De er godt voksne. De snakker lite norsk. De står utenfor arbeidslivet. De er gull verdt

Allerede mellom regnfrakkene og slagstøvlene i garderoben skjønner du at lunsjen i Oppsal samfunnshus barnehage blir noe annet enn brødskiver med gulost denne torsdagen: En duft av et varmere kontinent har infiltrert lukta av våt norsk høst.

Rundt et hjørne, i enden av en lang gang, står døra inn til et stort lyst kjøkken åpen. Der putrer kokosmelk og currypasta i ei gryte på komfyren, dyprød paprika matcher med sprek purre på skjærebrettet, og torskeskiver til 71 barn er i ferd med å forlate stekeovnen.

– Asiatisk fisk i form, forklarer Eva Jentoft.

– Eventyrmat, sier kjøkkenassistent Valentyna Konovalenko når hun noen minutter senere drysser finhakket paprika og purre over fisk og saus.

Universalløsning

I 2022 tok Nordstrand bydel for seg en tredelt problemstilling som mange barnehagestyrere kjente seg igjen i: Hvordan frigjøre tid så de ansatte kan være mer sammen med barna? Hvordan sikre at alle barn i bydelen får god og næringsrik mat og øke interessen for mat blant barn og ansatte?

Svaret måtte de finne innenfor Oslo kommunes kostpris på 300 kroner per barn.

Etter to år med utprøving i tre av bydelens barnehager, mente styrer Magnhart Johannesen og kollegene i Sportsplassen barnehage at de hadde funnet løsningen: Kjøkkenassistent Eva Jentoft.

Les Fagbladets intervju med Johannesen og Jentoft fra 2024 her:

Her skal alle kommunale barnehager få sin egen «kokk»

En tirsdag i september to år seinere inviterte kommunen til erfaringsseminar i Oslo Rådhus. Tema var satsingen på kjøkkenassistenter i barnehagene.

I et solfylt møterom med sjøutsikt fikk de inviterte vite at Evas hjemmelagde tomatsuppe med søtpotet og focaccia hadde hatt større ringvirkninger enn sunnere og mer matglade barn i Nordstrand bydel:

• Bedre arbeidsmiljø

• Redusert sykefravær

• Redusert matsvinn

• Bedre score i foreldreundersøkelsene

• Jobbmuligheter og språkpraksis for personer som ellers ville stått utenfor arbeidslivet

«Nordstrand-modellen» hadde hatt uventet mange positive konsekvenser. Derfor har byrådsavdelingen for utdanning siden høsten 2025 sørget for penger, slik at modellen skal være på plass i seks bydeler innen utgangen av 2026. Nav har sørget for jobbkandidater.

Kanskje ikke så rart at viktige folk som Oslos Nav-direktør, sosialbyråd og utdanningsbyråd hadde møtt opp. Eller at Eva, som nå er forfremmet til matfaglig mentor for kommunens kjøkkenassistenter, fikk blomster. 

En tidsgave

– Bare kom, maten er klar!

Den ferske kjøkkenassistenten i Oppsal samfunnshus, Valentyna, og mentor Eva ligger godt foran skjema denne formiddagen. Når pedagogisk leder Karina Hoffmann fra «Veslerød» dukker opp noen minutter før klokka 11 for å hente mat til ti ettåringer, står skåler og bestikk, fiskeformer og ris klar på trillebordene til alle fem avdelingene.

– Dette er så bra! Valentyna sparer oss for masse tid. Tid som vi kan bruke med barna. Vi merket forskjell fra første dag hun var her. Ikke bare blir maten laget og servert. Etterpå leverer vi bare inn oppvasken og så blir den også tatt, skryter Hoffmann.

Som om ikke det er nok: Ettåringene elsker visst den nye og mer eksotiske menyen med sunn varmmat fire dager i uka.

Etter Karina fra «Veslerød» kommer en etter en av de ansatte for å hente «sin» tralle.

Alle med store smil og takknemlige kommentarer.

– Det er bare så fantastisk å få bruke tid på det som egentlig er oppgavene våre. For min del innebærer det å få jobbe pedagogisk med barna, sier pedagogisk leder Lisa Stolpe.

– Dette kjøkkenet tok oss en evighet å rydde. Nå er det strøkent klokka 14 hver dag.

Foreldrene er visst også fornøyde. Ikke minst med den nye menyen, som nå består av fire dager med varm lunsj i stedet for én.

– Det er viktig for mange foreldre at barna deres får sunn og næringsrik kost og fint for barna å bli introdusert for nye smaker. Dette prosjektet har bare plusser, det har gitt oss en skikkelig boost, sier Stolpe.

Barnehagelærer Kjetil Gudevold fra en av storbarnsavdelingene justerer glansbildet ørlite grann ved å avsløre at de største barna er mer kresne enn de minste.

– For mange av dem er favoritten fortsatt brødskive med smør, men denne ordningen er jo fryktelig mye enklere for oss, da. Dessuten venner de seg nok til det nye etter hvert, sier han. 

Eva, som når oktober er omme har kurset 26 kjøkkenassistenter i 22 barnehager i sju bydeler, vet at akkurat det stemmer. Derfor hjelper hun Valentyna og de andre kjøkkenassistentene å lage menyer med faste «dagens» for fire uker av gangen.

– Barn liker forutsigbarhet. Hvis de vet at på torsdager er det fisk, er det større sannsynlighet for at de vil glede seg til å spise det.

Hun mener prosjektet er fantastisk for å fremme matglede og sørge for at barna får i seg sunn mat hver dag. Når hun blir spurt om de viktigste årsakene til at prosjektet bør videreføres, fremhever hun også en annen side:

– Inkludering av folk som ellers ikke ville hatt en sjanse på arbeidsmarkedet. 

