Skadet på øvelse: – Jeg skulle ønske jeg heller hadde fått sprengt bort en arm

Det er lenge siden brannmann Per Eivind Kyseth Pettersen fikk sove uten sovemedisin og øreklokker med motlyd. En intens pipetone og konstant hodepine gjør det umulig. 

UUTHOLDELIG: Skadene etter eksplosjonen i 2020 reduserer livskvalitet veldig. Per Eivind Kyseth Pettersen opplever at det er vanskelig å bli trodd.
Publisert

Dette er saken

  • En lokal kjemi- og farlig gods-øvelse i Fredrikstad gikk galt 18. mai 2020. Øvelsen ble alvor da 100 liter acetylengass og oksygen eksploderte utilsiktet, før det skulle og før noen hadde fått på seg verneutstyr.

  • Fagbladet har skrevet om hvordan brannkonstablene ble slått i bakken av trykkbølgen før de ble rammet av et intenst smell.

  • Sju er skadet, to alvorlig. En av dem er Per Eivind Kyseth Pettersen, brannmester og utrykningsleder ved Fredrikstad brannvesen.

  • Fagforbundet fører sak og søker ménerstatning for ham og ytterligere fem ansatte.

Intens og konstant hodepine. Tinnitus han beskriver som en ekstremt høy pipetone. Sterk lydsensitivitet og lett irritabel, som går utover de nærmeste, alvorlige problemer med søvn, svekket hukommelse og tap av sosialt liv.

Slik beskriver Per Eivind Kyseth Pettersen livet med skadene han ble påført under øvelse ved et nedlagt steinbrudd utenfor Fredrikstad sentrum for seks år siden.

Nå står han fram med sin historie, da han opplever det som at arbeidsgiver bagatelliserer hendelsen.

Forskjellige virkelighetsbeskrivelser

Kyseth Pettersen reagerer på arbeidsgivers tilsvar til Fagbladet i forrige uke, der nåværende brannsjef, Yngve Torjussen, svarer på vegne av kommunen. Torjussen sier: – Vår vurdering er at de formelle rutinene for registrering og melding er fulgt.

Kyseth Pettersen imøtegår arbeidsgivers påstander med en tidslinje gjennom alle seks årene:

– Vi har måtte mase for alt; for å få sakene våre registrert, for å få bedriftshelsetjenesten inn i bildet og for å få behandling. Fortsatt får vi ikke løst sakene våre.

Kyseth Pettersens tidslinje:

18-20. mai 2020: Samtlige berørte legger inn avvik i kommunens avvikssystem. De krysser av for videre innsending til Nav og KLP.

7. august 2020: Kyseth Pettersen purrer ledelsen. Etterlyser oppfølging og hørselstest.

13. august 2020: Første hørselstest gjennomføres hos bedriftshelsetjenesten.

28. oktober 2020: Kyseth Pettersen oppsøker bedriftslegen. Hun opplyser at de kun har hørt rykter, ingen innmelding fra arbeidsgiver. Nav har heller ingen sak.

18. november 2020: Kyseth Pettersen sender et skriv til ledelsen. Etterlyser status og om sakene er innmeldt. Får ikke svar.

16. november 2020: Arbeidstilsynet finner ingen sak i sitt system.

18. november 2020: Hendelse registrert ved Nav.

7. januar 2021: Kyseth Pettersen søker innsyn i saken hos Arbeidstilsynet. Oppdager at kun instruktør er innmeldt. Sørger for at de øvrige blir registrert.

21. januar 2021: Kyseth Pettersen sørger for egen utredning på Volvat. Fastslår hørselskader.

26. januar 2021: Bekreftelse på at arbeidsgiver har innmeldt skade til KLP og Nav.

4. februar 2021: Nav godkjenner tinnitusen som yrkesskade.

5. mars 2021: HMS-møte i kommunen konkluderer med at ingen alvorlig ulykke skjedd. Avvik lukkes.

