Arbeidstilsynet vil prioritere tilsyn av private institusjoner etter drapet på Tamima

Arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) mener higen etter lønnsomhet hos de private kan gå utover bemanningen. 

STYRKER: Arbeids- og sosialminister Kjersti Stenseng (Ap) går sammen med samarbeidspartiene på Stortinget inn for en styrking av Arbeidstilsynet med 25 millioner.
Publisert Sist oppdatert

– Lønnsomhet er aldri et argument for å sette sikkerheten og tryggheten til ansatte på jobb i fare, sa arbeids- og sosialminister Kjersti Stenseng (Ap), fra talerstolen på Stortinget denne uka. 

Det høyreekstreme Kampen-drapet:

  • Den siktede 18-åringen hadde høyreekstreme holdninger, og ifølge politiet var drapet på Tamima Nibras Juhar motivert av disse høyreekstreme holdningene. Han er derfor også siktet drap med terrorhensikt. Juhar var norsk-etiopier og muslim. 
  • Den siktede hadde planer om å begå et terrorangrep mot en moské i Hønefoss. Retten mener han mest sannsynlig ville «skape alvorlig frykt, særlig i den muslimske delen av befolkningen», skriver NRK.
  • PST skal ha blitt varslet om han ett og halvt år før drapet på Kampen, ifølge VG. Sent i 2024 skal han ha truet en barnevernsansatt i Oslo. Denne hendelsen ble først anmeldt til politiet i mars 2025.
  • Kort tid etter drapet på Tamima, kom det fram at politiet hadde mottatt flere bekymringer fra arbeidsgiver. 
  • Bistandsadvokaten til den etterlatte familien, Anette Skjerven Arnkværn, har uttalt til Nettavisen at de er kjent med at Tamima skal ha uttrykt at hun var bekymret for å gå på jobb på grunn av hendelser med beboeren som nå er siktet for å ha drept henne. 

Hun ble bedt om å svare på hvordan regjeringen vil følge opp arbeidet med å sikre tryggheten til ansatte på jobb i velferdsstaten, og særlig sikre tryggheten til mennesker med minoritetsbakgrunn, etter drapet på den norsk-etiopiske barne- og ungdomsarbeideren Tamima Nibras Juhar i august. 

Juhar ble drept da hun var alene på nattevakt på et botreningstiltak i regi av det private barnevernstiltaket Gemt AS. 

25 millioner til Arbeidstilsynet 

I statsbudsjettet og i budsjettavtalen mellom regjeringen og SV, Sp, Rødt og MDG, er de blitt enige om å styrke Arbeidstilsynet med til sammen 25 millioner i 2026.

– Det Arbeidstilsynet er tydelig på, er at for 2026 vil de prioritere å gå inn og gjøre tilsyn i private institusjoner. Det er grunn til å tro at risikoen er stor der. Jeg har ingen tall å komme med nå, og jeg skal heller ikke synse om tall, men det er grunn til å tro at når lønnsomhet blir en for viktig faktor, kan det selvfølgelig gå ut over bemanningen. Det gjelder alle arbeidsplasser, offentlige og private, sa Stenseng fra talerstolen. 

Direktør i Arbeidstilsynet Ingvill Kvernmo skriver til Fagbladet at de er veldig glade for forslaget om en styrking på 25 millioner. 

– Vi avventer nå stortingsbehandlingen av budsjettet og tildelingsbrevet vi får fra arbeids- og inkluderingsdepartementet med føringene for 2026.

AVVENTER: Direktør i Arbeidstilsynets Ingvill Kvernmo.

Kvernmo svarer ikke direkte på spørsmål om hvorfor de vil prioritere tilsyn av private institusjoner, men skriver: 

– Vold og trusler har vært en viktig prioritering for Arbeidstilsynet over mange år. Over 700 medarbeidere står på hver dag for at arbeidstakere i hele landet skal kunne gå trygt på jobb, og komme trygt hjem igjen. De siste 10 årene har vi gjennomført nærmere 7000 tilsyn med vold og trusler som tema. Dette er et tema vi også vil prioritere i 2026.

Peker på arbeidsgiver 

Det var partikollega og stortingsrepresentant Agnes Nærland Viljugrein som utfordret Stenseng på Stortinget. 

– Det kan for noen kanskje virke som en litt merkelig prioritering, men det handler om to ting. Det er for det første fordi det har vært sjokkerende stille blant de politiske partiene på Stortinget etter drapet på Tamima. Vi kan ikke tillate oss å være stille, for kampen for trygghet på jobb og mot høyreekstreme holdninger, må fortsette i Tamimas navn, sa Viljugrein.

Hun la til at hun mente at offentligheten bør være en del av diskusjonene om hva som må til for å løfte arbeidet videre.

Både Viljugrein og Stenseng var enige om at problemet ikke er manglende regelverk, men arbeidsgivers manglende etterlevelse av regelverket. 

– Vi vet mye om hvordan vold og trusler kan forebygges, og det er tydelig nedfelt i arbeidsmiljøregelverket. Her, som ellers, er det arbeidsgiverne som har ansvaret for at regelverket etterleves, sa Stenseng. 

Hun la til at det var hennes klare oppfatning at dersom virksomhetene får gjort gode risikovurderinger og gjennomfører hensiktsmessige tiltak som reduserer risikoen, vil veldig mye være gjort. 

Ber dem nevne rasisme eksplisitt 

– For oss i SV har det vært viktig å prioritere mer ressurser til Arbeidstilsynet, mer ressurser til faktisk å drive med mer tilsyn, men det er også viktig at vi ser bredere på dette, for det er ikke kun i barnevernsinstitusjoner dette skjer, sa stortingsrepresentant og leder av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Marian Hussein (SV). 

Hun har bakgrunn som vernepleier, og fram til hun ble innvalgt på Stortinget i 2021, jobbet hun på Nav Alna i Oslo. 

Hussein mener det må innføres nasjonale standarder for HMS-arbeid, der rasisme og diskriminering eksplisitt inngår som en del av arbeidsmiljørisikoen.

– Jeg er lei av å møte folk som jobber i førstelinjen i vår helsetjeneste eller vår velferdstjeneste som forteller at det ikke hjalp å si ifra, ikke hjalp å være sykmeldt. Det er de som må ta konsekvensene av rasismen, for de ender med å slutte i jobbene sine. Det er viktig å sende et tydelig politisk signal om at vold og trusler mot ansatte innen velferden, uansett hvordan de ser ut, og særlig når det er rasisme, ikke er akseptabel, sa hun. 

Da Statistisk sentralbyrå (SSB) sist undersøkte vold og trusler mot ansatte i 2022, svarte 5 prosent av de spurte at de har opplevd vold på arbeidsplassen i løpet av de siste året. 

For de som jobber innen pleie og omsorg, var tallet helt oppe i 18,5. For sikkerhetsarbeidere og helserelaterte yrker, er tallet henholdsvis 19.5 og 19 prosent. Dette er yrkesgruppene som oppgir de høyeste tallene. 

Ber dem se på de uorganiserte 

– Det er positivt at regjeringen styrker Arbeidstilsynet, og gjør at tilsynet kan slå hardere ned på HMS-brudd hos arbeidsgivere både i offentlig og privat sektor. Særlig er det viktig å rette ressursene mot det uorganiserte arbeidslivet og bransjer hvor det erfaringsmessig kan være utfordringer, skriver Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo, i en e-post til Fagbladet. 

De organiserer mange av de private kommersielle aktørene innen helse og velferd. 

Powered by Labrador CMS