Over 300 mister jobben i Posten Bring

Posten Bring-konsernets innsparingsplaner for 2027 ble først kjent for noen uker siden, og er omtalt i Posthornet.

Konsernsjef Petter Børre Furberg sa i en pressemelding at nedbemanning ville bli nødvendig for å nå målet om kostnadskutt på 25 prosent. Så omfattende kutt ville trolig få store personellmessige konsekvenser, fryktet mange. Uroen var til å ta og føle på. 

Det er ingen tvil om at dette vil bli krevende, sa leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans.

Men på daværende tidspunkt ville konsernledelsen ikke tallfeste hvor stor nedbemanningen ville bli. 

– Det er for tidlig til å si noe konkret om det. Prosessen gjelder alle indirekte funksjoner i alle divisjoner, konsernfunksjoner, regioner og datterselskaper i alle land. Ulike deler av organisasjonen vil treffes ulikt. Noen områder vil kuttes mindre enn 25 prosent, på andre felt kan kuttene bli på mer enn 25 prosent, sa kommunikasjonsdirektør Kenneth Pettersen da innsparingsplanene ble kjent.

Kjerneoppgaver og KI-bruk

Ifølge Pettersen er det arbeidsoppgaver Posten-konsernet vil nedprioritere og slutte med. I tillegg skal man endre måten det jobbes på innen andre felt.

Bruk av kunstig intelligens (KI) er et verktøy som trekkes frem i denne prosessen.

– Vi må i større grad utnytte ny tilgjengelig teknologi, samle fagmiljøer og dele på ressurser. Samtidig vil vi fokusere på veksten innen pakker, gods og lager, som vil få høyere prioritet fremover. Bruk av ny teknologi og KI skal bidra til å redusere kostnadene våre, opplyste Pettersen.

En mørk sky av usikkerhet rundt jobbsituasjon og privatøkonomi preget derfor deler av sommerferien for mange ansatte i Posten Bring-konsernet.

Over 300 må gå

Denne uka ble omfanget av konsekvensene kjent. I et allmøte ble det kunngjort hvor stor den varslede nedbemanningen ville bli. Drøyt 300 stillinger kuttes når Posten Bring i 2027 skal jobbe smartere og fokusere mer på sin kjernevirksomhet. Kuttene vil skje innen såkalte stab- og støttefunksjoner.

Det er dramatiske tall, som kommer ikke lenge etter den forrige store nedbemanningen innen samme felt. I 2025 ble 250 årsverk kuttet ved konsernets hovedkontor i Posthuset og ute på region- og divisjonsnivå.

Cathrine Ertsås, leder av Fagforbundet Post og finans, sier nedbemanning er vanskelig og krevende uansett hvor man arbeider.

Samtidig er hun glad Posten Bring-ledelsen har valgt å kutte i de deler av virksomheten som ikke går på kjerneoppgaver og postdistribusjon.

– Disse kuttene berører stab- og støttefunksjoner. Ting som det er riktig og viktig å satse på når virksomheten går godt, men som er mindre viktig når man trenger å fokusere på kjerneoppgavene. Dramatikken er samtidig like stor for de berørte, det må understrekes, og våre medlemmer skal få god støtte fra oss, sier hun.

De store og dramatiske kuttene kommer tett.

En vanskelig skvis

Ertsås peker på at Posten Bring på den ene siden står i en voldsomt tøff konkurransesituasjon, i et marked der marginene er små.

På den andre siden sitter staten som eier gjennom Næringsdepartementet, som har fastsatt klare krav til avkastning og lønnsomhet.

– Sånn har det vært så lenge jeg har jobbet i Posten. Så dette tror jeg ikke kommer til å endre seg. For å drive lønnsomt, og levere på avkastning til eierne må Posten Bring være konkurransedyktige. Dette utløser behov for et kontinuerlig fokus på effektiv drift - og det fører dessverre ofte til at bemanningen kuttes. Det er fristende å si at vi synes nok er nok nå, men samtidig er det uklokt å protestere blindt mot alle effektiviseringstiltak. Da risikerer vi at selskapet går på en smell, der konsekvensene blir enda verre. Så det er virkelig tøffe tider, der vi ser at dette tvinger seg frem, sier hun. 

Omorganiserer i tillegg

På toppen av dette skal Posten Bring-konsernet også gjennom en større omorganisering.  Ertsås sier det fortsatt er tidlig i prosessen og et stykke frem til man ser hvor dette lander.

For de ansatte er det derfor to endringsprosesser å forholde seg til nå, påpeker Ertsås. 

Noen vil bli berget av omorganiseringen. Andre vil ikke bli det.

– Andre vil få et annet arbeidssted enn de har hatt, og endringer i sin hverdag som følge av dette, sier hun.

Etter flere nedskjæringsrunder er handlingsrommet mindre, men det finnes fortsatt.

– Samtidig er det en del muligheter til å finne seg andre stillinger og jobber i konsernet for en del berørte. Etter hvert som konsernet har nedbemannet over mange år, er mulighetene mer begrenset enn før, men det fins likevel muligheter. Men det avhenger av både kompetanse og fleksibilitet hos den enkelte. 

Ambisjonsnivået hos de som står overfor kutt, varierer også, mener Ertsås.

– Noen av de som nærmer seg pensjon, er nok mest fokusert på å berge AFP-en sin til de skal gå av, og er derfor mest opptatt av å berge videre arbeid i konsernet, nær sagt uansett hvilken type jobb det er. Andre har større ambisjoner for videre jobb og karriere, sier hun.

Kartleggingsmøter fremover

Først skal man i gang med kartleggingsmøter.

Så skal det ifølge Ertsås frem til 1. november jobbes med å innplassere folk i ny struktur og ledige stillinger.

– Så det er et stykke frem i tid før konsekvensene for de enkelte begynner å konkretiseres, sier Fagforbundet Post-lederen.

Ertsås sier Fagforbundet Post og finans-ledelsen og de plasstillitsvalgte står klare til å bistå og veilede medlemmene i prosessen fremover.

– Omstillingsavtalen og virkemidlene der gjelder, så det ligger en del muligheter der også. I den forbindelse avholder vi en rekke medlemsmøter nå og fremover, for å få oversikt over hva medlemmene er mest opptatt av, og hva de ønsker fra oss, sier Ertsås.

Hun sier folk ikke må nøle med å kontakte tillitsvalgte dersom de har spørsmål eller trenger råd.