Ett år etter eksplosjonen:

20. mai 2021: I skriv fra bedriftshelsetjenesten til ledelsen ved brannstasjonen framkommer forløp, symptomer og påvirkning av livskvalitet.

19. august 2021: KLP gir avslag på erstatningskrav. Avventer om Nav tilkjenner mén-erstatning eller uføretrygd.

Tre år etter eksplosjonen:

3. mai 2023: Kyseth Pettersen begynner behandling for skadene hos spesialister.

31. oktober 2023: Sender bekymringsmelding til ledelsen for manglende yrkesskadeforsikring.

Fire år etter eksposjonen:

7. mars 2024: Kyseth Pettersen møter på Fredrikstad politistasjon. Politiet ønsker fakta om hendelsen, forløp og omfang.

15. juli 2024: Uttalelse fra audiopedagog og kognitiv terapeut om helsetilstanden til Kyseth Pettersen.

2. september 2024: Kyseth Pettersen sender brev til Nav, Fagforbundet og KLP. Han ber om ny vurdering i forhold til status og forringet livssituasjon.

6. september 2024: Fredrikstad brannkorpsforening søker bistand fra Fagforbundet og deres jurister.

3. oktober 2024: Innvilget høreapparat med motlyd fra Nav.

Fem år etter eksplosjonen:

7. januar 2025: Fagforbundet er formelt med i saken.

20. februar 2025: Purrer på status i saken hos brannledelsen.

5. mars 2025: Saken blir offentlig kjent i pressen for første gang.

12. mars 2025: Kyseth Pettersen blir diagnostisert hyperacusis (ekstrem lydsensivitet). Diagnose sendes Arbeidstilsynet og Nav.

25. april 2025: Hovedtillitsvalgt Espen Waters og seniorrådgiver Mette Andrea Christoffersen fra kompetansesenteret Østlandet hadde bedt om møte med brannledelse. Kommunen møter med to advokater. Det blir ingen erkjennelse av hendelseforløp.

9. mai 2025: Ny utredning audiopedagogisk uttalelse. Det beskrives tinnitus og postcommitio syndrom (permanent hjernerystelse) i tillegg til lydoverfølsomhet.

10. juni 2025: Poliklinisk notat fra Ullevål universitetssykehus.

3. november 2025: Forbundsadvokatene sender kommuneledelsen en gjennomgang med kommentarer til utkast til hendelsesforløp. Fortsatt ikke besvart.

19. desember 2025: Kyseth Pettersen sender utfyllende opplysninger om status og helse til Forbundsadvokatene.

Seks år etter eksplosjonen:

19. januar 2026: Nav godkjenner varig yrkesskade. Det innvilges samtidig lønnstilskudd, som gjør det mulig å fortsette i tilrettelagt arbeid.

21. august 2026: Nye utredninger på Kalnes sykehus.

Oktober 2026: Saken står i stampe. En erkjennelse av det faktiske hendelsesforløpet foreligger fortsatt ikke. 

 

– Jeg undrer meg over manglende interesse for å sette seg inn i saken og snakke med oss som er rammet, sier Kyseth Pettersen.

Saken står i stampe

Fagforbundet fører sak for seks av de ansatte som var på øvelsen. Yrkesskade er erkjent for fem, men krav om erstatninger står i stampe.

For å kreve mén-erstatning og yrkesskadeerstatning må hendelsesforløpet være erkjent av arbeidsgiver. Fortsatt foreligger kun et utkast.

Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aabye sendte Fredrikstad kommune kommentarer til utkast til hendelsesforløp i november i fjor. Det er fortsatt ubesvart.

Aksepterer risiko

For Kyseth Pettersen framstår forsinkelsene som bagatellisering av hendelse og konsekvenser.

– Jeg skulle ønske jeg heller hadde fått sprengt bort en arm. Det hadde vært noe håndfast å søke erstatning for. Det ville også vært noe jeg kunne tilpasset livet til, sier Pettersen.

Han har vært brannmann i over 30 år, og er i dag brannmester og utrykningsleder.

