100 liter gass gikk i lufta. Seks år etter eksplosjonen venter brannfolk på svar

Hovedtillitsvalgt Espen Waters står i steinbruddet like utenfor Fredrikstad sentrum. Her ble det for seks år siden - 18. mai 2020 - avholdt øvelse for situasjoner ved farlig gods og kjemi.

Øvelsen endte brutalt etter en utilsiktet eksplosjon. Flere ansatte fikk livsvarige skader med tinnitus, hørseltap, vedvarende intens hodepine og for noen, en sterkt redusert livskvalitet.

– Sliter mot arbeidsgiver

Sju brannkonstabler i Fredrikstad ble skadet. Siden har de slitt for å få hendelse registrert, akseptert som yrkesskade og framtidig erstatning. 

Tillitsvalgte mener saken ble dysset ned og trenert. Hendelsen ble ikke formelt meldt inn til Arbeidstilsynet før ansatte sørget for det selv trekvart år senere.

Fagforbundet kjører yrkesskadesaker og krav om mén-erstatning for seks av de involverte.

Det skulle være en overraskelse

Slik forløp den skjebnesvangre maidagen for seks år siden:

Brannkonstablene står foran en instruktør som demonstrerer slukking av brann i propanflasker, såkalt avfakling.

De har ikke beskyttelsesutstyr. Det trengs ikke for denne leksjonen.

Det de ikke vet, er at 17 meter bortenfor, bak mannskapsbilen, gjør instruktør 2 klar en overraskelse.

Han står og fyller en søppelsekk med acetylengass og oksygen.

Det synes som en god idé for å demonstrere gasseksplosjon.

Like bak brannkonstablene er en buet fjellvegg.

Den skal snart fungere som en enorm høyttalerkasse, en nådeløs forsterker for det som skal komme.

Gassen antennes på feil tidspunkt

Instruktøren fyller hundre liter acetylengass i søppelsekken.

Planen er å dra den med tau over varme og få det til å eksplodere kontrollert.

Hva øvelsesledelsen ikke hadde tenkt på at kunne skje, skal snart skje.

Trolig er det statisk elektrisitet som antenner gassen.

Trykkbølgen fra eksplosjonen er så hard at den river utrykningsklærne av instruktøren, skjermene på mannskapsbilen røskes løs, og stål bøyes og bulkes. Før trykkbølgen noen millisekunder senere treffer brannkonstablene. 

Etter trykkbølgen følger et smell som går i fjellveggen og tilbake.

Brannkonstablene blir slått i bakken. De er øre og svimle. De hører nesten ikke noe, men går straks over fra øvelse- til redningsmodus.

På bakken ligger instruktøren skadet og forbrent.

Noen sliter hardt

– Enkelte sliter så hardt med ettervirkninger at de snakker med meg om hvordan å holde ut livet, forteller hovedtillitsvalgt i Fredrikstad brannkorpsforening, Espen Waters.

Han fikk saken på bordet som fersk hovedtillitsvalgt for to år siden.

Da var det gått fire år uten løsning med godkjenning av yrkesskade og erstatning for de ansatte.

Fortsatt venter ansatte, tillitsvalgte og fagforbundsadvokatene på svar fra kommunen. Fortsatt mangler en såkalt erkjennelse av hendelsesforløp som må ligge til grunn for mén-erstatning.

– Kjenner oss ikke igjen

Seniorrådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter for Østlandet, Mette Andrea Christoffersen, kaller det ren trenering.

Fredrikstad kommune mener selv at regler er fulgt, og svarer slik på påstanden om at kommunen har trenert saken eller ikke tatt den alvorlig.

– Vi kjenner oss ikke igjen i at saken er trenert, eller ikke tatt på alvor, svarer brannsjef Yngve Torjussen på e-post.

Han var ikke brannsjef da ulykken skjedde, men ble ansatt i Fredrikstad brannvesen i fjor.

Se hele svaret fra kommunen lenger ned.

Et vanvittig smell

– Det var et vanvittig smell. Det skarpeste noen av oss noensinne har hørt, forteller brannkonstabel Per Kristian Skaarberg.

Han er tilbake i jobb etter lange perioder som sykmeldt, men er avhengig av tilrettelegging.

Han må sove hjemme og kan bare jobbe dag. Seks år senere er livet ikke blitt det samme igjen. Det blir det trolig aldri.

Han og kollega, utrykningsleder Per Eivind Kyseth Pettersen, er de som ble hardest rammet.

