Arbeidsmiljø
Psykisk utmattet etter jobb: Disse yrkene er mest utsatt
Nesten en million arbeidere kjenner på utmattelse etter jobb minst en gang i uka.
Du kommer hjem fra jobb og det eneste du har lyst til er å slenge deg ned på sofaen og lukke øynene. Høres det kjent ut?
Mer enn hver tredje arbeidstaker føler seg psykisk utmattet etter jobb minst én gang i uka. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Det tilsvarer nesten 970.000 sysselsatte.
Ansatte i barnehage og skole er særlig utsatt.
Nesten to av tre barnehagelærere oppgir at de hver uke føler seg utmattet etter jobb.
Halvparten av grunnskolelærerne og assistenter i barnehage og skole oppgir det samme.
Se hele listen etter yrke lenger ned i saken.
For få ansatte
– Dette er veldig gjenkjennelig. Medlemmene sier til oss at de er slitne når de kommer hjem fra jobb, sier Maren Oddvang i Fagforbundet barn og oppvekst Oslo.
Fagforeningen organiserer blant annet barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere.
Oddvang peker på underbemanning som den store utfordringen. I sommer gjennomførte fagforeningen en spørreundersøkelse blant medlemmene som jobber i barnehage. Her svarte mer enn fire av ti at de er alene med barn fire timer eller mer hver uke når de egentlig skulle vært flere ansatte.
Mange klarer ikke å legge fra seg jobben når de går hjem for dagen. I stedet blir de gående og tenke på situasjoner på jobb hvor de opplevde å ikke strekke til, forteller Oddvang.
– Barnehagehverdagen ser helt annerledes ut i dag enn den gjorde bare for ti år siden. Det har blitt flere og flere krav, men ikke flere hender, sier hun.
Kan øke risikoen for utbrenthet
Når man opplever psykisk utmattelse etter jobb, kan det si noe om den samlede belastningen i livet, påpeker Tom Sterud, seniorforsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).
Å være psykisk utmattet etter jobb er vanligere blant dem som har høye emosjonelle krav i jobben, og blant dem som opplever at jobben tar så mye tid og energi at det går utover privatlivet, ifølge Stami.
Dersom man ofte opplever at jobben tapper en for krefter, blir det mindre overskudd igjen til familie og fritid. På sikt kan det øke risikoen for utbrenthet, ifølge Stami.
Krevende å jobbe med mennesker
Stami har ikke undersøkt hvorfor akkurat ansatte i barnehage og skole er mest utsatt for psykisk utmattelse, forteller han.
Sterud peker likevel på noen sider ved arbeidsmiljøet som kan ha betydning.
Mange av yrkene som scorer høyt på denne statistikken, er relasjonelle yrker. Altså yrker hvor en jobber med mennesker store deler av dagen. Å håndtere egne og andres følelser er en viktig del av jobben.
Det å stadig stå i krevende situasjoner, for eksempel med barn som utagerer, er vanlig, påpeker Sterud.
Mange ansatte opplever også rollekonflikter. Det betyr at de må håndtere krav og forventninger i jobben som ikke lar seg forene.
Forskning viser at både høye emosjonelle krav og rollekonflikter kan øke risikoen for sykefravær. Det gjelder særlig for psykiske diagnoser.
I barnehage kan også støy spille inn. Forskning viser at høyt støynivå kan bidra til stress og mental belastning, forteller Sterud.
Flere føler seg psykisk utmattet
SSBs tall viser at det er flere som føler seg psykisk utmattet etter jobb nå enn for tre år siden. Andelen er dobbelt så høy som i 2009.
Tom Sterud er likevel forsiktig med å slå fast at det dreier seg om en reell økning.
SSB har nemlig endret måten spørreundersøkelsen gjennomføres på. Tidligere svarte folk på telefon. Nå gjennomføres den som en webundersøkelse. Noe av økningen kan dermed skyldes endringen i metode, påpeker han.
Men også andre tall peker i samme retning. Statistikk fra Nav viser at stadig flere blir sykemeldt med psykiske diagnoser, og at diagnosen «slapphet/tretthet» har økt etter pandemien.
– Uansett hvor mye det har økt, er dette en reell utfordring. Det er ingen tvil om at disse yrkene ligger høyt, sier Sterud om ansatte i barnehage og skole.
Ingen universalløsning
Hvis mange på en arbeidsplass opplever at de ofte er psykisk utmattet etter jobb, er det et tydelig signal om at en bør se nærmere på arbeidsmiljøet og hvordan arbeidet er organisert, mener Stami-forskeren.
Da handler det om å finne ut hva det er ved selve arbeidet som bidrar til slitasjen. Det kan for eksempel handle om bemanning, arbeidsmengde, tidspress, støy eller mangel på pauser og innflytelse over egen arbeidssituasjon, påpeker Sterud.
– Det finnes ingen universalløsning som passer alle arbeidsplasser. Derfor bør hver enkelt arbeidsplass kartlegge hvordan ansatte opplever arbeidsmiljøet, og finne ut hva det er som bidrar til at de ansatte blir psykisk utmattet, understreker han.
Deretter kan arbeidsgiver og ansatte sammen vurdere hvilke tiltak som kan gjøre belastningen mindre.
