Stortingsrepresentant:
 – Sjokkerende stille etter drapet på Tamima

– Jeg har savna politisk initiativ etter drapet på Tamima Nibras Juhar. Jeg synes det har vært sjokkerende stille, sier Ap-politiker Agnes Nærland Viljugrein. 

Søndag 24. august våknet Norge opp til nyheten om at en kvinne var blitt drept på jobb. 

Hun het Tamima Nibras Juhar (34), og den siktede var en 18 år gammel mannlig beboer på et etterverntiltak i regi av det private selskapet GEMT AS. 

Alvorlige lovbrudd: Vurderte ikke om det var forsvarlig at Tamima jobbet alene

Høyreekstremt drap 

Beboeren hadde høyreekstreme holdninger, og ifølge politiet var drapet motivert av dette. Juhar var norsk-etiopier og muslim.

Den siktede 18-åringen hadde også planer om å begå et terrorangrep mot en moské i Hønefoss. Retten mener han mest sannsynlig ville «skape alvorlig frykt, særlig i den muslimske delen av befolkningen», skriver NRK.

– Denne saken har både rysta arbeidsfolk som har vært redde for å gå på jobb, men også muslimer og andre med minoritetsbakgrunn som har vært redde for å være seg selv på jobben, sier Viljugrein. 

Føler seg glemt 

Nesten 30.000 deltok på en minnemarkering for Tamima på Youngstorget i Oslo, en uke etter drapet. Flere politikere, blant andre statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), holdt taler.

– Vi er kommet sammen i tusentall for å avvise hatet og rasismen, sa Støre.

Oslo-ordfører Anne Lindboe (H): 

– Hver gang det skjer, sier vi: «Aldri mer». For vi kan ikke si noe annet. Vi kan ikke ha noen annen ambisjon.

Seks uker etter drapet gikk vennene til Tamima Nibras Juhar ut i Aftenposten og sa de fryktet at drapet av venninna var i ferd med å bli glemt. 

– Vi savner et tydelig budskap fra de som leder landet. Politikere fra de fleste partier var her på markeringen, men etter det er det blitt stille. Det har bare vært tomme ord uten handlinger eller tiltak. Vi trenger for eksempel mer ressurser til forebyggende tiltak, sa venninnen Kiya Bifa til avisa.

Helsefagarbeideren Linn varslet om ulovlig tvang og ble sagt opp

Vennen Marius Pettersen etterlyste bekjempelse av ungt utenforskap og mer investering i tjenestene som hjelper unge. Og nok ressurser til at ingen noensinne skal være alene i en slik arbeidssituasjon som Tamima var.

Inviterte til «samråd»

Ap-politiker Agnes Nærland Viljugrein sier hun fortsatt tenker mye på Tamima.

– Det å være trygg på jobb, og at det er trygt å være den du er, er så grunnleggende. Det er et politisk problem som krever politiske løsninger. Hvis vi som politikere ikke skal jobbe for å sikre nettopp det, så skjønner jeg ikke hva vi driver med. Vi må fortsette å snakke om drapet på Tamima, sier hun. 

Viljugrein kommer fra Oslo, og ble valgt inn på Stortinget som vararepresentant i 2021, og fikk fast plass i år. Hun sitter i Arbeids- og sosialkomiteen. 

I sitt første innlegg under åpningen av Stortinget i oktober tok hun opp drapet på Tamima, og vennenes savn etter politisk handling. 

– Det er nødvendig at vi tør å snakke om holdninger mot muslimer og innvandrere. At det ikke utvikler seg i et vakuum langt unna oss, men at det også kan utvikle seg hos mennesker nært og rundt oss, sa Viljugrein. 

Fredag 7. november inviterte hun og Ap-politiker Benjamin Jakobsen en rekke forbund fra fagbevegelsen, og organisasjoner som jobber mot rasisme og diskriminering til et samråd på Stortinget. 

De ville ha innspill til hvordan Arbeiderpartiet kan sikre at alle er trygge på jobb, og inviterte til en todelt samtale: Først om trygghet på jobb med LO, FO, Fagforbundet og NTL, etterfulgt av en samtale om antirasistisk arbeid med Antirasistisk Senter, Muslimsk dialognettverk, Minotenk og Likestilling, inkludering og Nettverk (LIN). 

