Fagforbundet avviser at de støttet å kutte posten til én dag

Forbundet mener kutt med eller uten innføring av dørterskeltjenesten er en vesentlig forskjell. 

DOMINOEFFEKT: Cathrine Ertsås forsikrer at alle skal få etterbetalt pengene de har krav på etter årets oppgjør, men sier den sene uravstemminga gir sen etterbetaling.
FRUSTRERT: Leder for Fagforbundet Post og finans Cathrine Ertsås, reagerer på at samferdselsministeren framstiller det som at regjeringa og Fagforbundet står «skulder ved skulder» om redusere brevombæringen til én dag i uka.
Publisert Sist oppdatert

Saken oppsummert

  • Fagforbundet avviser at de uten forbehold har støttet postombæring én dag i uka.

  • De mener en landsdekkende, statlig finansiert dørterskeltjeneste hele tiden har vært en betingelse for deres støtte.

  • Regjeringa foreslår å redusere brevombæringen fra 2,5 dager til én dag i uka innen 1. juli 2027. Fagforbundet anslår at 2.000 av 3.000 postansatte kan miste jobben.

  • Med dørterskeltjeneste mener forbundet at om lag halvparten så mange kan bli berørt. De ber også om 18 måneders omstillingstid og kritiserer prosessen som lukket.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

– Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) framstiller det som at vi har sagt ja til postombæring én dag i uka. Det har vi aldri sagt. Svaret vårt må leses i sin helhet. Vi har sagt ja til postombæring én dag i uka, hvis man samtidig innfører dørterskeltjenesten. 

Det sier leder for Fagforbundet Post og finans, Cathrine Ertsås til Fagbladet. 

Hun sikter til deres svar i høringsrunden om forslaget til ny postlov, som ble levert tidligere i år. 

Kutter 2000 ansatte 

Reaksjonen kommer etter at det i statsbudsjettet for 2027 ble kjent at regjeringa foreslår å redusere dagens brevombæring fra 2,5 dager til én dag i uka.

Regjeringa foreslår at dette skal iverksettes innen 1. juli 2027. 

Det vil ifølge Fagforbundet føre til at 2000 av 3000 postansatte mister jobben. 

«Skulder ved skulder»

– Støre-regjeringa vil være ansvarlig for den største masseoppsigelsen i moderne tid i Norge. Fagforbundet skal kjempe mot dette forslaget med nebb og klør, sa Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok i en pressemelding da statsbudsjettet ble lagt fram. 

Både Skeibrok og Ertsås mener det er uholdbart at så mange ansatte skal få beskjed om oppsigelse i statsbudsjettet rett før jul. 

Men at oppsigelsene kommer «brått på», er ikke samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) enig i.

Da hun ble møtt med kritikken fra Fagforbundet i Dagsnytt 18 på NRK sist torsdag, sa hun: 

– Nå er ikke jeg helt enig i at det kommer veldig brått. Det er en grunn til at man for over to år siden satte ned et Postutvalg. Der var det viktig for Ap å stå sammen med Fagforbundets representant i Postutvalget, som da ønsket post i postkasse én gang i uka. Det har vi stått ved, skulder ved skulder. Det er vi stolte av, fordi vi mente det var riktig og viktig. Vi sto sammen med Fagforbundet. Det andre er at vi ikke ønsker dørterskeltjeneste, i hvert fall ikke som en statlig postfunksjon, det har vi også signalisert lenge.

Å kutte postombæringen til én dag i uka var ett av forslagene regjeringen sendte forslag til ny postlov ut på høring rett før jul i fjor.

Etter mye krass tilbakemelding, blant annet fra LO, valgte daværende samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) å skrote forslaget i mars, og sa regjeringa ville beholde postombæring 2,5 gang i uka. 

Ikke enig i framstillingen 

I LO og Fagforbundets høringssvar til Postutvalget skriver de riktignok at de «støtter forslaget om én ukentlig postombæring». 

Samtidig argumenterer de kraftig for at «dørterskeltjenesten må etableres som en landsdekkende, statlig finansiert ordning parallelt med omleggingen til én ukentlig brevpostlevering.»

Ertsås mener dette er en vesentlig forskjell. 

– Hvor mange postansatte vil miste jobben hvis regjeringa går inn for én ukentlig brevpostlevering med dørterskeltjeneste? 

– Omtrent halvparten så mange. Selv med den halveringen så er et halvt år fryktelig kort tid. Vi har hele tiden bedt om en omstilling på 18 måneder, sier Ertsås til Fagbladet. 

Nær en halv milliard mindre 

Regjeringa foreslår nå å gi Posten en bevilging på 1,52 milliarder kroner i 2027, som betyr en nedgang på 491,3 millioner kroner – rundt en firedel av bevilgningen. 

– Det gjør litt vondt at medlemmer og ansatte skal få beskjed om oppsigelsen sin gjennom statsbudsjettet. Det har vært en utrolig uryddig prosess. Den har vært lukka, og det har ikke blitt sikret god involvering eller god informasjon. Jeg blir rett og slett frustrert og forbanna, sier Ertsås, og legger til:

– Vi skjønner at samfunnet endrer seg. Vi har forståelse for at staten ikke skal betale for en jobb som ikke finnes. Men det finnes et alternativ, og det er dørterskeltjenesten. Det er blitt testet ut i ni kommuner, og anbefales i en rapport fra Oslo Economics. Da beholder vi robustheten i det fysiske nettverket, som er viktig for beredskapen. Det gir postbudene en jobb å gjøre som er av stor verdi for samfunnet. 

Powered by Labrador CMS