Evelyn (32) betalte 40.000 kroner for ekstrahjelp ved fødselen. – Burde være en selvfølge
Camilla Rye er utdanna sykepleier, men arbeider som doula og tilbyr en omsorg helsevesenet ikke har tid til. Klient Evelyn Hilleren Berger mener staten burde tatt regninga.
For doula Camilla Rye er målet å tilby det hun kaller persontilpasset emosjonell, praktisk og informativ støtte til den grad fødekvinnen ønsker, under hele eller deler av forløpet.
Evelyn Hilleren Berger (32) er en av de kvinnene som har kjent behov for nettopp det.
Da hun og mannen Eirik (39) ventet sitt andre barn, engasjerte de derfor Camilla som doula.
– Vi ønsket en tilstedeværende støttespiller, sier hun.
Aleine hjemme
Evelyn viser til den berømte landsbyen som tar imot den nybakte mammaen når hun beskriver dagens situasjon for barselkvinner.
– Når far går tilbake til jobb, er mor mye aleine med den nyfødte, sier hun.
Både naboer, venner og familie er jo stort sett på jobb.
– Da er det avgjørende å ha annen form for hjelp og emosjonell og praktisk støtte.
Evelyn og mannen hennes syns Camillas tilstedeværelse var vel verdt prisen på 40.000 kroner.
– Samlebånd
Doula Camilla Rye (37) er også utdannet sykepleier, og tar for tida en mastergrad i International Community Health ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Mange av kvinnene som ber om hennes tjenester, bærer på vanskelige opplevelser fra fødselsomsorgen, sier Camilla.
– Noen beskriver sykehusene som samlebånd, sier hun.
Jordmødre er superhelter. Men det mangler en vilje og handlekraft blant myndigheter i politikken og helseforetakene til å ta problemene i fødselsomsorgen på alvor og å gjøre noe med dem.
Doulaen jobber i et rom mellom fødekvinners behov og tilbudet fra det offentlige, men aldri i stedet for helsepersonell.
– Vi er til stede for mor gjennom svangerskap, fødsel og mens hun barsler, sier Camilla.
Hun er helt klar på at jordmødre og annet helsepersonell gjør så godt de kan innenfor rammene og ressursene systemet gir.
– Jordmødre er superhelter. Men det mangler en vilje og handlekraft blant myndigheter i politikken og helseforetakene til å ta problemene i fødselsomsorgen på alvor og å gjøre noe med dem, sier hun.
Mer medisin
Ferske tall fra Medisinsk fødselsregister viser at antall igangsatte fødsler har økt fra 15,6 prosent i 1994 til over 30 prosent i 2025. Ved noen sykehus ligger bruk av epidural som smertelindring på nesten 60 prosent. Camilla viser til Verdens helseorganisasjon (WHO) når hun peker på en uheldig utvikling.
– Medikalisering av fødsler øker, samtidig som ressursene ofte ikke strekker til for å gi mellommenneskelig og kontinuerlig støtte, sier hun.
Effektive tiltak uten medisin
Doulaen viser til forskning også når hun hevder at det kan være god smertelindring i fysisk omsorg, tilstedeværelse og andre ikke-medikamentelle tiltak, som bevegelse og varmt vann, samtidig som kontinuerlig støtte kan gi økt trygghet hos den fødende.
– Opplevelse av trygghet kan påvirke mors nervesystem og hormonproduksjon på en positiv måte som fremmer fødselen, sier hun.
Den viktige opplevelsen
Kvinners fødselsopplevelser er tema for Camillas masterprosjekt.
– Fødselsopplevelsen er viktig for kvinners mentale helse, i barseltiden og på lang sikt, sier hun.
Den engasjerte sykepleieren betegner det som kritikkverdig at kvinner globalt er systematisk underrepresentert i forskning og i budsjetter. Hun er også kritisk til at vi får stadig færre fødestuer og -avdelinger, at reiseveien blir lengre for mange kvinner samtidig som det er underbemanning flere steder.
– Det er totalt fjernt for meg, både i et humant og samfunnsøkonomisk perspektiv, at ikke vi investerer mer i god fødselsomsorg.
Uker i beredskap
I løpet av de nesten ti åra som doula har Camilla vært en støttespiller på fødsel for nærmere 50 familier, ofte gjennom hele svangerskapet, fødselen og barselperioden. De aller fleste fødslene har vært på sykehus. Ved hjemmefødsler er bestandig jordmor til stede.
Hun inngår alltid en avtale om en beredskapsperiode på tre–fire uker rundt termin. Da er hun tilgjengelig hele døgnet.
– For å unngå samtidskonflikter, er jeg på vakt for kun én kvinne i denne perioden, sier hun.
Etter fødselen stiller doulaen opp slik at mor, i en periode da den nyfødte gjerne tar all oppmerksomhet, også kan ta vare på seg selv.
– Jeg tilbyr omsorg. Ofte er det ammehjelp, nyfødtstell, praktisk avlastning og en god samtale, sier hun.
Ny åpenhet om kvinnehelse
Evelyn sier smerte og vanskeligheter knytta til svangerskap, fødsel og barsel hittil er blitt dyssa ned fordi det var kvinneproblemer.
– Overveldende kvalme i graviditet er for eksempel ikke noe nytt. Det som er nytt, er at vi snakker mer åpent om hvor ekstremt hemmende og krevende det faktisk kan være.
Etter to svangerskap og fødsler er hun glad for at vi er blitt mer åpne om denne sårbare perioden i kvinners liv.
Kort liggetid
– Men politikken tillater ikke fødselsomsorgen å tilby kontinuitet og omsorg på det nivået forskningen viser at mor og barn har best av, sier Evelyn.
Som eksempel nevner hun den korte liggetida kvinnen er tildelt etter en fødsel.
– Amming for eksempel er jo langt fra stabilisert etter to døgn. Men når man blir sendt hjem, er tilgangen på ammeveiledning en helt annen, sier hun.
Hjelp basert på behov
Tobarnsmoren og doulaen deler drømmen om en behovsbasert fødselsomsorg.
– Behovene hos hver enkelt må være avgjørende for hvilken hjelp som gis, sier Evelyn.
Hun mener det er naturstridig at ett menneske skal klare å ta vare på et nyfødt barn og seg selv som barselkvinne.
Ulike behov
– Noen skammer seg over at de kjenner behov for mer hjelp. Men ingen barselkvinne, eller baby, er like. Derfor må vi akseptere at behovene for omsorg og støtte også varierer, sier hun.
Så lenge barselomsorgen ikke passer alle, heller ikke Evelyn, er hun glad for at det fins doulaer.
– Norsk helsevesen ligger på verdenstoppen når det gjelder overlevelse, men omsorg og kontinuitet er mangelfullt, sier hun.
