Trine (46) byttet til langvakter: – Det er tungt, men jeg trives godt

Under Arendalsuka ble ny forskning på langvakter presentert.

Det er fortsatt litt uklart hvordan helsa påvirkes, men én ting er tydelig: Bruken av langvakter har eksplodert i Kommune-Norge.

• Trine Sundstøl (46) har gått over til lange vakter i helgene. Hun trives veldig godt med det, men hun ville ikke gjort det før.
• Anita Strøm (59) har jobba langvakter på omsorgsbolig i alle år, og hun ser hvor bra det er for tjenestemottakeren.
• Brit Tove Støylen (65) har jobba 48 år innen kommunal helse og omsorg. Hun er positivt innstilt til langvakter, hvis det blir aktuelt.

Trine Sundstøl jobber på sykehjem i Kristiansand. For noen år siden gikk hun over til å jobbe langvakter: 12,5 timer og «bare» hver fjerde helg.

– Jeg er veldig fornøyd, særlig med mindre helgejobb. Jeg bruker en del tid på å kjøre til jobb, så når jeg først er der, er det fint å kjenne en ro. Slik turnus gagner også beboerne, sier Trine.

Hun hadde likevel ikke ønsket seg en slik turnus da hun var småbarnsmor.

– Tenker du det er mer eller mindre sannsynlig at du går på «en smell» nå med langvakter enn før, da du jobbet vanlig?

– Jeg tror det er ganske likt. Det er tungt, men jeg trives godt. Man må ha helse til å jobbe lange vakter. Og arbeidsgiver må være villig til å la folk gå tilbake i gammel turnus når det trengs, sier Trine.

Kirsti (58) jobbet seg syk. Så fikk hun sparken

Som plasstillitsvalgt gjennom ti år har hun vært med på å utforme dagens langvakter. Partene lokalt har blitt enige om en del kriterier for å få «lov» til å gå langvakter: At du har lite fravær og en høy stillingsprosent, over 75 prosent.

– Hvis det går ut over helsa og du kanskje ikke helt ser det selv, så blir det dialog med arbeidsgiver, ansatt og tillitsvalgt, sier Trine.

Alle på langvakt

I Farsund, der Anita Strøm jobber på omsorgsbolig, har de ikke slike kriterier.

– Hos oss går alle langvakter, også helgevikarer, forklarer Anita.

I en bolig med én-til-én-omsorg gir det god ro for tjenestemottakeren.

– Flere og flere unge vil ha langvakter, ifølge arbeidsgiversiden?

– Unge folk uten barn, kanskje. Men i det øyeblikket de får barn, ønsker mange ikke at det skal gå flere døgn uten at de ser barna. Jeg mener også at dette ikke fungerer for alle eller på alle arbeidsplasser, sier Anita.

Snart 50 år på jobb

Hjelpepleier Brit Tove Støylen (65) har altså jobba hele 48 år innen helse i Åmli kommune.

– Jeg jobber ikke langvakt, men det har vært snakk om å prøve det ut. I så fall er jeg positivt innstilt til å se hva det innebærer, hvis det blir mindre helg, sier Brit Tove.

De tre damene fra de tre sørlandskommunene, hørte sammen på debatten om langvakter under Arendalsuka.

– Det er spennende å høre argumenter for og imot – for det finnes jo begge deler. Men det aller viktigste er at man trives på jobb, med brukerne og kollegene, sier Brit Tove.

– Er du mer eller mindre positiv etter å ha hørt forskerne?

– Jeg er positiv, men jeg er for eksempel helt imot langvakter i kombinasjon med korte vakter. Jeg mener også det alltid må være på frivillig basis og i god dialog med arbeidsgiver, sier Brit Tove.

Gnisninger?

Eksplosjon av langvakter i norske kommuner: – Ikke bare tut og kjør

Under debatten kom det opp gnisninger mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakerne – og også mellom ulike forbund – som har ulikt syn på lange vakter.

Arbeidsgiverne mener deler av fagbevegelsen «setter seg på bakbeina», og pilen pekte fort på Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Noen synes vi er gammeldagse fordi vi holder litt igjen her, men det handler om vår oppgave med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, har Mette Nord svart på den kritikken.

Også NSF, ved nestlederen der, forsvarte deres linje under debatten, men han understreket samtidig at det også inngås hundrevis av avtaler om langvakter, noe tallene fra AFI også viser.

Best når alle går langvakt

Forskerne viser at de mest positive effektene av langvakter får man når alle på arbeidsplassen har det. Dermed kan man stille spørsmålet: Hva skjer med frivilligheten når presset øker på den eller de få som ikke vil?

– Da er det plutselig ikke så frivillig lenger, sier Anita Strøm.

Alle tre er enige med Mette Nord, som advarer mot «tut og kjør» med langvakter.

Sentral avtale?

Det har vært forhandlet mellom KS og blant andre Fagforbundet om en sentral særavtale om langvakter. KS ivrer veldig for dette, og senest under Arendalsuka tok KS-direktør Tor Arne Gangsø opp dette i debatt med Nord.

– Vi ser at det foregår mange vanskelige diskusjoner lokalt, som vi vil rydde i, uten å frata de lokale fagforeningene makt. Jeg er overrasket over at de sentrale partene ikke vil få til en sentral avtale, sa Gangsø.

– Jeg vil utfordre fagbevegelsen til å være med på en diskusjon der vi kan skape mer fleksibilitet i arbeidslivet, sa Gangsø.

Ønsker dagens ordning

Hva mener så de tre sørlandsdamene? Trengs det en sentral særavtale?

Alle de tre har fått slike saker på bordet som plasstillitsvalgte.

– På en måte hadde det vært enklere med en sentral avtale, men samtidig: De kjenner ikke min arbeidsplass. Det gjør jeg og verneombudene, som er med på dette. De tar seg av risikovurdering og forsvarlighet med det å jobbe lange vakter, sier Anita Strøm.

– Så dagens avtaleverk er godt nok?

– Ja, sier Anita, og de to andre nikker.