Statsbudsjettet: – Kvinner har ikke så mye å rope hurra for
Bortsett fra mer forskning på kvinnehelse er Sanitetskvinnene ikke imponert over forslaget fra Vestre og regjeringa.
Publisert
Sist oppdatert
Ingen jubel blant norske sanitetskvinner denne uka. De etterlyser mer penger til kvinnehelse i regjeringas forslag til statsbudsjett.
– Nå håper vi de andre partiene får igjennom tiltak for at kvinner skal få et bedre helsetilbud, sier Maren Njøs Kurdøl, politisk seniorrådgiver i Sanitetskvinnene, til Fagbladet.
Mannen er malen
Bortsett fra økte bevilgninger til forskning på kvinnehelse, ser hun lite å rope hurra for når hun leser budsjettforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Rådgiveren i Sanitetskvinnene understreker at opptrapping av forskninga i 2027 ikke er nok.
– Medisinsk forskning og hele helsevesenet er utvikla med mannen som mal. Det betyr at etterslepet er enormt. Og vi må trappe opp i flere år famover.
Njøs Kurdøl understreker at forskningsresultatene også må bli kjent og lett tilgjengelig.
– Den kunnskapen som allerede fins, må kommer ut til resten av helsevesenet og bukes der, sier hun.
Sanitetskvinnene syns derfor det er positivt at regjeringa vil ønsker bedre kunnskapsoverføring, men savner en budsjettpost som sikrer dette.
– Først da kan vi få et behandlingstilbud til dem som lider av spesifikke kvinnesykdommer og sykdommer som i størst grad rammer kvinner.
Skuffende
Det Sanitetskvinnene er mest skuffet over, er at det ikke kommer midler til hormonbehandling for overgangsplager på blå resept.
– En grunn til at vi er ekstra skuffa over det, er at helseministeren før valget var ute i VG og sa at nå skulle kvinner midt i livet tas på alvor, og at hormonbehandling for overgangsplager var blant sakene han nevnte, sier Njøs Kurdøl.
Sanitetskvinnene samla inn 92.000 underskrifter. Stortinget gjorde et vedtak hvor de dytter på regjeringa for å innfri.
– Så vi venta at nå skulle dette komme. Men så er det altså null kroner til blå resept på hormonbehandling i forslaget til helsebudsjett.
Ikke bedre fødselsomsorg
Når vi sammenligner de satsene som går til sykehusene for ulike behandlinger, er de ifølge Sanitetskvinnene konsekvent høyere for sammenlignbare behandlinger som omfatter begge kjønn enn de som går direkte på kvinnehelse.
For å illustrere påstanden viser Njøs Kurdøl til at sykehusene får mer penger for å fjerne en blindtarm, enn de for å fjerne en hel livmor. Mens førstnevnte er en enkel operasjon, kan sistnevnte være veldig omfattende.
– Dette slår dårlig ut for føde/barsel. Sykehuset får penger for keisersnitt eller igangsettelse, men ikke for å ha nok jordmødre på jobb slik at de kan tilby for eksempel ammeveiledning.
Ikke nok til å utvide doulatilbud
Sanitetskvinnene har fått en moderat økning til prosjektet Flerkulturell Doula, som gir støtte til fødende med kort botid i Norge, i samarbeid med jordmødre og sykehusene. Stortinget har vedtatt at tilbudet skal utvides til hele landet, men ifølge Kurdøl dekker økningen kun for prisvekst.
– Flerkulturell doula er et fantastisk tilbud som gir sårbare kvinner mer trygghet før og under fødsel. Forskning viser at det gir tryggere fødsler og færre komplikasjoner. Tiltaket er vellykket og etterspurt, og vi hadde trengt en større øking for å møte behovet, sier hum.
Mer enn underliv og bryst
Kvinnehelse omfatter også en rekke kroniske sykdommer som utelukkende, eller oftest, rammer kvinner.
– Mange kvinner lever med for eksempel fibromyalgi, stoffskiftesykdom, PMS eller endometriose. Ofte faller de mellom to stoler og får ikke god hjelp verken hos fastlegen eller på sykehus, sier Kurdøl.
Derfor etterlyser Sanitetskvinnene også en helhetstenkning i det norske helsevesenet.
– Dårlig samordning av tjenestene og forutsigbar finansiering er våre overordna bekymringer, sier rådgiveren i Sanitetskvinnene.
