Språkmangfoldet øker: Er barnehage og skole rustet for framtidas behov?

Språket vårt er en døråpner, som åpner verden for oss, gir oss tilgang til  fellesskap med andre mennesker og hjelper oss å tilegne oss kunnskap og ferdigheter. Derfor er språket et av de viktigste områdene å investere i når vi jobber med barn i barnehage og skole.

Det å være en del av et fellesskap, oppleve mestring i samspill og lek, kunne uttrykke seg og gjøre seg forstått, er avgjørende beskyttelsesfaktorer mot utenforskap. Utenforskap og sosialt strev i tidlige år, er dessverre en indikator på frafall fra videregående skole og manglende tilknytning til arbeidslivet i voksen alder, med alle de utfordringer det gir.

Når vi vet hvor viktig språklig mestring er for tilgang til nettopp disse fellesskapene, gir det mening å jobbe systematisk for å sikre flest mulig barn en god språkutvikling. 

I barnehagen er språket inngangsbilletten til leken, og lek gir god trening i både språkferdigheter og sosial kompetanse. Det er derfor lett å se for seg hvordan barn som ikke får tilgang til leken, kan havne i en ond sirkel: De faller bak sine jevnaldrende, og går glipp av trening i nettopp de ferdighetene de trenger for å komme inn i lek og sosiale relasjoner med andre barn.

Språket er også viktig på andre områder. Både for den emosjonelle og kognitive utviklingen er språket sentralt. Det å kunne forstå og sette ord på følelser, og kunne snakke med sine omsorgspersoner om dem, er en viktig prosess fram mot å kunne regulere følelsene og atferden sin. 

I barnehagen ser vi ofte at barn som ikke får til å uttrykke sine ønsker og behov, blir frustrerte, og tyr til uheldige atferdsutrykk for å kompensere. Med økt språkkompetanse ser vi at barnet i større grad forstår seg selv, uttrykker seg selv, og dermed også har grunnlag for å forstå andre. Språket blir dermed en viktig brikke i empatiutviklingen.

Også for kognitiv utvikling er språket sentralt. Vi trenger språk for kunnskapslæring – oppover i skoleårene er evnen til abstrakt tenkning viktig for å lære. Innen for eksempel matematikk er evnen til å abstrahere avgjørende, og denne evnen er avhengig av god språklig mestring. Det er vanskelig å både tenke på og snakke om noe som ikke er til stede her og nå, om vi ikke har ordene til det.

De fleste barn i barnehage og skole lærer seg språket gjennom samhandling og stimulering med sine nære omsorgspersoner, og etter hvert personale og jevnaldrende i barnehage og skole. Ofte tar vi språkutvikling for gitt, helt til vi møter barn og unge som ikke får de samme mulighetene fordi de står i språklige barrierer.

Dette kan være barn med ulike språkvansker, som gjør at språktilegnelsen blir forsinket. For disse barna er et tverrfaglig samarbeid i barnehage og skole aktuelt, men for å få til dette er vi avhengig av at språkvanskene oppdages og tas tak i.

Også barn som vokser opp med flere enn ett språk, og dermed har en større oppgave med språktilegnelse fremfor seg, kan streve. Ny norsk forskning viser at flerspråklige utfordringer stiller krav stil systematisk arbeid i barnehage og skole, i større grad enn hva som har vært vanlig praksis. (Doktorgrad gir nye funn om flerspråklige barn). 

Det er også viktig å huske at på verdensbasis er det å være flerspråklig normalen. I Norge kan vi regne med at cirka 1 million innbyggere bruker flere enn ett språk i sin hverdag, ifølge Statistisk sentralbyrå.  

Økende grad av globalisering og fleksibilitet i arbeidslivet betyr at flere av oss kommer til å arbeide eller samarbeide utenfor Norge i framtida. Flerspråklighet er en ressurs både for den enkelte og for samfunnet – dersom personen lærer seg å mestre alle sine språk godt.

For begge gruppene er kunnskap om observasjon av språkutvikling, arbeid med stimulerende språkmiljøer og iverksetting av tiltak ved mistanke om forsinket utvikling, viktig. Når vi vet hvor betydningsfullt språket er for utviklingen vår, kan vi ikke «vente og se», vi må ta tak i behovene hos barne- eller elevgruppa så tidlig som mulig. 

Samarbeid med spesialistinstansene er viktig – men mens vi venter på avklaringer, henvisninger og samtykker, er et godt og systematisk arbeid med språk i hverdagen for de barna / elevene som strever, helt nødvendig.

Økt kvalitet i språkarbeidet i barnehage og skole stiller krav til de ansattes kompetanse. Her har fagarbeidere med videreutdanning innen språklig og kulturelt mangfold i oppvekstsektoren muligheten til å bli en viktig ressurs.

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning, og bidrar til å styrke laget rundt barnet. For å få til det systematiske arbeidet med språk, observasjon, språkmiljø og tilpassede tiltak som forskningen etterlyser, er det nødvendig at flere i personalgruppa har kompetansen som trengs i hvordan de kan bidra til god språkutvikling, godt samspill og inkluderende praksis. 

Slik kan man få til et godt faglig samarbeid med leder og kollegaer, og tilby barn og elever bedre læringsvilkår. Dette er ikke bare en satsing på fagkompetanse. Det er en satsing på barnas framtid, og på et samfunn som bygger felleskap gjennom språk, forståelse og mangfold.

Fagskolen Viken satser på oppvekstfag, og tror på viktigheten av å bygge kompetanse hos alle yrkesgruppene vi finner i barnehage og skole. Gjennom system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole (SKK) prioriteres også dette fra regjeringens side: der ordninger for etter- og videreutdanninger tidligere har vært forbeholdt lærere og barnehagelærere, åpnes det fra 2026 opp for at alle sektorens yrkesgrupper kan søke om støtte til dette på lik linje. 

Fagskolen Viken vektlegger også å gjøre sine studier mulig å kombinere med full jobb, uavhengig av innvilget støtte gjennom ordningen. På oppvekststudiene betyr det undervisning på kveldstid, en kombinasjon av fysiske samlinger og nettundervisning, og alltid god oppfølging av dyktige faglærere som er opptatt av den enkelte students mestring og utvikling. 

Nå ligger studiet språklig og kulturelt mangfold i oppvekstsektoren klart på samordna opptak, for alle skolens tre studiesteder. Fagskolen Viken har campus både på Kjeller, i Fredrikstad og på Kongsberg, og ser fram til å ta imot høstens nye studenter som ønsker å lære mer om språkutvikling for både enspråklige og flerspråklige barn.