Fastlegene om KI-bruk: – Frigir tid til pasientene
I en brukerundersøkelse svarer 56 prosent av de spurte fastlegene at de bruker kunstig intelligens. – KI har kommet som en virvelvind inn over norske legekontor, sier Hans-Christian Myklestul i Allmennlegeforeningen.
– Vi heier på alle framskritt som gir bedre og mer effektiv pasientbehandling. Samtidig må vi ta vare på taushetsplikten og forsikre oss om at vi ikke gir dårlige medisinske råd, sier leder av Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul, til Fagbladet.
Litt over halvparten av fastlegene som ble spurt om KI-bruk i Felleskatalogens brukerundersøkelse, svarte at de hadde brukt det til å innhente informasjon om legemidler de siste 14 dagene.
37 prosent av dem svarte at de hadde brukt ChatGPT, mens 15 prosent hadde brukt Googles Gemini.
Frigir tid
Tallene overrasker ikke Myklestul i Allmennlegeforeningen.
– KI har kommet som en virvelvind inn over norske legekontor. Det er blitt svært mye brukt i allmennlegepraksisen de siste årene. Alt fra ChatGPT til tilpassede løsninger, sier han.
I tillegg til søk har mange tatt i bruk ulike KI-verktøy for å transkribere journalføringen.
– Som allmennleger skal vi forholde oss til alle sykdommer, skader, funksjonsvariasjoner, aldre, kjønn og kombinasjoner av disse. Det gjør at vi har behov for å sjekke ulike opplysninger for å kunne gi individuelt tilpassede råd. KI kan behandle store mengder tekstlig informasjon på kort tid. Det kan hjelpe oss med å gi pasientene bedre råd raskere, sier han.
Samtidig er det helt sentralt å lese informasjonen leger gir til pasientene kritisk, sier han.
– Vi skal gi gode og faglig forsvarlige råd. Det ligger til jobben vår. Vi må kvalitetssikre informasjonen. KI fungerer som et støtteverktøy som kan gjøre arbeidshverdagen enklere, og frigir tid til pasientbehandling. Det kommer også pasientene til gode.
Kritiske
Selv som mange fastleger og andre helsepersonellgrupper bruker KI-chater til å hente informasjon om legemidler, har de ikke skyhøy tillit til at svarene de får er korrekte.
I snitt ligger tilliten på et sted mellom lav til moderat, ifølge Felleskatalogens brukerundersøkelse.
Samtidig er allmennpraksis, altså fastlegekontorene, det arbeidsstedet der helsepersonell har høyest tillit til svarene fra KI-chatene.
De som har svart at de har høyere tillit til svarene, utdyper samtidig i undersøkelsen at KI kan være nyttig når det brukes med kontrollrutiner, av personer med faglig kompetanse, eller innenfor avgrensede kunnskapskilder.
Med andre ord stoler de ikke på svarene fra KI alene, men som et supplement til egen vurdering og etablerte kilder.
Slik beskriver noen av dem det i undersøkelsen:
«Jeg har høy tillit til generative KI-løsninger når det gjelder spørsmål om legemidler, også doseringsinformasjon. Samtidig er jeg bevisst på at teknologien per i dag kan gjøre feil, og at svar alltid må vurderes kritisk og brukes som beslutningsstøtte, ikke fasit. » (Lege, allmennpraksis,)
«Jeg sjekker kilde til svar jeg får og det er etter min vurdering som en forsterket google søk. Ikke endelig svar. Til slutt tar jeg egen vurdering.» (Lege, allmennpraksis).
Andre uttrykker lavere tillit:
«Hallusinose. Flere ganger tatt KI i å dikte opp ting eller presentere ting som sannhet når eneste kilde viser seg å være en post på X.» (Lege, allmennpraksis,)
Pass opp for taushetsplikten
Myklestul minner også om at informasjonen man mater en av KI-chattene med, må ivareta taushetsplikten overfor pasientene.
– Legene må passe på at hvilke personopplysninger de oppgir når de bruker KI. Informasjon om en pasient som alder, kjønn og de ulike problemstillingene de opplever er underlagt taushetsplikt.
– Får dere mange spørsmål fra medlemmene deres om KI-bruk?
– Ja, vi får en del spørsmål om KI. Det er upløyd mark, og det er komplisert både teknisk og juridisk. Vi er i dialog med Helsedirektoratet og Nav for å lage retningslinjer om god sikker praksis. I mellomtiden anbefaler vi alle å følge «normen for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren.» sier han.
I tillegg viser han til Helsedirektoratets KI-bruksråd.
– Er du bekymret?
– Allmennlegene har alltid vært raske til å innføre nye teknologiske løsninger når det har vært hensiktsmessig. Vi begynte med elektronisk pasientjournal på 80-tallet, e-konsultasjoner for 12–13 år siden, og var raske til å gå i gang med videokonsultasjoner under pandemien. KI er i sin spede barndom, men har allerede stor kapasitet til å lese gjennom store mengder tekst raskt. Vi må bare passe på at vi er kildekritiske og at vi ikke roter det til med pasientenes personvern, sier Myklestul.
