Overgrepsdømt lege ble avskiltet. Flere helsearbeidere går til domstolen for å få tilbake autorisasjonen

2024 var et rekordår for antall autorisasjonssaker som ble tatt til retten. 

Legene er i et klart flertall blant helsearbeidere som går rettens vei i saker som handler om autorisasjon. 

Et eksempel er den overgrepsdømte fastlegen som i 20-åra hadde flere samleier med ei jente i 12-13-års alderen, lenge før han ble autorisert som lege.

Mens helsemyndighetene ga ham yrkesforbud, mente domstolen at han var egna:

Han fikk tilbake autorisasjonen med begrensningen at han ikke kan behandle barn og pasienter med utviklingshemming.

En av Nordens ledende jurister innen helserett, Anne Kjersti Befring, mener altfor få saker i helse- og omsorgssektoren blir tatt til retten. 

Det er et problem for rettssikkerheten, hevder hun.

– I forvaltningen har vi ikke innsyn i deler av praksisen. På grunn av mange nye lover og mange saker har forvaltningen fått økt makt. Det er en utfordring at domstolen ikke er inne og korrigerer mer av denne, sier Befring.

Ikke noe klart svar på hvorfor

Fagbladet har de siste månedene jobba med en stor kartlegging av helsearbeidere som har mista autorisasjonen.

I perioden fra 2014 til og med 2024 ble totalt 25 tilsynssaker som handler om autorisasjon tatt til retten.

Dette inkluderer saker om ny autorisasjon, om oppheving av begrensninger i autorisasjonen og om omgjøring av vedtak gjort av Statens helsepersonellnemnd.

Fagkoordinator Rune Tjøsvoll i Helsepersonellnemnda – motparten til helsearbeiderne i disse sakene – har ikke et klart svar på hvorfor søksmålene har økt, men gjør seg likevel noen tanker i en e-post til Fagbladet:

– Det kan være at flere tar ut søksmål etter råd fra advokater. Vi har også sett at media har hatt økt oppmerksomhet rundt disse sakene de siste årene, skriver han.

Leger i klart flertall

Yrkesgruppa øverst i helsevesenets hierarki – legene – er i et overveldende flertall blant dem som går rettens vei i saker som handler om autorisasjon. 

Men fra toppen er kanskje også fallet størst?

16 – eller 65 prosent – av dem som tok ut stevning mot helsemyndighetene var leger.

Rettssaker er dyrt. Ikke alle har råd. Mange får hjelp av fagforeningen for å dekke kostnadene. 

Kan det høye antallet leger rett og slett handle om at de har økonomi til det?

– Det kan hende at den økonomiske evnen leger har er en årsak, men det forklarer jo ikke hvorfor flere leger nå enn før tar ut stevning, skriver Tjøsvoll.

Det er heller ikke noe samsvar mellom antall saker Helsepersonellnemda behandler og antall saker som ender i rettsvesenet.

Den overgrepsdømte fastlegen

En av dem som har vært flere runder i rettssystemet, er en tidligere fastlege.

Ifølge dommen fra tingretten ble mannen i slutten av 20-åra kjent med ei 11 år gammel jente gjennom en fritidsaktivitet.

Han var nettopp ferdig med sykepleierstudiet og i praksis da de to ble et par.

Barnevernet anmeldte forholdet etter at jenta fortalte om det mange år seinere.

Mannen hadde da blitt fastlege.

Fra jenta var i 12-13-årsalderen, hadde de flere samleier, slår dommen fast.

Forholdet mellom de to ble bekreftet av vitner under rettssaken.

Mannen erkjente straffskyld.

I dommen står det om konsekvensene saken har hatt for jenta:

«Fornærmede har i dag store psykiske problemer, og at hun har senvirkninger etter overgrepene kan ikke betviles. (...) Når hun i dag har søvnproblemer og mareritt, så er det overgrepene som kommer opp i hukommelsen.»

Dommen lød på to års fengsel og oppreisningserstatning til fornærmede.

Fagbladet har vært i kontakt med legen. Han ønsker ikke å stille til intervju.

Vi har også forsøkt å få tak i fornærmede uten å lykkes.

Gikk rettens vei for å få autorisasjonen tilbake

Helsetilsynet tilbakekalte autorisasjonene til mannen, som altså er både lege og sykepleier, som følge av saken. 

Han klagde vedtaket inn for Helsepersonellnemnda.

Der mente et mindretall på tre at han skulle få en begrensa autorisasjon, mens flertallet på fire var uenig. 

Han fikk dermed ikke medhold:

«Både legeyrket og sykepleieryrket er yrker som i særlig grad krever allmenn tillit, og det må stilles strenge krav til helsepersonellets etiske holdninger og atferd.»

«Seksuell omgang med mindreårig er ikke forenlig med de krav som stilles.»

Den da avskiltede legen var uenig med Helsepersonellnemnda i at han ikke kunne praktisere som lege. 

Derfor tok han vedtaket om tap av autorisasjon til retten. 

Tingretten var enig med helsemyndighetene i at han skulle fratas autorisasjonen. 

