ikke kan jobbe akkurat der hvor de ønsker å jobbe. Det avgjørende må være hvor det passer med langvakter, sa Berntsen under debatten.
Advarer mot risikoer
Kai Øivind Brenden, nestleder i Sykepleierforbundet, advarte mot at man ikke vet nok om konsekvenser på lang sikt.
– Vi vet veldig lite om langtidseffekter av økt bruk av langvakter. Vi ser jo at langvakter fort blir den nye normen nå, men historisk sett er ikke dette noe nytt. Vi kjempet for å få normale arbeidsdager for våre medlemmer, og nå går vi tilbake igjen, sa Brenden.
Både han og Tollefsen understreket viktigheten av frivillighet, pauser, lokal medbestemmelse og god grunnbemanning flere ganger. Også Marit Solheim, nestleder i Delta, er enig i at langvakter ikke passer for alle:
– Men resultatene fra forskningen stemmer godt overens med det våre medlemmer og tillitsvalgte har sagt i lang tid, sa Solheim.
Debatten var arrangert av Delta, Sykepleierforbundet og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet.
