FRA GRASROTA | Sykefravær
Kjære Vestre og Stenseng: Bakkekontakt – vet dere hva det er?
Før folk kommer med bastante påstander om sykefravær og at det er for lett å sykemelde seg, bør de komme seg ned der arbeidet faktisk gjøres, og få litt mer kjennskap til hva det innebærer.
En provoserende overskrift synes du?
Det er flere ting gjennom en arbeidsdag som kan provosere vernetjenesten. Men for egen del kan jeg bare si at det som virkelig har trigget meg er artikkelen på TV2.no hvor arbeidsminister Stenseng og helseminister Vestre ble sitert på at «..det har blitt for enkelt å få en sykemelding.»
Hvorfor ble jeg trigget? Ja, jeg vet at sykefraværet i Norge kan beskrives som høyt om vi sammenlikner med andre land, men det blir gjort veldig mye godt arbeid angående dette ute på arbeidsplassene. Bør vi ikke heller spørre oss hva det er som gjør at for eksempel hjemmetjenestene ofte blir nevnt som et sted hvor det er mye sykefravær?
Her kommer noen kalde og harde fakta:
STAMI har gjort en grundig undersøkelse om arbeidsmiljø og ulike påkjenninger og utfordringer som ulike yrker møter i det daglige.
Om hjemmetjenesten skrives det spesifikt: «2 av 5 med sykefravær opplyser at sykefraværet er relatert til jobben.»
Dette er et kvinnedominert yrke, hvor 86 prosent av alle sysselsatte ifølge STAMI er kvinner.
Noe av det STAMI har gjort, er et dypdykk i utfordringene som ansatte i hjemmetjenesten har i det daglige. Da viser det viser seg at:
- 34 prosent løfter i ubekvemme stillinger.
- 38 prosent opplever høye emosjonelle krav.
- 12 prosent er utsatt for vold.
- 18 prosent er utsatt for hets og trusler.
- 74prosent har kontakt med kroppsvæsker.
- 67 prosent er utsatt for hudirriterende stoffer.
- 16 prosent opplever uønsket seksuell oppmerksomhet.
- 34 prosent er ofte psykisk utmattet etter jobb.
Når vi tar disse tallene tatt i betraktning, så er det kanskje ikke unormalt at ansatte i hjemmetjenesten oftere er representert på sykemeldingsstatistikken.
Og da må det også være lov å spørre: Er arbeidsminister og helseminister klar over hva ansatte i hjemmetjenesten står i i det daglige år ut og år inn? Eller ser de bare på tall? Har de bakkekontakt nok til virkelig å vite hva det innebærer å jobbe i hjemmetjenesten. Har de oppdatert erfaring fra dette yrket slik det utøves i dag?
Ideologi og samvittighet
Lønnen i dette yrket sprenger ikke akkurat skalaen for lukrativ lønn, så hva er det da som gjør at ansatte velger dette yrket? Flere jeg har spurt svarer at de ønsker å gjøre en innsats for andre, være hjelpere, gjøre en forskjell i hverdagen for noen, bidra til et godt liv for mottakere av tjenesten. Selv om de vet at yrket er tungt, og påkjenningene kan være mange, så ønsker de å være der.
Sånn jeg kjenner denne yrkesgruppen, er det en samling med dedikerte og hardtarbeidende personer som slett ikke springer kjapt til legen for å få seg en sykemelding. Mange går tvert imot alt for lenge før de kaster inn håndkleet fordi de vet at deres fravær ofte fører til ekstraarbeid på dem som er igjen. For det er ikke en selvfølge at det kommer inn vikarer om de er borte fra jobb. Samvittigheten overfor både tjenestemottakere og kolleger veier tungt.
For lett å bli sykemeldt?
Med fakta fra STAMI om både fysiske og psykiske påkjenninger, og om at 2 av 5 i hjemmetjenesten oppgir at fraværet dere skyldes arbeidssituasjonen, finner jeg det provoserende at det blir uttalt «..det er for lett å få sykemelding».
Samtidig med at det kommer fra høyeste hold at man sykemelder seg for lett, blir det forventet at man skal stå lengre i jobb. Hvem er det som rammes av dette? Jo, det er i hovedsak dem med forholdsvis lav årsinntekt samt fysisk og psykisk belastende yrker.
Det er nesten så jeg hører formaningene suse gjennom vaktrommet: «Nei, du må nok gjøre regning med å stå i yrket ditt til du er 70 år. Vi vet alt du blir påført gjennom et langt yrkesliv, men du må slutte å tro at du kan få sykemelding bare på grunn av noen slag, spark, ryggvondt og andre påkjenninger. Suck it up and move on ...»
Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen:
Før noen kommer med slike bastante uttalelser, bør det innføres en obligatorisk hospiteringsrunde for de som bestemmer og de som mener det er for lett å sykemelde seg hos de som står i førstelinjen. Og da snakker jeg om en runde på minimum 2-3 uker i året, og ikke en gjesteopptreden på 1 time hvert fjerde år. Nei, den må være så lang at de får ordentlig kontakt med de ansatte og får fysisk erfaring fra tjenestene de yter. De må få kjenne på kroppen hva disse påkjenningene gjør med deg, kjenne på det daglige samholdet og samvittighetskvalene de opplever hvis de blir syke.
Kort sagt: De må komme seg ned der arbeidet faktisk gjøres, og få litt mer bakkekontakt samt kunnskap om hva det innebærer. Da vil de også få kjennskap til hva det er som ligger bak sykefravær og sykemeldinger.
Først da kan de eventuelt komme med sine bastante uttalelser om at det er for lett å få sykemelding.
Hvis de fortsatt mener det, da.