Sykefravær

LANG HISTORIE: Kirsti Bergquist (58) er glad for at hun til slutt vant over arbeidsgiveren sin i Lagmannsretten.

Fagarbeideren Kirsti (58) ble utslitt og syk: – Vondt å bare løpe forbi

Kirsti Bergquist (58)  slet seg ut på jobben og ble sykmeldt. Kommunen svarte med oppsigelse. Det ble starten på en rettsak som gikk til hjertet av debatten om framtidas arbeidsliv.

Publisert Sist oppdatert

Klokka 11.59 en mandag i juli 2023 kom oppsigelsen via Digipost. Kirsti Bergquist logget seg inn, og leste at den gjaldt fra fem dager senere.

– Jeg ble dyttet utfor et stupebrett, og visste ingenting om landingen.

Nå durer radioen i bakgrunnen hjemme i leiligheten hun leier i bygda Langnes i Senja kommune.

 I et hjørne står bokser med leker til barnebarna, i et annet bokser med dokumenter i saken hennes.

Arbeidsmiljøloven

Første ledd i paragraf 4-6 er gjengitt i dommen fra Hålogaland lagmannsrett, der Kirsti Bergquist vant jobben sin tilbake:

«Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l

(Kilde: lovdata.no)

– Jeg elsket først jobben min.

Men så ble hun så sliten.

Gråten kommer i halsen. 

– Jeg begynte jeg å grue meg for å gå dit.

I januar vant Bergquist i Hålogaland lagmannsrett over arbeidsgiveren Senja kommune, etter å ha tapt oppsigelsessaken i Tingretten.

I mai ble kommunens ankesak avvist av Høyesterett.

Dommen er tydelig, og rettskraftig: Senja kommune ikke har gjort nok for å oppfylle arbeidsgivers plikt til å legge til rette for arbeidstakere med redusert arbeidsevne. (se faktaboks). 

Oppsigelsen var usaklig. Kommunen hadde for lite dialog med henne, ifølge dommen.

DOKUMENTERTE: Kirsti Bergquist har samlet alt i permene: Brev fra NAV, kommunen og avskrift av e-poster og annet. – Et ensomt rom å være i, sier hun om saken.

En av stadig flere sykemeldte

Kirsti Bergquist er på vei videre i livet sitt. 

Men hennes historie handler ikke bare om henne. Som en fagarbeider som ble en del av sykemeldingsstatistikken, og dermed en del av den omdiskuterte sykelønnsordningen, er hun i front i en debatt som har vært sentral i norsk politikk i flere år. 

Økende sykefravær

Nye tall viser at det legemeldte sykefraværet øker. For kvinner i kategorien helse- og sosialtjenester var det i første kvartal i år på 9,7 prosent, et prosentpoeng mer enn første kvartal i 2015. For menn i samme kategori var det legemeldte fraværet første kvartal i år 5,3 prosent, også en økning fra første kvartal 2015 (0,6 prosentpoeng). 

For kvinner i alle næringer, var det legemeldte fraværet første kvartal i 2025 på 7,9 prosent (opp fra 7 prosent samme periode 2015). Tilsvarende tall for menn var 4,5 prosent (opp fra 3,9 prosent samme periode 2015). 

I perioden 2001–2024 har det egenmeldte fraværet holder seg nokså stabilt på omtrent 1 prosent. Det legemeldte sykefraværet er det høyeste siden 2009 og utgjør ca. 85 prosent av  sykefraværet. 

(kilde: SSB/NOU 2025:5)

Lenge før årets valgkamp har Jonas Gahr Støre garantert for dagens sykelønnsordning så lenge Ap regjerer.

Fra høyresiden er signalene mer uklare. På Høyres landsmøte vedtok partiet å ville sette ned en sykefraværskommisjon

Landsmøtet gikk også inn å gjøre endringer i sykelønnsordningen. Under den foreslåtte modellen skal arbeidsgiver betale mer for langtidsfraværet, mens staten mer for korttidsfraværet.

Det er mye snakk om det egenmeldte fraværet, altså korte sykefravær du kan ta uten å gå til lege. Men det er det legemeldte sykefraværet som tar lang tid, som virkelig koster staten mye. 

Særlig gjelder det for kvinner i yrker innen helse og sosialtjenester, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå.  

Utredningen «Kvinners arbeidshelse», som kvinnearbeidshelseutvalget leverte i april, er nå ute på høring. 

I den foreslås blant annet en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinners arbeidshelse er et av satsingsområdene. 

Utvalget mener en slik strategi kan bidra til å redusere sykefraværet.

