Kvinners høye sykefravær er ikke gåtefullt

Kvinner har høyere sykefravær enn menn. Slik har det vært lenge, og det er godt dokumentert. Likevel behandles forskjellen konsekvent som et individuelt eller medisinsk spørsmål; hva feiler det kvinnene? Det er feil spørsmål.

Ser vi nærmere på arbeidslivet kvinner faktisk står i, framstår fraværet langt mindre gåtefullt. Det handler i større grad om hvordan arbeidet er organisert og hvilke belastninger som ligger i jobbene, ikke tilfeldige individuelle plager, men heller strukturelle trekk ved yrkene de jobber i.

Arbeidsvilkårene må bli bedre

Kvinner er blant annet overrepresentert i helse- og omsorgssektoren, varehandel og undervisning. Yrker kjennetegnet av høye emosjonelle og fysiske krav, og lav grad av kontroll over egen arbeidshverdag. 

Turnus og ufrivillig deltid gjør arbeidshverdagen lite forutsigbar, og kvinner opplever også langt oftere uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen. I tillegg opplever mange at jobbens krav stadig griper inn i privatlivet.

Muskel- og skjelettplager og psykiske belastninger dominerer sykefraværet blant kvinner, og mye av dette fraværet kan knyttes direkte til arbeidsforholdene. 

Kvinnehelseutvalget peker dessuten på at kvinner oftere rammes av kroniske lidelser med sammensatte årsaksmekanismer, tilstander der symptomene er diffuse, utredningen tar tid, og plagene lett blir langvarige. 

Samtidig vet vi fortsatt for lite om hvordan ulike belastninger virker sammen over tid, særlig for dem som kombinerer krevende jobber med et stort omsorgsansvar hjemme.

Likevel rettes tiltakene i stor grad mot den enkelte, ikke mot forholdene som skaper fraværet. Den slitne helsefagarbeideren får en oppfølgingssamtale. Turnusen består. Bemanningen endres ikke. Vi kaller det sykefraværsarbeid, men det er i praksis kun symptombehandling.

Kvinners sykefravær er ikke et uttrykk for svakere helse eller lavere arbeidsmoral. Det er et resultat av at vi over tid har akseptert arbeidsforhold i bestemte sektorer som vi ikke ville akseptert andre steder. 

Det er på tide å slutte å spørre hva som feiler kvinnene, og begynne å spørre hva som feiler arbeidslivet vi har bygget for dem.

Sykefraværet på vei ned

Arbeiderpartiet er garantisten for dagens sykelønnsordning som sikrer deg full lønn under sykdom. For Arbeiderpartiet er det ikke aktuelt å kutte i sykelønna, slik deler av høyresiden åpner for.

Vi er glade for at sykefraværet er det laveste på tre år, men sykefraværet må videre ned. Skal sykefraværet ned, må arbeidsforholdene opp på agendaen, i reell forstand. 

Økt bemanning i helse- og omsorgssektoren, mer forutsigbare arbeidstidsordninger og større faglig kontroll over egen arbeidshverdag. Det er ikke bare god arbeidsmiljøstrategi, det er også en viktig del av kvinners arbeidshelse.

Kvinnearbeidshelseutvalget anslo at kvinners arbeidsrelaterte langtidsfravær koster samfunnet 59 milliarder kroner i året. Det er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet nå har satt i gang arbeidet med en nasjonal arbeidsmiljøstrategi.

Det skjer positive endringer

Fra 1. januar 2026 er kravene til psykososialt arbeidsmiljø også presisert i arbeidsmiljøloven, slik at emosjonelle krav, høyt arbeidspress og lav støtte nå eksplisitt må kartlegges og håndteres av arbeidsgivere. 

For kvinner iblant annet helse, omsorg og undervisning er det en viktig anerkjennelse av en belastning som lenge har vært der, men sjelden sett.

Nylig sørget Arbeiderpartiregjeringen også for at flere arbeidstakere får rett til erstatning dersom de skader seg på jobb. Endringen er særlig viktig for ansatte i helse- og omsorgssektoren, som over tid har stått i tunge belastninger uten å få dette tilstrekkelig anerkjent. Det er et viktig steg mot å ta arbeidsbelastningene i kvinnedominerte yrker på alvor.

Arbeiderpartiet mener det er på tide å slutte å spørre hva som feiler kvinnene, om å insinuere at vi kvinner er sykere. Kvinner jobber i yrker vi lenge har krevd mye av og investert for lite i. 

Å bedre forebygge sykefravær er bra for hver og en av oss, og en god investering for samfunnet.