Men i lagmannsretten vant han delvis fram.

I denne dommen legges det vekt på at han hadde jobba som lege i mange år etter forholdet til jenta, og at det i denne tida ikke hadde skjedd noe kritikkverdig:

Det foreligger ingen reell gjentakelsesfare, ifølge dommen, og forholdet til jenta hadde heller ingen sammenheng med yrkesutøvelsen.

«Bevisførselen gir ingen grunn til mistanke om at det har funnet sted uheldige episoder mens han har jobbet som lege.»

Fastlegen fikk dessuten gode skussmål fra kolleger.

Dette til sammen førte til at lagmannsretten konkluderte med at han skulle få autorisasjonen tilbake, med to begrensninger: 

Han kan ikke yte helsetjenester til barn. Eller til pasienter med utviklingshemming.

Flere saker bør til retten, mener jussprofessor

I dag jobber den overgrepsdømte mannen som lege på et sykehjem.

Rettssystemet mener han er egna, helsemyndighetene er uenige. 

Er det problematisk?

– Altfor mange saker avgjøres i forvaltningen og blir ikke prøvd for retten, mener Anne Kjersti Befring, professor i rettsvitenskap på Universitetet i Oslo (UiO).

Når helsearbeidere blir helsefarlige

Hun tar til orde for mer domstolsbehandling i helse- og omsorgssektoren, ikke bare i spørsmål som handler om autorisasjon. 

Hun viser blant annet til sakene avisa VG har belyst om tvangsflytting av utviklingshemmede.

– Her ser vi at kommuner har etablert en praksis som er lovstridig, sier hun.

Advokat Stine Kathrin Tønsaker i Legeforeningen skulle også gjerne sett at flere autorisasjonssaker tas til retten.

– Vi hadde gjerne prøvd flere vedtak i tilsynssaker for domstolene. Både helseretten og forvaltningen vil være tjent med mer rettspraksis på dette området, og saker som fremmes for domstolene er et viktig bidrag i å utvikle og korrigere praksis, skriver hun i en e-post til Fagbladet.

– Etikk kan ikke trumfe lov

Etikken står sentralt i saker som handler om tap av autorisasjon, men etikk skal aldri trumfe lov, påpeker Anne Kjersti Befring.

– Du kan ikke gå utenom lov hvis det er snakk om inngrep der man må ha et lovgrunnlag. Du kan ikke bruke tvang eller frata retten en sykepleier har til å arbeide uten at det framgår av lov.

Domstolene har alltid det siste ordet om hvordan lover skal tolkes.

– De gir føringer for forvaltningens praksis, påpeker Befring.

Hvis ikke forvaltningen følger praksisen, havner mest sannsynlig flere lignende saker i rettsapparatet.

Staten har vunnet rundt halvparten av rettssakene

I 12 av de 25 sakene om autorisasjon som har havna i retten de siste ti åra, har staten vunnet. 

Retten slår da fast at vedtaket i Helsepersonellnemnda var gyldig.

For mange kan det nok virke provoserende og skremmende at det fins overgrepsdømte leger som er i sin fulle rett til å praktisere i norsk helsevesen. 

Befring minner om at i et sivilisert samfunn er det noen spilleregler og rettsstatsprinsipper som må gjelde.

– De som får en straff og blir sluppet ut igjen når den er sonet, skal få en ny sjanse, sier hun.

Det skal være mulig å endre seg, peker hun på, men:

– Når det gjelder overgrep mot barn, har vi sett eksempler på at det kan være vanskelig å få til en endring. Hvis man kan gjøre noen mindre inngrep i autorisasjonen, for eksempel gi en begrensning om at man ikke kan behandle barn, så kan det være tilstrekkelig for å ivareta egnethet og sikkerhet.

– Men det er ingen menneskerett å være lege eller annet autorisert helsepersonell?

– Det ville vært vanskelig hvis alle som har begått en kriminell handling skal være utelukket fra å være helsepersonell. Skal et overgrep mot et barn som skjedde før en person ble lege, vurderes annerledes enn en sykepleier som stjeler medisiner som skal lindre smerte for pasienter? 

Etterlyser mer nyansert holdning fra tilsynet

Befring var et av medlemmene i Pasientovergrepsutvalget som leverte sin rapport i 2022.

Utvalget mener det må gå noe tid før man kan vurdere å gi tilbake en full eller begrensa autorisasjon. 

Men de etterlyser også en mer nyansert holdning hos Statens helsetilsyn i saker som handler om grenseoverskridende atferd hos helsepersonell.

De gir eksempler på saker de mener er altfor strengt håndtert av tilsynet, men tar også til orde for strengere reaksjoner enn vi har i dag: Å tilbakekalle autorisasjonen for alltid.

– Det forslaget ble ikke fulgt opp. Da tenkte vi på sånn type Varhaug-saker. Men loven gir ikke rom for varig tilbakekall i dag, sier Befring.

Denne artikkelen er del av et større prosjekt om helsearbeidere som mister autorisasjonen. Prosjektet er støttet av Fritt Ord.