Skaarberg beskriver tinnitusen som å ha en vinkelsliper kontinuerlig ved øret. Den gjør ham avhengige av hjelpemidler som motlydsapparater, støydempere og sovemedisin.

De har avfunnet seg med at de må leve med sterke plager resten av livet.

Måtte mase på alt

Det de ikke har avfunnet seg med, er at arbeidsgiver Fredrikstad kommune ikke har erkjent ansvaret for skadene de er påført.

De måtte mase for å få avvik innberettet, og forteller at de selv måtte sørge for at Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjeneste ble informert.

– Jeg opplever at arbeidsgiver trenerer sakene, sier Mette Andrea Christoffersen.

Hun fikk saken på sitt bord for vel to år siden. Kort tid etter ble Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby koblet inn.

Hun har seks krav om mén-erstatning på sitt bord. Fem har nå fått godkjent yrkesskade, men forsikring som kan gi erstatning, utløses ikke før arbeidsgiver erkjenner hendelsesforløp og ansvar.

Det venter de på fortsatt.

Kunne vært løst raskere

Christoffersen mener behandlingen som er blitt brannmennene til del, er kritikkverdig.

– Hadde alt vært korrekt registrert fra starten, ville dette vært løst for flere år siden, mener hun.

Fortsatt, seks år etter eksplosjonen, foreligger det kun et utkast til hendelsesforløp.

I mellomtiden har de ansattes nærmeste sjefer gått av med pensjon mens nye har tatt over. Hvem som gjorde hva, hvem som sto hvor, hva som skjedde når og hvorfor noe slikt skulle gjennomføres på øvelsen, blir mer og mer vanskelig å rekonstruere.

Skjønte ikke alvoret

Brannkonstablene meldte avviket i kommunens HMS-system umiddelbart etter eksplosjonsulykken i 2020.

Da visste de fortsatt ikke hva som skulle komme eller hvor alvorlig det skulle bli.

Brannkonstablene gjorde det brannmenn ofte gjør, ristet det av seg, lo litt av at de fortsatt måtte rope til hverandre.

Det går sikkert over.

– Vi gikk og spilte innebandy, forteller Per Kristian Skaarberg.

Han rister på hodet av det selv i dag.

Så begynte plagene

Det gikk ikke over. Etter hvert begynte plagene for fullt. Tinnitus, lydsensivitet, søvnproblemer og intens vedvarende hodepine.

Senskadene er alvorlige, spesielt for Pettersen og Skaarberg.  

Skaarberg er diagnostisert med post-commotio syndrom, som kan beskrives som vedvarende hjernerystelse. De har en konstant og intens hodepine.

De beskriver redusert livskvalitet der fritiden for det meste går med til å hente seg inn igjen til neste vakt.

Skaarberg har alltid hatt en aktiv livsstil. Nå dreier det meste seg om å lade batteriet mellom arbeidsøktene.

– Arbeidsgiver har stjålet mange gode år, sier Skaarberg.

Prosessen tar lang tid

Han har tilrettelagt arbeidsdag der han får sove hjemme for å hente seg inn igjen, framfor på kasernen.

– Jeg ville helst vært med kollegene mine på stasjonen, men jeg bruker opp all energi i løpet av dagen. Da må jeg hjem. Tinnitusen gjør det umulig å sove uten sovemedisin, så jeg er skjermet fra utrykninger på natt.

Brannkonstablene trodde de ville bli ivaretatt, men mener selv at de har møtt veggen hos arbeidsgiver.

– Det er dysset ned, sier hovedtillitsvalgt i Fredrikstad brannkorpsforening, Espen Waters.

Arbeidsgiver er uenig, men innrømmer at det har tatt tid.

– Vi har forståelse for at en prosess som har strukket seg over flere år, har vært en belastning for de ansatte som er rammet. Vi tar med oss erfaringene fra denne saken i arbeidet med å styrke oppfølgingen av ansatte etter arbeidsulykker, skriver nåværende brannsjef Torjussen i et svar.

Var ikke innberettet

På høsten 2020, et halvår etter hendelsen, får brannkonstablene en overraskelse.

Avviksmeldingen hadde ikke blitt innberettet videre, verken til Arbeidstilsynet eller til bedriftshelsetjenesten.

Da Pettersen kontaktet bedriftshelsetjenesten et halvår etter ulykken, skal legen ha sagt «jeg hørte noen rykter om en slik hendelse».

– De hadde ikke mottatt melding.