Kvinners langtidsfravær anslås å koste samfunnet 59 milliarder årlig, ifølge utredningen.

I juni vedtok Stortinget nye regler i Arbeidsmiljøloven, som får betydning for alle som jobber for og med mennesker. 

Reglene betyr at emosjonelle krav og belastninger er en ny risikofaktor for arbeidsmiljøet.  

En av hensiktene bak, er at forebygging blant annet kan redusere sykefravær. 

ØKER: Det legemeldte sykefraværet øker, og kvinner er mest sykemeldt.

Opplevde økende stress 

Tilbake til stua til Kirsti Bergquist, der sola et øyeblikk  bryter gjennom skylaget utenfor vinduet. 

Hun vet mye om de emosjonelle belastningene et arbeidsmiljø kan ha.

Kirsti jobbet seg inn i et nytt yrke som voksen. Som alenemor til fem barn tok hun helseutdannelse på fagskole, og etterutdanning i psykisk helse. 

Så fikk hun eldreomsorgen som arbeidsplass fra 2007. 

Alt sammen fordi «jeg elsker mennesker».

TERAPI: Maling, mobilfotos i naturen og sang med kirkebandet, er terapi. – Det usynlige er ofte vanskelig å forstå, sier hun om løken som henger på veggen.

Fra 2007 begynte hun i jobb som fagarbeider. Fra 2008 ble hun ansatt på bo- og aktivitetssenteret i hjemkommunen med dag- kvelds- og nattevakter i en 89, 07 prosents stilling.

Under utdannelsen var det viktig å se hele mennesket, forteller hun.

Fysisk, psykisk, åndelig og sosialt.

– Virkeligheten ble annerledes. Jeg synes det kunne bli uverdig.

Hun opplevde en stadig tøffere og mer stressende arbeidshverdag. 

Å skulle smøre ei ekstra brødskive under frokosten, kunne bli stressende.

– Det gjorde fryktelig vondt å bare løpe forbi.

Tempoet økte etter en omorganisering. Hun fikk ansvar for flere beboere på hver vakt, og flere trengte mer hjelp. 

Med til jobben hørte foruten stell og måltider også rydding, romvask og klesvask.

– Alt skulle gå så hurtig. Og hele tiden med alarmtelefonen i lomma, i tilfelle andre også trengte hjelp.

DRØMMER: Huset hun drømmer om å bygge, er foreløpig på kjøleskapet. I dag leier Kirsti Bergquist en liten sokkelleilighet.

Helsa begynte å skrante fra 2018. 

Hun hadde fått stadig økende utmattelse. Når hun kom hjem fra jobb, sank hun sammen, og orket ikke engang å lage seg mat. 

Hun ble først sykemeldt i omtrent to måneder.

Legen ga henne tydelige instrukser om hva hun behøvde å gjøre i løpet av en dag: Stå opp, spis frokost, kle på deg.

En lang prosess

Underveis fram til arbeidsavklaringspenger og til oppsigelsen, hadde hun både permisjoner der hun prøvde andre jobber, og perioder med delvis eller full sykemelding.

PÅMINNELSE: Hun skjønte alvoret da et barnebarn sa «klemmene dine er ikke som før». Denne henger på veggen.

I et arbeidsavklaringstiltak i regi av NAV, jobbet hun som assistent ved en barneskole.

– Jeg likte meg på skolen, og jeg fikk vite at jeg gjorde en god jobb.

I dommen skriver retten at hun kunne «fungere innenfor flere stillinger knyttet til skole og helse som kommunen som arbeidsgiver rådd over».

– Jeg ønsker også å gå «på topp» innen helse i en periode for å prøve ut andre jobber, men det ville ikke kommunen.

Hun måtte tilbake til jobben hun ble sykemeldt fra. 

Det ble tilrettelagt ved at hun fikk gå vakter der det var flere på jobb, og kveldsvakter, som er roligere enn dagvakter. 

Hun skulle slippe dele ut medisiner, men måtte ofte gjøre det likevel, fordi det ikke var andre på jobb med den autorisasjonen.

«Det er kjent høy arbeidsbelastning på avdelingen hun jobber på og jeg tror det vil være uheldig for hennes helse å fortsette i denne stillingen så lenge utmattelsen preger henne så mye som det har gjort», skrev fastlegen til arbeidsgiver i 2022.

Bergquist leser høyt fra noe hun har skrevet ned om det som var tøffest i jobben.

«Hvor mange tror de sitter nakne på badet og venter på sin ukentlige dusj som kanskje skal utføres av en de ikke kjenner?»