Tilbakemeldingen deres var at mange ansatte fortsatt frykter for egen sikkerhet på jobben, og at mange står i farlige situasjoner daglig fordi de mangler sikkerhetstiltak. Og fordi bemanningen ofte er for lav. 

– Å sikre at det er nok folk på jobb er helt klart noe av det viktigste vi må løse framover. Da må det komme mer penger til kommunene. Kommunene har fått mange økninger i statsbudsjettet de siste årene, men det er langt igjen før vi kan si at det er bra nok, sier Viljugrein. 

Hun viser til at det forhandles om kommunenes økonomiske rammer i statsbudsjettet i disse dager.

Samtidig mener Viljugrein at det ikke bare trengs bedre økonomiske rammer, men et holdningsarbeid: 

Gransker lederlønn i konkursrammet helsevikarbyrå

– Fagbevegelsen forteller at mange ansatte møtes med holdninger om at de må tåle vold og trusler når de jobber i velferdsbransjen. Det mener jeg vi må ta på alvor. Vold og trusler er alvorlige HMS-brudd, og det fører til sykmeldinger og slitasje. Ansatte jobber under for dårlige arbeidsvilkår, og vi som politikere adresserer det altfor lite. Vi skylder arbeidsfolk å si rett ut at det er uakseptabelt at de opplever så mye vold og trusler, og vi må gjøre det vi kan for å bekjempe det, sier Viljugrein. 

Sterke inntrykk

De antirasistiske organisasjonene fortalte om rasisme i arbeidslivet, frykt blant muslimer og kritikk av årets statsbudsjett – der flere av organisasjonene står i fare for å miste mye av sin finansiering. 

– Rabia Musavi fra LIN fortalte om muslimer som er redde for å gå på jobb, fordi de er redde for å bli drept. Det gjorde ekstremt sterkt inntrykk. Det skal være plass til alle i arbeidslivet, uansett hvilken bakgrunn du har. Ingen mennesker skal gå rundt å være redde for å gå på jobb, sier Viljugrein. 

Hun mener antirasisme i større grad enn i dag må bli en del av arbeidsplassenes arbeid med helse, miljø og sikkerhet. 

Ønsker seg utredninger 

Både LO og Antirasistisk Senter ønsket seg at et regjeringsnedsatt utvalg skal utrede og levere en rapport om henholdsvis trygghet på jobb og muslimhat. 

– Det er ikke lett å si hvilke konkrete tiltak som bør settes i gang, for dette er en problemstilling som vi må jobbe med på flere måter. Kanskje trenger vi å sette ned et utvalg. Men vi kan ikke bare lene oss på tiltak langt fram i tid heller – vi må komme i gang med dette arbeidet nå, sier Viljugrein. 

I etterkant av samrådet har Viljugrein tatt opp saken med departementet, og gitt tilbakemeldinger til dem. 

– Jeg har fått bekrefta at dette er noe arbeidsminister Kjersti Stenseng tar på stort alvor, og at hun gjerne vil ha innspillene på sitt bord. Derfor sitter jeg nå og sorterer alle forslagene som har kommet inn til meg, sånn at jeg kan dele dem videre med våre folk i departementet. Jeg har tenkt til å fortsette å ansvarliggjøre folk på dette, og vet at vi har flere ministere i regjeringa som jobber med dette, sier hun til Fagbladet.

– Ser du allerede nå for deg hva Arbeiderpartiet kan gjøre for å imøtekomme disse kravene? 

Snart får barnevernet sjekke barnas mobil

– Allerede i statsbudsjettet for 2026 foreslår vi å styrke Arbeidstilsynet med ti millioner kroner, sånn at de i større grad kan føre tilsyn med arbeidsplasser som ikke følger reglene for HMS og trygghet hos de ansatte, sier hun og viser i tillegg til regjeringens forslag om å styrke Navs driftsbudsjett. 

– At dette arbeidet er noe som kommer til å prioriteres høyt av Arbeiderpartiet gjennom hele fireårsperioden, er det ingen tvil om, sier Viljugrein. 

– Har du en oppfordring til dine kolleger på Stortinget og i regjering? 

– Jeg har én veldig tydelig oppfordring til dem i det arbeidet de skal gjøre: Ikke glem Tamima.