Han hetses mest: Har vurdert å trekke seg fra politikken

«Han kan dra til helvete».

«En motbydelig gjeng med svikere!».

«Alle dere i AP kan reise til Hælvete. Søppel».

Dette er noen av kommentarene lagt igjen på Facebook-siden til Arbeiderparti-politiker Mani Hussaini. 

Han er den politikeren på Stortinget som mottar mest netthets, viser en ny rapport.

Det kom som en overraskelse, forteller han til Fagbladet. 

– Jeg så for meg at det var andre på Stortinget som mottok mer enn meg. Samtidig er mengden hets i mine kommentarfelt helt overveldende, nærmest uavhengig av hva jeg skriver om. 

Rapporten fra Tankesmien Agenda viser at omfanget av angrep mot norske politikere i kommentarfelt har økt kraftig siden 2020. 

Av partiene som mottar høyest andel angrep, troner Arbeiderpartiet øverst. Andelen netthets mot Ap-politikere er dobbel så høy som for politikere fra Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) som deler andreplassen. 

Innlegg som omtaler innvandring og integrering genererer flest angrep. Andre temaer er blant annet likestilling, kjønn og legning og energipolitikk. 

Har vurdert å trekke seg

Hussaini flyktet fra Syria med familien sin da han var tolv år gammel, fordi faren var politisk aktiv i kampen mot diktatoren Bashar al-Assad.

Faren har vært en inspirasjonskilde i møte med netthets. 

– Bashar al-Assad greide ikke å skremme faren min fra å si sin mening. Da skal ikke nettrollene her skremme meg, sier han til Fagbladet.

I dag har han en lang karriere som politiker bak seg, og er godt vant med å motta hets. 

Da han i 2014 ble valgt som ny AUF-leder valgte Arbeiderpartiet å politianmelde en mann som truet med å henrette valgkomiteen som innstilte ham. 

Noen år senere ba Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ham om å være mindre aktiv i valgkampen for sin egen sikkerhet. 

Han er ikke alene om det: SV-nestleder Marian Hussein varslet forrige uke at hun ikke stiller til gjenvalg på grunn av rasisme og hets.

Da det ble kjent at Fawzi Warsame skal bli ny AUF-leder, ble kommentarfeltene overfylt med hatefulle ytringer. Også hans forgjenger Gaute Skjervø har mottatt enorme mengder trusler.

Har vurdert å trekke seg

Hussaini har flere ganger vurdert å trekke seg som politiker på grunn av hetsen. Han husker godt første gangen.

I 2009 handlet en av de store debattene om hvorvidt politiet kunne bære hijab eller ikke. Hussaini, som den gang var leder i Akershus AUF, gikk ut i Romerikes blad med et forsvar av hijab-bruken. 

– Etter det mottok jeg en masse hets og rasisme. Da tenkte jeg «dette er ikke noe for meg», og det tenkte jeg på lenge, forteller han. 

Internt i partiet ble hetsen plukket opp, og gikk helt til topps i regjeringsapparatet. 

– Da husker jeg at Anniken Huitfeldt ringte meg og sa: «Hvis du gir deg nå, så vinner de. Det er opp til deg». 

Huitfeldt var den gangen barne- og likestillingsminister. Telefonsamtalen gjorde sterkt inntrykk på Hussaini. 

– Jeg tenkte greit, de skal ikke vinne. Det ble mitt utgangspunkt. 

– Jeg har vært livredd

Hussaini har et «system» for å håndtere hetsen, forteller han. 

– Jeg har bestemt meg for at de som sender den typen meldinger og kommentarer ikke skal påvirke mitt arbeid. De skal ikke skremme meg fra å ytre meg, eller gå såpass inn på meg at jeg ikke har lyst til å være politiker.

Men han vedgår at det kan være enklere sagt, enn gjort. 

– Når min egen familie, barn og kone blir omtalt, da tar følelsene overhånd. Da går det inn på meg. 

– Blir du redd?

– Ja. Jeg har vært livredd i perioder. 

Hovedgrunnen for redselen, handler for Hussaini om at man ikke kan være naiv. 

– Terrorangrepet 22. juli er en konstant påminnelse om at vi ikke må være naive. Denne typen holdninger kan bli til handlinger. 

Likevel opplever han at en økt bevissthet rundt hets har hjulpet. I tillegg opplever han at politiet og PST tar hatefulle ytringer på nett mer alvorlig enn tidligere. 

– Jeg føler meg trygg på at politiet og PST følger med på de alvorlige truslene som kommer av typen «jeg skal drepe deg», eller «jeg vet hvor du bor». 

Bekymret for KI-boter

Noe som bekymrer stortingspolitikeren, er økningen av hatefulle ytringer og desinformasjon produsert ved hjelp av kunstig intelligens (KI). 

KI-agenter og «boter» kan brukes strategisk til å spre desinformasjon og hets fra fremmede makter.

For eksempel avslørte Faktisk.no tidligere i år at falske profiler infiltrerte en politisk Facebook-gruppe og spredte russisk propaganda. 

– Det florerer av bilder av meg laget av KI, og det kommer det bare til å bli mer av. Mitt største mareritt er at det skal publiseres falske videoer av ting jeg angivelig skal ha sagt. Men det kommer til å skje, sier Hussaini. 

– Ser ikke dem som fiender

Også i vårt naboland Danmark er hets og sjikane av politikere et økende problem. 

En analyse fra Analyse og Tal og Trygfonden viser at tonen i politikernes egne innlegg kan påvirke hvor mange hatefulle kommentarer som kommer. 

Hvis et innlegg fra en politiker eller et parti inneholder et angrep, kommer det over sju ganger flere angrep i kommentarfeltet enn hvis ikke.

– Hvilket ansvar ligger på politikerne selv?

– Vi har selvfølgelig et ansvar for at vi inviterer til en politisk debatt som går på sak og ikke person, sier Hussaini.

– For eksempel så er jeg helt ideologisk uenig med folk fra Frp, men jeg ser likevel på dem som mine kolleger. Vi er alle opptatt av å gjøre det som er best for Norge, og jeg ser ikke på dem som fiender.