Kampen-drapet
Alvorlige lovbrudd: Vurderte ikke om det var forsvarlig at Tamima jobbet alene
Arbeidstilsynet avdekket flere alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven der Tamima Juhar Nibras (34) ble drept på jobb. Fagforbundet Oslo mener lovene må forsterkes.
Drapet på barne- og ungdomsarbeideren Tamima Nibras Juhar (34) natt til søndag 24. august på Kampen i Oslo rystet Norge.
Den siktede er en 18 år gammel mann som var beboer på det private etterverntiltaket der Juhar jobbet. Denne natta var hun alene på vakt.
Svært alvorlig
Nå viser Arbeidstilsynets foreløpige rapport at det private barnevernselskapet Gemt AS hun jobbet for, ikke hadde vurdert om det var forsvarlig at hun var alene på jobb.
Rapporten peker på at flere alvorlige mangler og brudd på regelverket kan anses som bakenforliggende årsaker til drapet:
- Manglende forsvarlighetsvurdering av alenearbeid
- Mangelfull informasjon og opplæring ved arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
- Manglende tiltak mot volds- og trusselsituasjoner
- Mangler i arbeidet ved å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller medhold av arbeidsmiljøloven
- Manglende oversikt over virksomhetenes organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er fordelt
Vil ikke kommentere saken
Gemt AS har frist til 24. november på å komme med sine tilbakemeldinger til Arbeidstilsynet.
- Advokat Mikkel Toft Gimse representerer Gemt, og sier til Fagbladet at de har flere merknader til den foreløpige rapporten, men de ønsker ikke å kommentere saken i media.
– Selv om vi nå avventer virksomhetens kommentarer på det vi har funnet, så mener vi at vi har avdekket alvorlig svikt i det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomheten, sier seksjonsleder ved Arbeidstilsynet Rosmari Johnsen til VG.
Det høyreekstreme Kampen-drapet:
- Den siktede 18-åringen hadde høyreekstreme holdninger, og ifølge politiet var drapet på Tamima Nibras Juhar motivert av disse høyreekstreme holdningene. Han er derfor også siktet drap med terrorhensikt. Juhar var norsk-etiopier og muslim.
- Den siktede hadde planer om å begå et terrorangrep mot en moské i Hønefoss. Retten mener han mest sannsynlig ville «skape alvorlig frykt, særlig i den muslimske delen av befolkningen», skriver NRK.
- PST skal ha blitt varslet om han ett og halvt år før drapet på Kampen, ifølge VG. Sent i 2024 skal han ha truet en barnevernsansatt i Oslo. Denne hendelsen ble først anmeldt til politiet i mars 2025.
- Kort tid etter drapet på Tamima, kom det fram at politiet hadde mottatt flere bekymringer fra arbeidsgiver.
- Bistandsadvokaten til den etterlatte familien, Anette Skjerven Arnkværn, har uttalt til Nettavisen at de er kjent med at Tamima skal ha uttrykt at hun var bekymret for å gå på jobb på grunn av hendelser med beboeren som nå er siktet for å ha drept henne.
Arbeidstilsynet skriver i rapporten at Gemt kartla, og dermed var kjent med den siktedes risiko for vold og trusler, uten at de tilpasset og utøvet internkontroll i tråd med risikoen, eller iverksatte fortløpende tiltak.
De skriver også at Gemt heller ikke har vurdert om sammensetningen av bemanningen på stedet var forsvarlig med tanke på de ansattes kjønn, etnisitet, alder, erfaring, kompetanse og lignende.
Ifølge Arbeidstilsynets rapport sørget ikke arbeidsgiver for at Tamima Nibras Juhar fikk tilstrekkelig informasjon om de faktiske risikoforholdene før drapet.
Vurderte ikke om alenevakt var forsvarlig
Arbeidstilsynet skriver at Gemt ikke har vurdert når og i hvilke situasjoner det er forsvarlig at arbeidstakerne jobber alene – eller om det eventuelt ikke er forsvarlig.
– Det er helt hårreisende. Denne arbeidsgiveren har ikke tatt vare på de ansatte. Samtidig er det dessverre ikke sjokkerende, fordi vi vet at dette skjer i det private barnevernet. Det er ikke første gang det avdekkes grove brudd på arbeidsmiljøloven, sier Maren Oddvang, som er leder av Fagforbundets avdeling for barn og oppvekst i Oslo.
Hun sier at Fagforbundet fikk tariffavtale for arbeidsplassen i mai 2025, men at arbeidsgiver ikke har fulgt avtalen.
Fagbladet har forelagt kritikken for Gemt, som ikke ønsker å kommentere saken i media.
Mener loven må forsterkes
Verken barnevernsloven eller arbeidsmiljøloven sier at det forbudt for ansatte å jobbe alene. Begge lovene stiller imidlertid krav om at bemanningen skal vurderes som forsvarlig.
Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgiver vurderer om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten – og iverksetter nødvendige tiltak for å forebygge og redusere eventuell risiko ved alenearbeid.
Lovens krav om forsvarlig bemanning betyr derfor at alenearbeid kan vurderes som uforsvarlig, og dermed forbudt.
Maren Oddvang i Fagforbundet mener lovens krav om forsvarlig bemanning ikke er nok.
Hun vil at det stilles krav om minimumsbemanning – og at alenearbeid i enkelte arbeidssituasjoner blir forbudt.