I november 2020 purrer Pettersen på ledelsen. Han får ikke svar, men tar selv kontakt med Arbeidstilsynet. De opplyser at det ikke finnes noen sak på dem, kun på instruktøren.

Åtte måneder senere, i januar 2021, søker Pettersen innsyn i saken, og oppdager at omfanget fortsatt ikke er innberettet.

Samtidig begynner helseproblemene å bli virkelig alvorlige. Han sørger for utredning på Volvat.

I mars 2021 lukker plutselig arbeidsgiver avviket på HMS-møte, med henvisning til at ingen alvorlig ulykke er skjedd, ifølge referat fra møtet.

 – Vi ble ikke engang kontaktet om det, sier Skaarberg.

Venter på svar

Status per i dag er at saken fortsatt er uløst for brannkonstablene. Kommunens forsikringsselskap, KLP, venter på arbeidsgiver, som må erkjenne ansvar og hendelsesforløp for at forsikring kan utløses og erstatning vurderes.

Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby sendte brev til kommunen i november i fjor der hun kommenterer flere punkt i et utkast til redegjørelse.

– Det er fortsatt ubesvart etter flere purringer, bekrefter Rønning-Aabye til Fagbladet i slutten av september i år.

Hun forventer mer.

– Slik som det står nå, kun med et utkast om hva som skjedde, så har ikke arbeidsgiver erkjent sitt ansvar, slik vi tolker det, sier Rønning-Aabye.

Verken hendelsen eller skadene de ansatte ble påført var offentlig kjent før i 2025. Da omtalte Fredriksstad Blad hendelsen første gang.

– Her er et helt vaktlag satt ut, noen ansatte med alvorlige ettervirkninger, men de opplever det som om konsekvensene blir bagatellisert, sier Rønning-Aabye.

Mener formelle rutiner er fulgt

Har kommunen en forklaring på hvorfor det har tatt så lang tid?

Slik svarer Fredrikstad kommune via nåværende brannsjef Yngve Torjussen. (Torjussen ble ansatt i fjor vinter. Han kom fra et annet brannvesen, og har ikke vært ansvarlig verken på skadetidspunkt eller i årene etter. Journ. Anm.) : 

«Kommunen har forståelse for at de berørte ansatte opplever at prosessen har tatt lang tid, og vi beklager at prosessen har vært så langvarig.»

«Ved denne typen skader er det ikke alltid mulig å fastslå hele skadeomfanget umiddelbart etter en hendelse.  Plager og skader kan først bli avdekket eller dokumentert etter en tid, og det kan være behov for medisinske undersøkelser og spesialistvurderinger for å avklare både skadeomfang og sammenheng med hendelsen. Det er NAV, ikke kommunen som arbeidsgiver, som avgjør om en skade eller sykdom skal godkjennes som yrkesskade eller yrkessykdom. Denne vurderingen gjøres på bakgrunn av medisinsk dokumentasjon og øvrige opplysninger i saken. Av hensyn til taushetsplikten kan kommunen ikke kommentere helseopplysninger om enkeltpersoner.»

«Det har også i perioden vært utskifting av personell og ledelse, blant annet brannsjef og andre med kjennskap til saken. Det kan ha gjort kontinuiteten i oppfølgingen mer krevende.»

Har kommunen som arbeidsgiver påtatt seg ansvaret for hendelsen 18. mai 2020 og de varige skadene arbeidstakerne ble påført?

«Kommunen har som arbeidsgiver, ansvar for å følge opp arbeidsulykker og ivareta ansatte som blir skadet i forbindelse med arbeidet. Det innebærer blant annet å registrere hendelsen, følge opp de berørte, melde relevante yrkesskader og bidra med nødvendig dokumentasjon.»

«De ansatte er omfattet av den lovpålagte yrkesskadeforsikringen. Det innebærer at ansatte som skades i arbeid kan ha rett til erstatning uten at det må påvises skyld hos arbeidsgiver. Spørsmålet om en konkret skade skal godkjennes som yrkesskade, og hvilke rettigheter eller erstatning den gir grunnlag for, behandles av NAV og yrkesskadeforsikringsselskapet etter gjeldende regelverk.»

Er kommunens retningslinjer ved arbeidsulykker fulgt i denne saken?

«Kommunen har gått gjennom tilgjengelig dokumentasjon i saken. Vår vurdering er at de formelle rutinene for registrering og melding er fulgt. Samtidig ser vi at den samlede oppfølgingen har tatt lang tid, og vi har forståelse for at dette har vært belastende for de berørte.»