Mathilde og Gina tar påbygg: Over halvparten av elevene blir ikke helsefagarbeidere

Elevene på Bryne videregående skole i Rogaland strømmer ut i gangene når skoleklokka ringer. 

På timeplanen står norsk, matte, gym. Mathilde Vold og Gina Risdal skal straks i garderoben for å gjøre seg klare til orienteringsløp da Fagbladet møter dem i slutten av september. 

Venninnene har de siste to årene gått på programmet for helsearbeiderfag, hvor endestoppet vanligvis er fagbrev.

Men i stedet for å være ute i arbeid som lærlinger ved et sykehus eller sykehjem, er de fremdeles på skolebenken. 

De har nemlig valgt å ta påbygg for å få studiekompetanse.

Det er de ikke alene om. 

Flere på yrkesfag – færre med fagbrev

Det siste tiåret har antallet som har byttet over til påbygg fra helsearbeiderfaget steget jevnt. I 2013 lå tallet på i overkant av 40 prosent på landsbasis. 

I fjor valgte over halvparten av alle elevene påbygg i stedet for fagbrev. I enkelte fylker nærmer det seg 60 prosent. 

Andelen som tar fagbrev i helsearbeiderfaget ligger i snitt på underkant av 30 prosent. I flere fylker er andelen rett over 20 prosent.

Dette skjer samtidig som regjeringa jubler over rekordmange søkere til yrkesfag.

– Å velge yrkesfag er smart og det ser ungdommen. Som fagarbeider får du en spennende jobb og du blir veldig etterspurt i arbeidslivet, sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i vår, da det ble kjent at 55 prosent av søkerne til videregående opplæring valgte yrkesfag. 

Helse- og oppvekstsfag er det største programmet blant yrkesfagene, som blant annet skal utdanne elever til helsefagarbeidere, yrkesgruppa Norge mangler flest av.

Men en økning av søkere til yrkesfag, gir ikke automatisk flere fagarbeidere.

Nedgangen viser seg også i antall ferdigutdannede fagarbeidere med fagbrev: I 2025 ble det utdannet 500 færre fagarbeidere i helse- og oppvekstfag enn i 2021, ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir). 

I samme periode så man en økning i søkertallet på helse- og oppvekstfag, hvor det i fjor var det høyeste elevtallet siden 2021. 

En økende bekymring 

Samtidig er mange på vei ut av yrket.

Tall fra SSB viser at om lag en tredel av helsefagarbeidere og helsesykepleiere var i aldersgruppa 62–75 år i 2019. I den kommunale helse- og omsorgstjenesten var like mange av helsefagarbeiderne over 55 år i 2020. 

Helsefagarbeidere er også ett av yrkene med høyest helserelatert frafall fra arbeidslivet, ifølge STAMI. 

Dersom antallet som går av med pensjon, er større enn antallet som tilføres arbeidsstyrken, vil underskuddet øke, advarte direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i en rapport tidligere i år.

I fjor skrev Helsedirektoratet i en rapport at det er viktig å øke kunnskapen om årsaker til at ungdom ikke velger å bli helsefagarbeidere.

De har fulgt med på utviklingen, og mangelen på unge nyutdannede helsefagarbeidere begynner for alvor å bekymre dem.

Denne uka foreslo de å sette inn tiltak for å få ungdommene som begynner på denne utdanningen, til å velge å gå inn i helsetjenesten, framfor å øke antall skoleplasser på videregående skole.

Så hvorfor søker stadig flere seg til helse- og oppvekstfag, når stadig færre tar fagbrev?  

Vurderte aldri fagbrev

Mathilde Vold og Gina Risdal sitter på skolebiblioteket i pausen mellom matte- og gymtimen. For dem er svaret enkelt.

– Foreldrene mine påvirket valget mitt ganske mye. De sa at jeg skulle ta den kjekkeste veien til studiekompetanse, forteller Mathilde.