Han deltar i utenlandsoperasjoner, og har gjort innsats etter jordskjelv i Tyrkia, Syria og Haiti samt etter syklonen på Fillipinene. Innsats med høy risiko for hjelpearbeidere.

– Jeg aksepterer risiko. Jeg har alltid visst at jeg kunne bli skadet på jobb, men på denne måten, som et resultat av et påfunn på øvelse i Fredrikstad, var ikke i mine tanker, sier han.

SLITER: Per Eivind Kyseth Pettersen.

– Og når det først skjedde, hadde jeg ikke trodd at jeg måtte kjempe mot arbeidsgiver etterpå.

 Ikke ute etter å ta noen

Kyseth Pettersen har lite til overs for gjennomføringen av øvelsen. Overraskelsen med å lage en eksplosjon, mener han var dårlig gjennomtenkt og manglet faglig begrunnelse og konsekvensanalyse.

Men han presiserer at han ikke krever at noen må gå.

– Vi som ble skadet, er ikke ute etter «å ta» noen ansvarlige verken i brannledelsen eller i kommunen. Vi vil at kommunen skal erkjenne det faktiske forløp og ta ansvaret sitt, sier han.

Nåværende brannsjef Yngve Torjussen, som kom til Fredrikstad for ett år siden, gjør nå innrømmelser om vurderingene foran øvelsen.

– Evaluering av øvelsen viser at det ikke var gjennomført tilstrekkelig sikker jobb-analyse. Risikoen var ikke godt nok vurdert på forhånd, svarer han i en e-post til Fagbladet.

Ble rammet av trykkbølgen

Kyseth Pettersen oppfatter den langsomme erkjennelsen av ansvar som om arbeidsgiver ikke tar de ansatte og deres skade på alvor.

Dette skjer med høreorganene i en eksplosjon:

  • Trykkbølgen fra den type eksplosjon som brannkonstablene ble utsatt for, kommer i supersonisk hastighet - rundt 2400 meter per sekund.

  • De sto 17 meter unna, og ble dermed truffet av trykkbølgen 6 til 7 millisekunder etter eksplosjonen.

  • Lyden har lavere hastighet, 340 meter per sekund.

  • Dermed rekker trykkbølgen å ødelegge ytre høreorganer, slik som den beskyttende trommehinnen, før lyden kommer fram og før nervene har oppfattet at det er en lyd.

  • Dette gir ofte stor skade på indre høreorganer, på hårcellene som registrerer lyd og på nervetrådene.

Kilde: Otologic and Lateral Skull Base Trauma fra Elsevier

På ulykkesdagen var det instruktøren som måtte på sykehus, men det var konstablene rundt 17 meter fra eksplosjonen som fikk den harde trykkbølgen og det massive smellet fra eksplosjonen. Det ga flere av dem alvorlige etterskader.

Kyseth Pettersen ble etter en tid sykmeldt i ett år. Deretter fram og tilbake. Nå jobber han med lønnstilskudd fra Nav.

Ekstrem lydsensitivitet

Slik forklarer han hvordan det er å leve med skadene:

– Alle lyder er slitsomme. Jeg reagerer om oppvaskmaskinen blir satt på. Sosialt er jeg helt utenfor. Jeg forsøkte meg på et 40-årslag i sommer, men måtte hjem klokka 20 og sov hele dagen etter. Når jeg har vært på vakt, bruker jeg to fridager på å hente meg inn igjen.

På et tidspunkt syntes plagene uoverkommelige. Han skrev avskjedsbrev til familien.

Redningen ble en fastlege som tok ham på alvor. Hun sendte ham videre til utredninger og behandling.

Trenger terapi

Nå går han i kognitiv terapi, til behandling hos audioterapeaut og til ergoterapeut og fysioterapeaut. Han får behandling, og har fått hjelpemidler som gjør det mulig å komme gjennom hverdagene.

Tinnitusen er så intens at søvn er uaktuelt uten sovemedisin og øreklokker med motlyd. Da vi møter Per Eivind i Fredrikstad, har natten vært søvnløs. Det har ikke vært et sekund med hvile.