Mer enn mat

Da prosjektet startet, handlet det først og fremst om maten i barnehagen. Styrer Lovisa Løfstrand i barnehagen på Oppsal påpeker at ikke alle barn nødvendigvis får varm eller spesielt næringsrik og variert mat hjemme hver dag.

– Prosjektet kan bidra til sosial utjevning, sier hun.

Men hovedgrunnen til at hun ønsket en person på kjøkkenet «sitt», var de ansattes sykefravær. Og tidsbruk.

– De brukte mye tid på å planlegge, lage og servere maten. I tillegg måtte fem voksne hver dag tas ut av driften på sine avdelinger for å rydde, vaske og kaste søppel. Allerede nå merker vi at de ansatte blir roligere og mindre stressa når de i stedet kan være sammen med barna.

I likhet med Eva Jentoft trekker Løfstad fram en ikke-matfaglig side ved prosjektet:

– Å få Valentyna inn her, gir oss en kjempemulighet til å bidra til inkludering. Nå håper vi at hun skal trives, for da vil hun bli et veldig positivt tilskudd til arbeidsmiljøet vårt.

Kinderegg

På rådhuset brukte kommunetoppene ordet kinderegg om kjøkkenassistent-funksjonen.

Nettopp fordi den har åpnet muligheter for mennesker som ellers ofte havner utenfor, enten på grunn av språkproblemer eller hull i CV-en.

I disse ansettelsene legges det mest vekt på personlige egenskaper og motivasjon.

– Tenk på Valentyna. Hun er over 60 år. Hva er hennes sjanser til å få fast jobb? Jeg hører mange historier som ligner hennes: De handler om godt voksne damer med masse erfaring, men som kanskje ikke har språkkunnskapene som kreves, sier Eva.

Hun bruker gjerne google translate, kropps- og tegnspråk i opplæringen av nye kjøkkenassistenter og har en klar oppfatning om hvilke personlige egenskaper som er viktige for å passe i jobben:

– Du må elske å lage mat, og du må elske barn. Hvis du ikke elsker mat eller å ha små mennesker rundt deg, blir dette veldig kjedelig og ganske slitsomt. Du må være nysgjerrig, selvstendig og villig til å lære nytt. Ordene «jeg vet» stenger alle dører.

Jentoft har selv hatt en utradisjonell vei inn i jobben. Hun er opprinnelig amerikansk og utdannet i USA innen ernæringsvitenskap, men uten master og tilstrekkelige språkkunnskaper fikk hun ikke relevant jobb i Norge.

Etter et fall, mistet hun funksjonen i den ene armen og sto utenfor arbeidslivet i to år. Da hun skulle tilbake, fikk hun jobb på kjøkkenet i Sportsplassen barnehage.

I dag kan hun ikke få rost styrer Magnhart Johannesen nok for å ha sett og tatt i bruk ressursene hennes. 

– Uten Magnhart hadde jeg ikke vært her i dag. Han så noe i meg og ga meg sjansen.

Valentyna Konovalenko kom til Norge fra Ukraina for fire år siden. I bagasjen hadde hun fagbrev som selger og lang erfaring som butikkmedarbeider.

Først i fjor, etter tre år i Norge, fikk hun en tå innafor norsk arbeidsliv, i form av en praksisplass på Kaffe Lykke på Grünerløkka i Oslo. Deretter fulgte praksisplass i barnehage.

Prosjektstillingen som kjøkkenassistent i barnehagen på Oppsal er hennes første ordentlige jobb i Norge. Foreløpig gjelder kontrakten for 60 prosent stilling i et år.

Både Eva og Valentyna krysser fingre for at kontraktene deres blir forlenget.

– Denne jobben er bra for meg. Jeg liker å lage mat og vil gjerne gi norske barnehagebarn sunn og god, varm mat, sier Valentyna.

Men det er flere grunner:

– Jeg liker å samarbeide med barna og de andre ansatte. I forrige uke spiste flere av barna lunsjen sin her inne på kjøkkenet. Et godt sosialt miljø er viktig for meg.

Byrådsavdelingen for utdanning i Oslo kommune opplyser til Fagbladet at kontraktene i første omgang gis for ett år, men at styrerne i barnehagene har anledning til å forlenge med ytterligere et år. Deretter må stillingen lyses ut offentlig for at kjøkkenassistent skal kunne ansettes fast. 

«En eventuell utlysning av en fast stilling kan gjøres for en begrenset søkergruppe slik at de som har hatt stillingene midlertidig ikke konkurrerer med alle ordinære jobbsøkere. Ansettelsene skal gjøres i dialog med tillitsvalgte», skriver kommunikasjonsrådgiver Gro Rognmo i en e-post. 

Mere mat!

– Valentyna, bare for å sjekke: Er det gluten i denne maten?

En ansatt med bekymret ansiktsuttrykk kikker inn av døra. Hun blir umiddelbart beroliget: Nei, det er verken gluten eller laktose i dagens rett, forsikrer Valentyna med støtte fra Eva.

I stedet for å tilrettelegge for noen få forsøker kjøkkenassistentene å lage menyer med mat som kan spises av alle.

En ny ansatt dukker opp:

– Har dere mer? Det var så godt!

Dessverre må Valentyna skuffe utsendingen fra avdeling Barnåla. Det er en bevisst strategi å lage litt knapt med mat i oppstarten, for å finne ut hvor mye barna spiser og unngå svinn.

– Men jeg lover å lage mer neste gang, og i dag skal dere få ekstra frukt! Sier Valentyna og legger et stort rødt eple på skjærefjøla.