Forsker: Nattarbeid innebærer en økt helserisiko
Mange som jobber i helsevesenet synes det er praktisk med lange og tette nattevakter. Da får de mer sammenhengende fri. Men har de tenkt på de langsiktige konsekvensene?
Ifølge forskningen øker risikoen jo flere netter du jobber. Enkeltstudier har vist økt risiko hvis du jobber mer enn 30 nattvakter i løpet av et år, eller når du jobber seks netter eller mer på rad i mer enn fem år.
Hjerte og kar-sykdommer og kreft
Det har lenge vært kjent at forskningen viser økt hyppighet av hjerte- og karsykdommer hos de som jobber jevnlig om natta over en lang periode.
Det er også påvist større hyppighet av kreft, spesielt brystkreft hos kvinner.
En fersk og omfattende kunnskapsoppsummering der resultatene fra 81 studier med totalt flere hundre tusen deltakere viser at folk som jobber om natta har høyere nivå av såkalte betennelsesmarkører, noe som tyder på at de går rundt med en form for betennelse i kroppen uten at de er klar over det.
Den viser også at nivået av det «gode» kolesterolet i kroppen synker, og at blodårene eldes raskere hos nattarbeidere, noe som kan føre til åreforkalkninger og blodpropp.
Dagfinn Matre er fagsjef for arbeidstidsforskning ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami.
Han mener det er viktig å være klar over konsekvensene over den økte helserisikoen som nattarbeid medfører, særlig i en tid der mange ansatte og arbeidsgivere ønsker mer fleksibilitet og mulighet for å jobbe lange nattvakter i en komprimert periode for å kunne ha mer sammenhengende fri mellom arbeidsperiodene.
Totalbelastning
– Vår oppgave er å se på konsekvensene av nattevakter, vaktenes lengde og pauser mellom vaktene, og gi råd om hvordan dette kan påvirke de ansattes helse. Så må arbeidsgivere og de ansattes organisasjoner tenke gjennom våre generelle råd og gjøre sine informerte valg basert på dem, sier han.
Matre er også rask til å påpeke at helserisikoene de kjenner til ved nattarbeid er mindre enn ved for eksempel røyking og overvekt.
Han mener det er viktig å understreke dette for å sette risikoen i et perspektiv.
– Samtidig er det ikke utenkelig at noen av disse faktorene henger sammen, det vil si at folk som jobber natt kan få vaner som innebærer raske karbohydrater og litt for mye sjokolade for å holde blodsukkeret oppe når du er sliten og trøtt, og at du blir inaktiv på dagtid som en følge av at du jobber om natta, sier Matre.
– Da er det kanskje ikke bare nattarbeidet, men summen av konsekvensene som arbeidet fører med seg, som gir en økt helserisiko, legger han til.
Viktig å følge med på helsa
Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver tilby jevnlige helsekontroller til ansatte som jobber om natta.
– Spesielt for de som har en jobb som over tid kan medføre en helserisiko, er det viktig å følge med på egen helse. Derfor er det viktig å be om helsekontroller hvis dette ikke er en rutine der du jobber, og at de tillitsvalgte følger opp slik at deres medlemmer får jevnlige helsekontroller, sier Matre.
Han sier alle må være oppmerksom på faresignaler som at blodtrykket øker, at blodsukkernivåene stiger og at din BMI (forholdet mellom høyde og vekt) holder seg stabilt.
– Dårlig søvn er også et faresignal som må tas alvorlig, sier Matre.
Dette kan redusere risikoen
Hvilke tiltak kan redusere risikoen for helseproblemer?
Matre trekker fram lengden på vaktene og pausen mellom dem som en tilrettelegging som bør være overkommelig å få til.
– En internasjonal anbefaling er nattevakter på maks ni timer, sier han.
Hvis det er mulig mener han at en kort høneblund i løpet av vakta også vil redusere risikoen for sykdom og lidelser.
– Den må ikke være for lang, for eksempel 20 minutter, for å unngå at du sover for dypt, sier han.
Restitusjon mellom vaktene er også viktig.
– Husk at du skal ha tid til å komme hjem, roe deg ned og kanskje spise litt, og så ha tid nok igjen til å sove i tilstrekkelig mange timer. Arbeidsmiljøloven sier minst elleve timer mens forskningen antyder at flere timer kan være nødvendig, sier Matre.
Nasjonalt arbeidstidsregister
Stami arbeider nå med et nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID) som skal gi bedre kunnskapsgrunnlag til å forstå sammenhengen mellom arbeidstidsordninger og helse og sikkerhet for arbeidstakerne.
De holder på å rekruttere bedrifter og virksomheter for å få et så bredt grunnlag som mulig. Utvikling av slik kunnskap krever detaljert informasjon om arbeidstid og relevante utfall, noe den enkelte arbeidsgiver ikke kan fremskaffe alene.
– Ved hjelp av dette registeret får vi mer presise data og det vil gjøre det lettere å se arbeidstid, vaktordninger, turnuser og liknende i sammenheng med for eksempel sykefravær og helserisiko hos de ansatte, sier Dagfinn Matre.
Du kan lese mer om A-TID her:
