Sykefravær

Fagarbeideren Kirsti (58) ble utslitt og syk: – Vondt å bare løpe forbi
Kirsti Bergquist (58) slet seg ut på jobben og ble sykmeldt. Kommunen svarte med oppsigelse. Det ble starten på en rettsak som gikk til hjertet av debatten om framtidas arbeidsliv.
Klokka 11.59 en mandag i juli 2023 kom oppsigelsen via Digipost. Kirsti Bergquist logget seg inn, og leste at den gjaldt fra fem dager senere.
– Jeg ble dyttet utfor et stupebrett, og visste ingenting om landingen.
Nå durer radioen i bakgrunnen hjemme i leiligheten hun leier i bygda Langnes i Senja kommune.
I et hjørne står bokser med leker til barnebarna, i et annet bokser med dokumenter i saken hennes.
– Jeg elsket først jobben min.
Men så ble hun så sliten.
Gråten kommer i halsen.
– Jeg begynte jeg å grue meg for å gå dit.
I januar vant Bergquist i Hålogaland lagmannsrett over arbeidsgiveren Senja kommune, etter å ha tapt oppsigelsessaken i Tingretten.
I mai ble kommunens ankesak avvist av Høyesterett.
Dommen er tydelig, og rettskraftig: Senja kommune ikke har gjort nok for å oppfylle arbeidsgivers plikt til å legge til rette for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. (se faktaboks).
Oppsigelsen var usaklig. Kommunen hadde for lite dialog med henne, ifølge dommen.

En av stadig flere sykemeldte
Kirsti Bergquist er på vei videre i livet sitt.
Men hennes historie handler ikke bare om henne. Som en fagarbeider som ble en del av sykemeldingsstatistikken, og dermed en del av den omdiskuterte sykelønnsordningen, er hun i front i en debatt som har vært sentral i norsk politikk i flere år.
Lenge før årets valgkamp har Jonas Gahr Støre garantert for dagens sykelønnsordning så lenge Ap regjerer.
Fra høyresiden er signalene mer uklare. På Høyres landsmøte vedtok partiet å ville sette ned en sykefraværskommisjon.
Landsmøtet gikk også inn å gjøre endringer i sykelønnsordningen. Under den foreslåtte modellen skal arbeidsgiver betale mer for langtidsfraværet, mens staten mer for korttidsfraværet.
Det er mye snakk om det egenmeldte fraværet, altså korte sykefravær du kan ta uten å gå til lege. Men det er det legemeldte sykefraværet som tar lang tid, som virkelig koster staten mye.
Særlig gjelder det for kvinner i yrker innen helse og sosialtjenester, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå.
I den foreslås blant annet en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinners arbeidshelse er et av satsingsområdene.
Utvalget mener en slik strategi kan bidra til å redusere sykefraværet.
Kvinners langtidsfravær anslås å koste samfunnet 59 milliarder årlig, ifølge utredningen.
I juni vedtok Stortinget nye regler i Arbeidsmiljøloven, som får betydning for alle som jobber for og med mennesker.
Reglene betyr at emosjonelle krav og belastninger er en ny risikofaktor for arbeidsmiljøet.
En av hensiktene bak, er at forebygging blant annet kan redusere sykefravær.

Opplevde økende stress
Tilbake til stua til Kirsti Bergquist, der sola et øyeblikk bryter gjennom skylaget utenfor vinduet.
Hun vet mye om de emosjonelle belastningene et arbeidsmiljø kan ha.
Kirsti jobbet seg inn i et nytt yrke som voksen. Som alenemor til fem barn tok hun helseutdannelse på fagskole, og etterutdanning i psykisk helse.
Så fikk hun eldreomsorgen som arbeidsplass fra 2007.
Alt sammen fordi «jeg elsker mennesker».

Fra 2007 begynte hun i jobb som fagarbeider. Fra 2008 ble hun ansatt på bo- og aktivitetssenteret i hjemkommunen med dag- kvelds- og nattevakter i en 89, 07 prosents stilling.
Under utdannelsen var det viktig å se hele mennesket, forteller hun.
Fysisk, psykisk, åndelig og sosialt.
– Virkeligheten ble annerledes. Jeg synes det kunne bli uverdig.
Hun opplevde en stadig tøffere og mer stressende arbeidshverdag.
Å skulle smøre ei ekstra brødskive under frokosten, kunne bli stressende.
– Det gjorde fryktelig vondt å bare løpe forbi.
Tempoet økte etter en omorganisering. Hun fikk ansvar for flere beboere på hver vakt, og flere trengte mer hjelp.
Med til jobben hørte foruten stell og måltider også rydding, romvask og klesvask.
– Alt skulle gå så hurtig. Og hele tiden med alarmtelefonen i lomma, i tilfelle andre også trengte hjelp.

