Stort vikarbyrå tapte om ulønnet hospitering – må betale Teresa og Marco
Focus Care tapte på viktige punkter, men vant fram om at det er lovlig å kreve 50.000 kroner av ansatte som slutter.
Publisert
Sist oppdatert
Frostating lagmannsrett har kommet med sin dom i den såkalte Focus Care-saken.
To italienske sykepleiere gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver, ett av Norges største vikarbyråer innen helse.
I tingretten tapte Teresa Manganiello og Marco Mazzu på alle punkter.
Men lagmannsretten ser saken noe annerledes.
To sentrale spørsmål
Saken handlet i hovedsak om to ting:
Skal man ha lønn for såkalt «hospitering» i norske kommuner, noe sykepleierne mener i realiteten er opplæring i arbeidsoppgaver?
Er det rimelig og lovlig å binde ansatte i opptil 27 måneder, og kreve penger hvis de slutter før den tid?
Ja til lønn under hospitering
Kort oppsummert mener flertallet i lagmannsretten at sykepleierne skal ha lønn for hospitering.
I praksis betyr det at Focus Care dømmes til å betale de to sykepleierne rundt 40.000 kroner hver.
Da Mazzu og Manganiello var i hospitering, var de underlagt kommunenes «ledelse og kontroll», altså eierne av sykehjemmene de hospiterte ved i Bodø og Trondheim.
Men flertallet i retten mener det var Focus Care som var arbeidsgiver og at de tilrettela for hospiteringen.
Focus Care hadde et «overordnet oppsyn» i dialog med sykehjemmene og sykepleierne, blant annet gjennom en sjekkliste sykepleierne fikk og en evaluering av dem i etterkant, mener flertallet.
Både den såkalte «onboarding» som skjedde rett etter at de kom til Norge, og hele hospiteringen, må regnes som «arbeidstid» i henhold til arbeidsmiljøloven, konkluderer retten.
Ja til bruddgebyr
Når det gjelder det såkalte bruddgebyret, mener lagmannsretten at det var lovlig å kreve 50.000 kroner av de to sykepleierne.
Begge sluttet etter åtte til ni måneder i jobben, og da fremstår kravet som balansert, mener en enstemmig rett.
De får altså ikke pengene sine tilbake, slik de krevde.
Lagmannsretten tar ikke stilling til om yttergrensene, som var bindiginstid i over to år, er lovlige. Retten nøyer seg med å skrive at «det kan diskuteres» om en bindingstid på 27 måneder med nedtrapping først etter 18 måneder er forholdsmessig «gitt at det var tale om et – for arbeidsgiver – relativt begrenset beløp».
Retten: De var ansatt i Focus
Focus Care har hele tiden ment at sykepleierne ikke ble ansatt hos dem før etter at hospiteringen var over.
De har ment at sykepleierne var tilknyttet rekrutteringsselskapet Global Working under hospiteringen.
Det var i denne perioden sykepleierne bare fikk lommepenger og ingen lønn, noe de selv hadde skrevet under på i forkant, i en avtale med Global Working.
Men dette ville flertallet i retten ikke være med på: De mente både at sykepleierne i realiteten var ansatt i Focus Care og at de hadde krav på lønn for opplæring.
Flertallet mente forholdet «reelt sett hadde karakter av et arbeidsforhold allerede fra første dag etter at de ankom Norge».
At de hadde skrevet under på ulønna hospitering i avtalen med Global Working, «endrer ikke dette,» skriver flertallet.
Retten vektla en tolkning av arbeidstakerbegrepet som ivaretar de ansattes vern. De to sykepleierne var i et avhengighets- og underordningsforhold, slik som loven beskriver, mener flertallet i lagmannsretten.
Focus Care vil kommentere saken senere, når de har satt seg inn i dommen.
Det er ikke klart om noen av partene vil anke saken.
Både arbeidsgiversiden ved NHO og andre fagforbund, som Sykepleierforbundet, har engasjert seg i saken. Det er fordi de mener den kan avklare prinsipielle spørsmål for vikarbransjen.
