Reagerer på Oslo-budsjettet: – Mange er redde for om de fortsatt har en jobb å gå til i morgen
Oslo-byrådet vil fjerne eiendomsskatten og kutte 200 millioner i bydelene i neste budsjettperiode. Det vil gå ut over folk som jobber der, mener lokale tillitsvalgte.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi er grinete over at byrådet har lagt opp til en minimumskommune med de kraftige kuttene som kom i fjor, og at de ikke følger opp det videre, sier nestleder i Fagforbundet Oslo, Vidar Evje.
Han er en av flere som er misfornøyde med Høyre- og Venstre-byrådet i Oslos forslag til budsjett for stor-kommunen for neste år.
– Vi har snudd underskudd til overskudd. Det skaper rom for at folk får beholde mer av egne penger, kunnskap i skolen og en eldreomsorg med kvalitet og valgfrihet, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) i en pressemelding.
De vil bruke 478 millioner kroner til å fjerne resten av eiendomsskatten på bolig.
«Minimumskommune»
Samtidig foreslår byrådet at bydelene skal kutte mellom 0,4 og 0,6 prosent hvert år framover.
Det betyr 200,4 millioner i 2027, 266,1 i 2028, 329,8 millioner i 2029 og 300 millioner i 2030.
Disse kuttene bekymrer Fagforbundet Oslo, men motiverer dem i forkant av neste års kommunevalgkamp.
– Vi har et lite håp om at noen andre styrer byen etter valget om ett år, og da kan ting se veldig annerledes ut, sier Vidar Evje.
Mener bydelskutt er ansvarlig
– Vi registrerer at byrådet går for eiendomsskattkutt til de få, og velferdskutt til de mange, sier Per Egil Johansen.
Han leder forhandlingssammenslutningen i Oslo kommune, og Fagforbundets kompetansesenter i Oslo.
Da NRK spurte finansbyråd i Oslo Hallstein Bjercke (V), og byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) om de kunne latt være å kutte i bydelene når kommunen går i pluss, svarte de at det ville vært «uansvarlig politisk styring», og at kuttene har bred politisk enighet i Oslo.
Det er Johansen i Fagforbundet uenig i.
– Ansvarlig politisk styring? Det er veldig lett å si at noen skal bruke mindre penger. Når de foreslår å kutte i bydelene og etatene, betyr det at bydelene og etatene må bruke mindre penger. Byrådet sier ikke hvor kuttene skal tas, de bare skyver ansvaret foran seg, sier han.
Han sier tilbakemeldingene de får av medlemmene som jobber i Oslo kommune er at de er slitne etter fjorårets store kutt i bydelsbudsjettet, og at mange er bekymret for om de vil klare å gjøre en god jobb.
– Mange er redde for om de fortsatt har en jobb å gå til i morgen, sier Johansen.
Det gjelder særlig vikarer og midlertidig ansatte, sier han.
– Vikarer er ofte de enkleste å fjerne. Samtidig viser vel både vikarbudsjettene og ikke minst alle våre krav om faste ansettelser og utvidet stiling på vegne av medlemmene at det fortsatt er behov for arbeidskraft, sier han.
Oslo kommune har for tiden et historisk høyt antall såkalt overtallige. Per 31. juli var det 239 overtallige i kommunen, ifølge Fri Fagbevegelse.
Overtallige er ansatte som beholder fast stilling i kommunen selv om jobben de opprinnelig hadde, er fjernet som følge av kutt eller omorganisering.
Kritisk til effektivisering
I budsjettet skriver byrådet at effektiviseringskravene, som kuttene omtales som, skal bidra til å «forenkle arbeidsprosesser og løse kjerneoppgaver mer effektivt».
De skal også «identifisere unødvendig dobbeltarbeid og finne tiltak som frigjør ressurser til bedre tjenester.»
– Politikere elsker å si at man må jobbe smartere. Det er grenser for hvor mye smartere du kan jobbe på sykehjem, i barnehagen og i hjemmetjenesten. Det er levende mennesker av kjøtt og blod vi snakker om. Jobber du på sykehjem og skal gjennomføre et morgenstell, så tar det den tider det tar, sier Johansen.
Bekymret for innbyggerne
– Hvordan tror du innbyggerne vil merke disse kuttene i tjenestetilbudet?
– Kanskje vil det tas på bemanning. Kanskje blir det vanskeligere å få sykehjemsplass, barnehageplass eller hjelp fra hjemmetjenesten? Det er vanskelig å si. Ett eller annet sted må det kuttes, og vi frykter at våre medlemmer får flere oppgaver, og må løpe fortere, sier han.
Nestleder Vidar Evje mener byrådets ambisjoner for de kommunale tjenestene er for lave.
– De ønsker at offentlig sektor skal levere minimumstjenester til befolkningen mens vi har et ansattkorps der ute som er utdannet og ønsker å gi innbyggerne så gode faglige tjenester som mulig, sier han.
Han mener byrådet ved å videreføre kutt i stedet for å styrke tjenestene, sier seg fornøyd med dagens nivå.
– Vi mener at vi har både ansatte og penger til å kunne styrke tjenestetilbudene og gjøre dem bedre for byens befolkning. Det er ikke byrådet interessert i, sier Evje.