Hun fullførte to år på helsefag på internatskolen Tryggheim videregående skole på Jæren. Før sommeren byttet hun til Bryne for å ta påbygg. 

Ruta til studiekompetanse var planlagt allerede før hun sluttet på ungdomsskolen. Men hun er fremdeles usikker på hva hun vil bli. 

Derfor vil hun holde alle dører åpne ved å både få studiekompetanse, og mulighet til å ta fagbrev etterpå.

Skolen de går på er en av landets største med omtrent 2200 elever fordelt på ni ulike studieprogrammer. I førsteklasse har de åtte klasser på linjen for helse- og oppvekstfag.

Men skolen har også Rogalands høyeste andel elever som bytter over til påbygg, med over 70 prosent fra helsearbeiderfaget i 2025. 

For Gina var motivasjonen en annen. Hun ville nemlig slippe fremmedspråk. 

– Jeg hadde tysk på ungdomsskolen, og det ville jeg ikke ha på videregående. Siden man ikke har språkfag på yrkesfaglinjene, så var det et enkelt valg.

Gina har aldri vurdert å ta fagbrev. 

Året med påbygg er mer teoretisk orientert, med blant annet ti timer norsk i uka, sammenliknet med seks timer for de som går siste året på studiespesialisering.

Likevel angrer ikke 18-åringene på valget de har tatt. 

– De som går studiespesialisering har hatt tre teoritunge år på videregående, mens vi bare har ett. Vi har hatt mer praktisk læring de to første årene, sier Gina. 

I tillegg til praktisk undervisning har de hatt praksis i helse- og omsorgssektoren. 

– Lettere, kjekkere og mer motiverende

Noen etasjer opp fra skolebiblioteket ligger kontoret til Anne Bjørg Ur Fotland. Hun er avdelingsleder for helse og oppvekst på Bryne videregående skole. 

– Vi ser mange som vet at de skal ta påbygg før de i det hele tatt har begynt på videregående skole, forteller hun.

Avdelingslederen tror det er mange grunner til dette. Hun peker blant annet på rådgivere på ungdomsskolen: 

– Det er flere som mener at studiespesialisering som eneste vei til studiekompetanse bare er tull. For dem er narrativet at det er lettere, kjekkere og mer motiverende å gå ruta via helsefag med påbygg, for eksempel. 

Dette kan også henge sammen med at mange ikke vet hva de vil bli allerede på ungdomsskolen, og derfor velger en linje som ikke avgrenser mulighetene, tror Fotland. 

Hun frykter at dette kan føre til at de som kommer inn i dag, tar plassen fra elever som faktisk vil ha fagbrev. 

Fotland tror venner og foreldre har en stor påvirkning på hva elevene velger. Derfor kan en oppfordring om å ta påbygg hjemmefra få stor betydning, tror hun.

Oppfordret til påbygg

Foreldene til påbygg-elevene Gina Risdal og Mathilde Vold sier de ikke har oppfordret døtrene sine til å velge vekk fagbrev.  

For Mathilde Volds far, Christopher Vold (37), var det viktig at datteren fikk velge fritt og selvstendig. 

Han oppfordret henne til å velge noe hun likte. 

– Hun var ikke akkurat motivert til å begynne på skolen igjen etter ungdomsskolen. Så da oppfordret vi henne til å finne en kjekk vei til studiekompetanse, og så kan hun ta fagbrev etterpå hvis hun vil det, sier han.

Vold har selv fagbrev som sveiser og platearbeider.

Utdanningsnivået hans er representativt for området han kommer fra.

I distrikts-kommunene på Jæren er videregående skole det vanligste høyeste utdanningsnivået i befolkningen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hvis datteren hans hadde ønsket å bare bli helsefagarbeider, hadde han vært veldig positiv til det.

Siden Mathilde ikke ennå vet hva hun vil bli, har han rådet henne til å ta studiekompetanse via yrkesfag og påbygg.

