Aldri har så mange jobbet deltid på grunn av helsa: – Jeg blir sliten
Verst er det for kvinner i pleie- og omsorgsyrker.
Det er konklusjonen i det siste arbeidslivsbarometeret fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) for 2025.
Hele 40,2 prosent av kvinnene mot 26 prosent av mennene oppgir helse som årsak til at de jobber deltid.
En av dem er Rita Tønnessen.
Hun er hjelpepleier ved Solfjellshøgda helsehus i Oslo kommune og organisert i Fagforbundet.
Rita har vært deltidsansatt i 28 år og jobber fire av fem ukedager. Hun har også vakt hver tredje helg.
– Jeg foretrekker å jobbe redusert framfor å risikere å bli sykmeldt i en fulltidsstilling. Det er høyt stressnivå og alltid mye å gjøre, sier Rita Tønnessen (55) .
Dramatisk økning
Andelen som oppgir helse som årsak til at de jobber redusert, øker voldsomt – fra 24,9 prosent i 2015 og 33,3 prosent i 2024 til 40,3 prosent i 2025.
Det viser arbeidslivsbarometeret til YS, som omfatter over 3.000 arbeidstakere og blir presentert på Arendalsuka tirsdag.
– Sjansene er store for at jeg ville ha gått på en smell i en fulltidsjobb med dagens bemanningssituasjon, innrømmer hun.
– For å få flere til å jobbe fulltid i helsevesenet må det ansettes flere folk som vet hva de driver med. Sånn som det har utviklet seg, blir det mer og mer å gjøre, men bemanningen er den samme, og hele tiden får vi høre at det skyldes økonomien, føyer hun til.
Da Rita fikk sitt første av to barn for 28 år siden, begynte hun å jobbe redusert. Ikke på grunn av helsa, men fordi det passet med å forsørge et nytt familiemedlem.
For å kunne stå i yrket sitt til pensjonsalder uten å bli sykmeldt og i verste fall ufør, fant hun etter hvert ut at det er lurest å jobbe mindre og ha litt fri.
Økonomisk går det fint. Rita har en samboer i full jobb.
– At deltidsjobben min er forbundet med frihet, er avgjørende for at jeg skal kunne være arbeidsfør til jeg går av, sier Rita.
Psykisk tungt
Stillingen på 50 prosent som hun har hatt i en årrekke, innebærer ofte at arbeidsmengden økes til 80 prosent. Det merker hun godt.
– Jeg blir sliten og kjenner på stresset, og etter intense jobbdager har jeg ikke kapasitet til å være aktiv. Da har jeg bare lyst til å ta det med ro, sier hun.
Å jobbe fire dager i uka, med mulighet for langfri i helgene, er nødvendig for at Rita skal få tilbake energien og være klar for nok en arbeidsuke.
– Det fysiske er ikke noe problem – det er det psykiske. Jeg blir sliten i hodet, sier 55-åringen om hverdagen som hjelpepleier.
På helsehuset skal hun rekke over mye – fra stell og pleie av døende til å forebygge sår, måle blodtrykk og snakke med pasienter og pårørende.
– Mange av de pårørende befinner seg i en krisesituasjon og har mye på hjertet. Det krever veldig mye av deg, forklarer Rita.
Nest viktigste årsak
Rita Tønnessen er ikke overrasket over at pleie- og omsorgsyrker i offentlig sektor er mest rammet av deltid.
Ofte blir det tunge arbeidet med syke pasienter, høyt arbeidspress og lite tid til kompetanseutvikling eller det å hente seg inn, oppgitt som grunn til at ansatte sykmelder seg eller ikke har krefter til å stå i en 100 prosent stilling.
– Når jeg kommer hjem fra jobb, sliten etter en intensiv dag, tenker jeg ofte på alt jeg skulle ha gjort, men som jeg ikke fikk tid til. De som jobber fulltid, får aldri en fridag et pusterom. Det gjør heldigvis jeg. I mitt tilfelle har det vært helt avgjørende sier hun.
Når mer enn fire av ti kvinner viser til dårlig helse som årsak til at de jobber deltid, kreves det at innsatsen øker, mener YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
– Ufrivillig deltid fratar enkeltpersoner fullverdige yrkesliv og samfunnet verdifull arbeidskraft, sier Skjæggerud.
Dette må politikerne gjøre
Årsakene til deltidsarbeid i Norge er sammensatte, ifølge arbeidslivsbarometeret. Kjønn og yrke spiller en sentral rolle.
Spesielt for kvinner, som i stor grad arbeider i bransjer med deltidsstillinger og turnusarbeid, kan utfordringer med helsa være en stor drivkraft for å arbeide deltid.
Det forsterkes av at mange kvinner fortsatt har hovedansvaret for omsorgsarbeidet hjemme. Også det kan påvirke helsa og muligheten til å jobbe heltid.
Skjæggerud mener at politikerne må gjøre følgende: Opprette flere og mer attraktive heltidsstillinger i bransjer som helse og omsorg, barnehage og skole.
– Det krever tilstrekkelig bemanning, fleksible arbeidstidsordninger og en anerkjennelse av disse samfunnskritiske yrkene, understreker YS-lederen.
– Politikernes ambisjoner om et robust velferdssamfunn og et trygt arbeidsliv må gjenspeiles i en konkret politikk som sikrer heltid som hovedregel og tar tak i helseutfordringene som nå eksploderer. Vi oppfordrer partiene om å prioritere dette temaet i valgkampen, sier han.