– Det gjør noe med deg. Det gjør meg irritabel og vanskelig. Det rammer de nærmeste, forteller han.

Vil sikre framtidig behandling

Per Eivind Kyseth Pettersen er 57 år.

Fredrikstad brann øvelse ulykke
SKADESTED: Her smalt 100 liter acetylengass i lufta utilsiktet. Hovedtillitsvalgt Espen Waters står omtrent det brannmennene sto. Eksplosjonen skjedde der bilen står.

– En gang hadde jeg tenkt til å jobbe til jeg var minst 60. Jeg ville helst jobbet, men nå er jeg sliten. Kunne jeg valgt, hadde jeg sluttet i dag. All fritid dreier seg om å hente seg inn igjen til neste vakt. Da blir det lite igjen av livskvaliteten.

– Det eneste jeg ønsker, er å sikre at jeg har råd til å betale behandling i framtiden og hjelpemidler når jeg slutter å jobbe, sier han. Han er også bekymret for at skadene kan utvikle seg til større hørseltap, som kan gjøre at han mister godkjenning som utrykningsleder.

Står fast på vent

– Skadeomfanget er fastslått medisinsk, men vi kommer ikke videre uten at kommunen erkjenner det faktiske hendelsesforløpet. Da vil yrkesskadeforsikringen kunne gjøres gjeldende, forklarer han.

Det bekreftes av forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aabye, som fører sak for seks av de ansatte.

Den kraftige eksplosjonen på øvelsen 18. mai 2020 forble lenge ukjent. Brannfolk er vant med å gå tjenestevei og snakker ikke utad i unøde. Først fem år senere fikk lokalavisa Fredriksstad Blad nyss om saken og skrev om de ansatte som ventet på en løsning etter å ha blitt påført yrkesskade.

Uansvarlig øvelse

Kyseth Pettersen mener øvelsen var uansvarlig.

– De fyller en søppelsekk med en blanding av hundre liter acetylengass og oksygen som et overraskelsesmoment, sier han.

Ifølge Kyseth Pettersen og hovedtillitsvalgt i brannvernforeningen Espen Waters forelå det ikke sikker jobb-analyse forut for gjennomføringen. Flere andre deltakere sier også dette.

– Jeg mener denne delen av øvelsen var totalt unødvendig. Deretter er det frustrerende at arbeidsgiver ikke innmeldte et korrekt omfang av hendelsen, konsekvensens av den og heller ikke hvem som var berørt. Det forsinket saken og gjorde at vi ikke fikk muligheten til en tidlig henvisning til spesialist og utredning, sier Kyseth Pettersen.

Tidligere leder: – Ren idioti

Tidligere beredskapsleder Odd Ragnar Evensen gikk av med pensjon i desember 2015. Han har jobbet flere år med de ansatte som var på øvelsen, og gir dem full støtte. Evensen legger ingenting i mellom i beskrivelse av øvelsen.

– Har det klikka for dem? var det første jeg tenkte da jeg fikk høre om hendelsen, sier han til Fagbladet.

Har det klikka for dem, var det første jeg tenkte.

Tidligere beredskapssjef Odd Ragnar Evensen

Evensen var den som i sin tid ansatte Kyseth Pettersen og Per Kristian Skaarberg, de to som fikk hardest medfart under øvelsen.

– Jeg har jobba med dem i mange år, og kjenner dem som to hardhauser. Dette er ikke gutter som klager for ingenting, sier han.

Ser ingen faglig grunn

Fagbladet har også pratet med brannsjef i Fredrikstad for 16 år siden, nå pensjonist etter flere år i Rogaland brann- og redningsvesen, Nils-Erik Haugerud. Han sier:

– Dette er ren skjær idioti. Det skal veldig lite for at en slik gassblanding eksploderer utilsiktet. Jeg kan heller ikke se noen faglig grunn for å gjøre dette.

Nåværende brannsjef Yngve Torjussen mener derimot momentet var faglig begrunnet. 

