Y-veien til sykepleie
Rykende uenig: Sykepleierforbundet sier de vil unngå unødvendige profesjonskamper
Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund er rykende uenige om y-veien til sykepleie. Nå reagerer sistnevnte på retorikken fra Fagforbundet.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Debatten omy-veien til sykepleie er i gang igjen.
Fagforbundet har lenge kjempet for at helsefagarbeidere skal kunne videreutdanne seg til å bli sykepleiere, uten å måtte ta påbygg.
Like lenge har Norsk Sykepleierforbund (NSF) kjempet imot.
Nylig skrev Fagbladet om forsøket i 2017, da en slags y-vei skulle testes ut på OsloMet. NSF advarte mot at ordningen ville gå på akkord med kvaliteten. Fagforbundet mener forsøket ble motarbeidet fra start. Nå svarer NSF på kritikken.
Vil løse krisen sammen
– Hver gang vi forsøker å argumentere for y-vei for helsefagarbeidere, dras det mislykkede prosjektet fra OsloMet fram som et bevis på at det ikke går. Det er en hån mot helsefagarbeidere. Jeg er så lutlei av at NSF skal få bestemme framtida til helsefagarbeidere, sa Iren Mari Luther til Fagbladet nylig.
Hun er leder av yrkesseksjon for helse og sosial i Fagforbundet, og er selv utdannet både hjelpepleier og sykepleier. Dette svarer NSF:
– For det første: Vi står i en situasjon hvor vi i økende grad mangler helsepersonell. Denne krisen løser vi nok best sammen inn mot myndighetene om vi unngår unødvendige profesjonskamper og den typen retorikk i debatten. Jeg kjenner meg ikke igjen i virkeligheten Luther beskriver, skriver 2. nestleder i NSF, Kai-Øivind Brenden i en e-post.
Brenden skriver at livslang læring og karriereløp på alle utdanningsnivå er nødvendig for alle yrkesgrupper, og for alle deler av helsetjenestene.
– Vi må sammen bruke tid og ressurser på å sikre kvalitet og relevans i alle de ulike helseutdanningene vi har – slik at vi får utdanna tilstrekkelig med helsepersonell. Det inkluderer sykepleiere og helsefagarbeidere. Jeg tror en viktig del av løsningen i helsevesenet er mer teamarbeid fremover, og da har vi nok alle et ansvar for å fremsnakke hverandre, skriver han.
13 av 30 fullførte
Prosjektet på OsloMet var en såkalt tre-terminordning.
Etter at bare 13 av 30 studenter i prosjektet med helsefagarbeiderbakgrunn fullførte sykepleierutdannelsen til normert tid, valgte Kunnskapsdepartementet å avslutte ordningen.
Rammene for prosjektet fikk kritikk fra flere kanter, blant annet for å være for intensiv, og for lite pedagogisk.
Helsefagarbeiderene måtte ta sommerkurs i matematikk og norsk fram til studiestart, ha en utvidet periode med eksamensforberedelse første studieår, og praksis i sommerferien i andre studieår. Studentene som kom inn på ordinært opptak, hadde ikke praksis i sommerferien, men i studietida.
• Svenske legestudenter lokkes til Norge for å gjøre sykepleieroppgaver – i Sverige får de ikke lov
Uenighet om nye forsøk
Fagforbundet ønsker at det skal settes i gang nye forsøk for en y-vei til sykepleie for helsefagarbeidere. De har fått støtte fra Helsepersonellkommisjonen. NSF mener derimot at generell studiekompetanse er svært viktig for å kunne ta en bachelor i sykepleie.
– Kan NSF se for seg en y-vei i stedet for en treterminordning, eller er kravet om generell studiekompetanse ufravikelig?
– NSF mener de faglige kravene som stilles til en sykepleier forutsetter en helhetlig treårig bachelorutdanning, og har derfor vedtatt i sitt prinsipprogram at all utdanning av sykepleiere skal følge gradsstrukturen, og at opptakskrav skal bygge på generell studiekompetanse og karakterkrav, svarer Kai-Øivind Brenden.
– Er NSF redde for at kvaliteten på utdannelsen skal bli dårligere, hvis den tilpasses helsefagarbeidere?
– Vi i NSF mener vi bør beholde dagens inntakskompetanse på sykepleie, primært for at studentene skal klare å fullføre studiet. Vår erfaring er at om en senker opptakskravet så er konsekvensen frafallsproblematikk, svarer han.
• En evig kamp for likelønn: Fra i dag jobber kvinner gratis