Ifølge rapporten sier Gemt at deres oppdragsgiver Bufetat i Oslo kommune, og bydel Bjerke, ikke har stilt noen krav om bemanning, kompetanse eller lignende.
Arbeidstakere skal ivareta egen sikkerhet ved å trekke seg tilbake, uten at det går frem hvordan de skal gjøre det, og om det i det hele tatt er en reell mulighet.
– Med dagens lovverk er det opp til hver virksomhet å vurdere om bemanningen er forsvarlig. Det synes vi er for svakt, og derfor mener vi lovverket må endres. I tillegg mener vi kommuner som kjøper tjenester fra de private må stille krav om bemanning, sier Oddvang.
Hun legger til at Fagforbundet også mener at Arbeidstilsynet må styrkes.
– De har ikke nok folk i dag til å avdekke omfanget av brudd på arbeidsmiljøloven.
Jobbet 105 timer på en uke
Ifølge dokumentasjonen Arbeidstilsynet har sett, jobbet Tamima Nibras Juhar i det Gemt AS kaller en halvdøgns-medleverturnus – et begrep verken Arbeidstilsynet eller Fagforbundet kjenner til.
En medleverturnus er en arbeidstidsordning der de ansatte bor med beboerne på institusjon i flere døgn i strekk. Ordningen er forskriftsfestet, og gir arbeidsgivere lov til å ikke følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.
Arbeidstilsynet mener Gemt ikke har rett til å bruke denne arbeidstidsordningen, fordi forskriften krever at arbeidstakerne oppholder seg på institusjonen sammenhengende i minst ett døgn. Ifølge kontrakten til Gemt er arbeidstakerne til stede mellom kl. 17.00 og 08.00, altså i 12 timer.
Siden Gemt ikke er omfattet av forskriften, gjelder arbeidsmiljølovens ytre grenser for overtid på maksimalt 50 timer i løpet av en uke, eller 54 timer hvis arbeidstiden gjennomsnittsberegnes over syv dager.
En innsendt oversikt over arbeidstiden viser at Tamima Nibras Juhar skal ha jobbet over 390 timer for Gemt de siste tre månedene før drapet.
I to av ukene overstiger timeantallet 100 timer. Hun jobbet også 15 timer i løpet av 24 timer. Arbeidstilsynet omtaler det som grove brudd. De skriver at hun som følge av dette heller ikke hadde daglig og ukentlig arbeidsfri på henholdsvis 11 og 35 timer.
Arbeidstilsynet mener kravet om at arbeidstidens bestemmelser overholdes i denne saken er helt vesentlig for å kunne forebygge risiko for vold og trusler.
– Vi stiller spørsmål ved om virksomheten har vurdert forsvarligheten av denne type arbeidstidsordning, skriver Arbeidstilsynet.
De legger til at arbeidstidens plassering og organisering er kjente risikofaktorer for vold og trusler.
– Ved krevende arbeid, slik som arbeid med mennesker kan være, er det nødvendig og viktig med tilstrekkelig restitusjon i de arbeidsfrie periodene. Dersom det ikke er tilstrekkelige arbeidsfrie perioder, kan mangel på restitusjon øke risikoen for konfrontasjoner og konfliktsituasjoner, og dermed også vold og tusler med tredjepart, skriver de.
Mente hun ikke var arbeidstaker
Ifølge rapporten hadde Gemt AS på dette tidspunktet 31 ansatte. 16 av dem var fast ansatte i full stilling. I tillegg har Gemt AS tilknyttet seg 26 selvstendige konsulenter med egne oppdragsavtaler.
Gemt AS anså ikke Tamima Nibras Juhar som en av deres arbeidstakere, men som en innleid oppdragstaker.
Arbeidstilsynet mener derimot at hun må anses som en arbeidstaker.
Maren Oddvang i Fagforbundet forteller at de ofte ser saker der virksomheter ikke er enig i lovens begrep om hvem regnes som en arbeidstaker, selv etter at loven ble skjerpet i 2024.
– Arbeidsmiljøloven er klar. Likevel prøver mange virksomheter å vri seg unna ansvaret de har for de som jobber for dem.
Ikke satt inn nye tiltak
Da Arbeidstilsynet var på tilsynsmøte hos Gemt 3. september, var det ikke satt inn nye forebyggende tiltak som følge av ulykken.
Dette ble begrunnet med at ulykken var en engangshendelse, skriver de i rapporten.
Arbeidstilsynet mener de må iverksette tiltak «fram i tid i form av systematisk HMS-arbeid for å forebygge vold og trusler så langt det lar seg gjøre.»
Vil ta regien tilbake
Fagforbundet har lenge ment at barnevern driftet av kommersielle aktører må avvikles.
– Hvis tillitsvalgte i privat driftet barnevern er bekymret, opplever vi ofte at de varsler uten at det tas på alvor, eller at de ikke tør å varsle på grunn av represalier. Saken når kanskje en mellomleder – eller til og med en toppleder – men uansett opplever vi ofte at de ikke tar tak i sakene. Som fagforbund er det lite vi kan gjøre med disse sakene. Hvis det derimot kommer varsler fra det kommunale barnevernet, kan vi sørge for at varselet tas helt opp i systemet, fordi vi har tillitsvalgte i alle ledd, sier Oddvang og legger til:
– Det er ikke bare i det private barnevernet at ansatte er utrygge på jobb. Vi trenger bedre bemanning, og grundigere risikovurdering i hele sektoren.