Han tror flere foreldre er opptatt av en praktisk tilnærming til skolen:

– Her omkring er det nok en vanlig tankegang. Vi er vant med et enkelt liv, og har ikke behov for både det ene og det andre. Det viktigste er at du trives med det du holder på med, sier Christopher Vold.

Mindre fremmedspråk, mer gym

Gina Risdals mor, Trine Risdal, beskriver datteren sin som en bestemt jente.

– Hun valgte yrkesfag kun for å komme seg unna fremmedspråk, og det tror jeg det er mange som gjør, sier hun. 

Trine Risdal mener det er dumt at fremmedspråk er obligatorisk på studiespesialisering i dag. Hun er selv lærer på barneskolen. 

– Hvis hun vil bli lege eller ingeniør for eksempel, så trenger hun ikke kunne tysk eller spansk. Norsk og engelsk er godt nok. Hadde det vært valgfritt, hadde nok Gina valgt studiespesialisering på videregående. 

Nylig foreslo Udir akkurat dette: De vil at fremmedspråk ikke lenger skal være obligatorisk. 

Dette begrunner direktoratet med at «kunnskapsgrunnlaget ikke peker på at fremmedspråk bør være felles for alle eller felles for alle som ønsker studiekompetanse».

Risdal mener de studiespesialiserende linjene må bli mer fleksible enn de er i dag. 

– Jeg syns de burde hatt mer valgfrihet til å for eksempel ha mer idrett eller praksis. Det er viktig med et avbrekk fra det teoretiske.

Det kan se ut som regjeringa tenker i samme baner som Risdal: Før sommeren ble det nemlig foreslått å innføre én time ekstra kroppsøving i uka, og én time mindre engelsk.

Vet ikke årsaken

Det såkalte «påbygg-paradokset» er noe som jobbes aktivt med å løse, ifølge Cathrine Utne Pettersen. Hun er fagopplæringssjef i Rogaland fylkeskommune.

Hun bekrefter at en av årsakene kan være at det blir sett på som en slags snarvei til studiekompetanse. 

– Dette er et fenomen som særlig forekommer innenfor linjene for helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere. 

I år kom halvparten av alle som søkte påbygg i Rogaland fra disse linjene, forteller Pettersen. 

– Så det er et eller annet spesielt i akkurat disse utdanningsprogrammene. 

Men akkurat hva, vet de ikke. 

– Kanskje det har noe med at det er jentedominerte fagfelt, og at jentene i mindre grad vet hva de vil bli enn guttene? Kan det være at det er en mer praktisk rute til å bli sykepleier? Er det frykten for å ikke få læreplass? spør fagopplæringssjefen.

Fylkeskommunen jobber aktivt med å begrense trenden, blant annet ved å begrense antall påbyggklasser.

– Alle som søker påbygg får ikke plass. Det er en politisk villet holdning fordi vi trenger fagarbeidere. 

– Noen syns det er juks

Tilbake på Bryne videregående skole har de fleste elevene funnet veien tilbake til klasserommene. 

18-åringene Gina og Mathilde skal snart av gårde til gymtimen med resten av påbyggklassen.

– Har dere funnet en snarvei til studiekompetanse?

– Noen syns at det er litt juks, og at det er dumt at vi tar plassene til de som faktisk vil gå i lære. Men jeg syns ikke det er juks, fordi du får verdifull erfaring du har med deg videre i livet, mener Gina og legger til: 

– Det kan jo plutselig hende at vi vil jobbe med helse etter hvert, fordi vi visste jo ikke hva vi ville bli da vi gikk i tiende klasse. 

Selv om de vil videre til høyere utdanning, jobber både Mathilde og Gina i dag i helsevesenet ved siden av skolen.

– Jeg hadde aldri søkt jobb på sykehjem hvis jeg ikke gikk helse- og oppvekstfag, sier Gina.