– Brannmannskaper bør forstå hvordan brennbare og eksplosive gasser oppfører seg, fordi de kan møte slike situasjoner i tjenesten. Demonstrasjonen ble på det daværende tidspunktet ansett som et relevant øvelsesmoment, skriver Torjussen i en e-post til Fagbladet.

Daværende brannsjef Stein Didrik Laache var øverste ansvarlig for øvelsen. Han er også blitt pensjonist i mellomtida, men er blitt forelagt påstandene både om gjennomføringen av øvelsen og behandlingene av de ansatte i ettertid.

Han skriver til Fagbladet at han finner det mest ryddig at kommunen kommenterer saken.

Rutinene var ikke fugt

Fredrikstad kommune hevdet i en tidligere sak at rutiner ved arbeidsulykker var fulgt, noe Kyseth Pettersen benekter.

Påstanden finner han provoserende.

Fagbladet har dokumentasjon på at han har rett.

Det er på det rene at de ansatte meldte inn ulykken i HMS-systemet, slik det skal gjøres.

– I løpet av hendelsesdagen og påfølgende dag, hadde alle registrert sine saker, sier Kyseth Pettersen.

Så stoppet det. Purringer på status ble ikke besvart, ifølge ham. 

Fagbladet har en e-post fra saksbehandler i Arbeidstilsynet, som bekrefter Kyseth Pettersen og tillitsvalgtes versjon: 7.januar 2021, åtte måneder etter ulykken, bekrefter Arbeidstilsynets saksbehandler at det kun er innmeldt skade for én person, instruktøren som fylte søppelsekken med gass da den eksploderte. 

Arbeidsgiver, Fredrikstad kommune, vil ikke kommentere hvorfor bare én person var innmeldt.

Brannsjef Yngve Torjussen svarer slik på vegne av kommunen:

– Det er ikke naturlig å gå inn i detaljer om enkeltdokumenter eller konkrete registreringstidspunkter gjennom media.

Tar selvkritikk for tidsbruk

Brannsjefen opplyser at kommunen tar selvkritikk for tida som har gått uten en løsning for de ansatte som ble skadet under øvelsen.

Om det faktum at det fortsatt bare foreligger et utkast til hendelsesforløp, skriver Torjussen:

–  Underveis har det vært misforståelser mellom partene om den videre prosessen, og om forventningene til arbeidet med dokumentet. Det har likevel tatt for lang tid å komme videre, og det tar vi selvkritikk på.

Ifølge Torjussen jobbes det fortsatt med å utrede hendelsesforløpet.

– Det er viktig at hendelsesforløpet blir beskrevet korrekt. Det har derfor vært nødvendig å gå gjennom eksisterende dokumentasjon og innspillene fra de berørte og deres representanter. Vi arbeider nå med å ferdigstille dokumentet og besvare innspillene, skriver han i en epost.

Vil være tilgjengelig

Fagbladet har forelagt kommunen påstandene i Kyseth Pettersens tidslinje, samt at de ble møtt med advokater da de ba om møte med ledelsen. 

Brannsjef Torjussen svarer:

«Arbeidsgivers mål er, og har vært, å ha en konstruktiv dialog med de berørte ansatte og deres representanter. Når en sak også omhandler juridiske spørsmål og erstatningsforhold, er det vanlig at juridiske rådgivere involveres.»

«Jeg kan ikke uttale meg om alle møter og vurderinger som er gjort tidligere, men som brannsjef er det viktig for meg å være tilgjengelig for ansatte. Min dør er åpen, også i denne saken. Dersom noen ønsker dialog med meg om forhold som ligger innenfor mitt ansvarsområde, er de velkommen til å ta kontakt.»

(Fagbladet understreker at nåværende brannsjef Yngve Torjussen som uttaler seg i saken, kom til Fredrikstad brannvesen på slutten av fjoråret. Han har ikke hatt personlig ansvar for prosessen verken under tidspunktet for hendelsen eller i årene etter.)

Powered by Labrador CMS