Helsa begynte å skrante fra 2018.
Hun hadde fått stadig økende utmattelse. Når hun kom hjem fra jobb, sank hun sammen, og orket ikke engang å lage seg mat.
Hun ble først sykemeldt i omtrent to måneder.
Legen ga henne tydelige instrukser om hva hun behøvde å gjøre i løpet av en dag: Stå opp, spis frokost, kle på deg.
En lang prosess
Underveis fram til arbeidsavklaringspenger og til oppsigelsen, hadde hun både permisjoner der hun prøvde andre jobber, og perioder med delvis eller full sykemelding.

I et arbeidsavklaringstiltak i regi av NAV, jobbet hun som assistent ved en barneskole.
– Jeg likte meg på skolen, og jeg fikk vite at jeg gjorde en god jobb.
I dommen skriver retten at hun kunne «fungere innenfor flere stillinger knyttet til skole og helse som kommunen som arbeidsgiver rådd over».
– Jeg ønsker også å gå «på topp» innen helse i en periode for å prøve ut andre jobber, men det ville ikke kommunen.
Hun måtte tilbake til jobben hun ble sykemeldt fra.
Det ble tilrettelagt ved at hun fikk gå vakter der det var flere på jobb, og kveldsvakter, som er roligere enn dagvakter.
Hun skulle slippe dele ut medisiner, men måtte ofte gjøre det likevel, fordi det ikke var andre på jobb med den autorisasjonen.
«Det er kjent høy arbeidsbelastning på avdelingen hun jobber på og jeg tror det vil være uheldig for hennes helse å fortsette i denne stillingen så lenge utmattelsen preger henne så mye som det har gjort», skrev fastlegen til arbeidsgiver i 2022.
Bergquist leser høyt fra noe hun har skrevet ned om det som var tøffest i jobben.
«Hvor mange tror de sitter nakne på badet og venter på sin ukentlige dusj som kanskje skal utføres av en de ikke kjenner?»
Hun leser også:
«Hvor lenge kan en pasient i rullestol vente på å få hjelp til ett toalettbesøk, der det behøves bistand fra sted til sted og der det kanskje også er involvert en forflytningsheis.»
Da hun ble sykemeldt, følte hun at hun sviktet.
– Det har gitt meg dårlig samvittighet.
I oppsigelsesbrevet sto det:
«(…) arbeidsgiver mener det er usannsynlig at du kommer tilbake i jobb i nær fremtid og at du ikke er i et dokumentert behandlingsforløp».

– En stygg sak
En kjøretur unna ligger Finnsnes. Hovedtillitsvalgt Anita Vestad i Fagforbundet har hjulpet Bergquist gjennom saken.
– Det er en stygg sak. Vi hadde mange møter for å forsøke å løse dette uten rettsak, men nei, sier Vestad.
Vestad har hørt om liknende saker, der ansatte sliter seg ut og så blir sagt opp i stedet for å få bedre tilrettelegging.
– Det er et stort tempo og lite tid i helsevesenet, det er lett å føle at man ikke gjør en god jobb.
Vestad er overbevist om løsningen på at sykemeldingstallene innen helse:

– Skal kommunene få ned sykefraværet, så må de samhandle med sine ansatte. Dessuten må grunnbemanningen økes. Ressursene som brukes på overtid i løpet av året, kan heller brukes på flere ansatte, sier Vestad.
Bergquist klarer ikke sitte hjemme «og bare se på gardinene». Hun vil helst ut på jobb.
I tiden etter oppsigelsen har hun derfor jobbet i nærbutikken. Det er langt unna helsevesenet, men en jobb der hun på annet vis hjelper folk mellom reolene og i kassa.
– Jeg bygger opp livet mitt igjen.
Kommunen er nå forpliktet til å finne en ny jobb som passer helsa hennes, og hun er i den prosessen.
Med dommen fikk hun også 950.000 kroner for økonomisk tap, pluss forsinkelsesrenter, og 100.000 kroner i skattefri erstatning.
Hva som er drømmejobben, vet hun ikke:
– Men det må være noe som gir meg glede. Det må også være en jobb jeg kan stå i over tid.