Hun leser også:

«Hvor lenge kan en pasient i rullestol vente på å få hjelp til ett toalettbesøk, der det behøves bistand fra sted til sted og der det kanskje også er involvert en forflytningsheis

Da hun ble sykemeldt, følte hun at hun sviktet.

– Det har gitt meg dårlig samvittighet.

I oppsigelsesbrevet sto det:  

«(…) arbeidsgiver mener det er usannsynlig at du kommer tilbake i jobb i nær fremtid og at du ikke er i et dokumentert behandlingsforløp».

NØDVENDIG: – Jeg hadde ikke klart dette uten henne, sier Kirsti Bergquist om Fagforbundets Anita Vestad (t.h.), og hjelpen hun har gitt i saken.

–  En stygg sak

En kjøretur unna ligger Finnsnes. Hovedtillitsvalgt Anita Vestad i Fagforbundet har hjulpet Bergquist gjennom saken.

– Det er en stygg sak. Vi hadde mange møter for å forsøke å løse dette uten rettsak, men nei, sier Vestad.

Vestad har hørt om liknende saker, der ansatte sliter seg ut og så blir sagt opp i stedet for å få bedre tilrettelegging.

– Det er et stort tempo og lite tid i helsevesenet, det er lett å føle at man ikke gjør en god jobb.

Vestad er overbevist om løsningen på at sykemeldingstallene innen helse:

KLAR: Kirsti Bergquist ønsker en jobb som også helsa hennes mestrer.

– Skal kommunene få ned sykefraværet, så må de samhandle med sine ansatte. Dessuten må grunnbemanningen økes. Ressursene som brukes på overtid i løpet av året, kan heller brukes på flere ansatte, sier Vestad.

Bergquist klarer ikke sitte hjemme «og bare se på gardinene». Hun vil helst ut på jobb.   

I tiden etter oppsigelsen har hun derfor jobbet i nærbutikken. Det er langt unna helsevesenet, men en jobb der hun på annet vis hjelper folk mellom reolene og i kassa. 

– Jeg bygger opp livet mitt igjen.

Kommunen er nå forpliktet til å finne en ny jobb som passer helsa hennes, og hun er i den prosessen. 

Med dommen fikk hun også 950.000 kroner for økonomisk tap, pluss  forsinkelsesrenter, og 100.000 kroner i skattefri erstatning. 

Hva som er drømmejobben, vet hun ikke:

– Men det må være noe som gir meg glede.  Det må også være en jobb jeg kan stå i over tid. 

Kommunen lover å skjerpe oppfølgingen

– Framover må vi ha tettere kontakt med sykemeldte, særlig i starten av forløpet, sier Senjas kommunedirektør Stine Strømsø.

– Vi tar dette på alvor, fastslår Strømsø.

– Denne saken hadde gått over mange år med tilrettelegging og ivaretakelse. Dommen slår fast at vi må gjøre enda mer.

Kommunedirektøren sier kommunen nå har sett på rutinene for oppfølging av sykemeldte.

– Særlig i starten av en sykemelding må vi være tettere på fordi jo lenger sykemeldingen varer, dess vanskeligere å komme tilbake på jobb. Det viser statistikken, sier Strømsø.

 Hun understreker at kommunen ikke ønsker at saker som denne blir arbeidsrettslig med en medarbeider. 

Samtidig sier hun at denne saken har noen prinsipielle spørsmål som det var viktig for kommunen å få avklart: Om hvor lenge kommunen som arbeidsgiver skal følge opp sykemeldte, og hva som er forpliktelsene.

Dommen fra lagmannsretten konkluderte helt motsatt fra tingretten.

– Det var naturlig å få høyesteretts vurdering, og det har vi fått fordi den valgte å ikke ta inn saken, mener Strømsø.

– Saken har åpenbart vært krevende for Kirsti Bergquist.  Det har den også vært for ledere internt i kommunen, sier Strømsø.

Senja har lenge hatt høyt sykefravær over landsgjennomsnittet. For første gang havnet det rett under 10 prosent første kvartal i år. Det er en bedring på ca. 2 prosentpoeng, ifølge kommunedirektøren. Til sammenlikning var sykefraværet på landsbasis 6,71 prosent for første kvartal i år, ifølge SSB

Strømsø viser til at et internt sykemeldingsprosjektinternt i kommunen har fått ned sykefraværet. 

I det er det jobbet særlig med å få opp det egenmeldte fraværet og mer bruk av gradert sykemelding.

– Når sykefraværet er på fulltid og legemeldt, blir det ofte lenger, sier Strømsø.

Powered by Labrador CMS