Bandet som tøyser med offentlig sektor: Kontorrottenes revansj

– FAGLIG!! Brøler vokalist og «avdelingsleder» Tim Petterson inn i mikrofonen.

– påfyll, kommer det litt nølende fra salen.

Scenen er et smalt, opphøyd platå med en talerstol til venstre. 

Publikum er en fattet forsamling bak pulter i rørende symmetri – som et velorganisert Excel-ark klart til å fylles.

– FAGLIG!! Roper Tim igjen.

– påfyll! Svarer publikum, litt mer selvsikkert denne gangen.

Publikum er kjøpt og betalt

Bandet Offentlig sektor er på hjemmebane. Kunne faktisk ikke vært mer hjemmebane. De er «headlinere» på konferansen for tillitsvalgte i Nav.

Publikum er kjøpt og betalt – av jobben i offentlig sektor – og selv arbeids- og inkluderingsministeren må vente på gangen til låter som «Lønnstrinn 43», «Vikar» og «Hev og senk pult» har dundra seg ferdig i konferanselokalet på Sundvolden hotel.

– Ble nesten forelska

Bandet er ifølge nettsiden, eller intranettet som de (selvsagt) kaller det, «en musikalsk etat med et klart mandat: De forteller historiene til alle de som påvirkes av fylke, kommunal og statlig sektor.»

Topptillitsvalgte fra statlige Nav – mer byråkrat enn det får du det ikke, ifølge Martin Kvalvik som må kunne defineres som blodfan av Offentlig sektor. 

Han oppdaga bandet da han var leder for NTL Ung.

– Jeg så dem på Youtube og ble nesten forelska, sier han.

– De treffer så på kornet det vi ser og opplever i arbeidshverdagen. Og så er de gode musikere. For meg er dette ti av ti!

Offentlig sektor-uniformen

Iført klassisk offentlig sektor-uniform der komfort har trumfa stil, navnelapper er strategisk plassert på brystet og beige er gjennomgangsfarge (til og med crocsen er beige) møter «avdelingsleder» Tim Petterson, «mellomleddet mellom leddene» Vegard Tveito, «IT og GRPD-ansvarlig» (ja, GRPD) Abdi Baisa og «langtidsvikar» Herman til intervju med Fagbladet.

Mulig den tidløse uniformen får en oppdatering en gang.

– Men ikke med de første ti årene, forsikrer Abdi.

Ting tar tid i Offentlig sektor.

– Det er ikke kostyme på årets budsjett, fortsetter Herman.

– Og nå er det jo brudd i lønnsforhandlingene også, sier Vegard.

– Vanskelig periode, er de enige om.

Etatens fotsoldat

Den anonyme kontorstilen er så gjennomført at det tar flere timer før journalisten faktisk skjønner at Herman er vikaren til langtidspermitterte Javier Orellana. 

Og apropos vikar – han er selvsagt blitt en låt – en hyllest til en usynlig helt som alltid stiller opp, men som aldri blir invitert til julebord eller konferanser.

«Vi trenger ikke en jeg-kar, vi trenger en vi-kar. Vikar, vikar, vikar, etatens fotsoldat.»

– Vi lager sanger om de små historiene, om menneskene i offentlig sektor, sier Herman.

– Det er så mye følelser i de små hverdagslige tingene som er så vakkert. Altså, jeg elsker det! Jeg blir rørt av den verdenen vi bygger og historiene vi forteller, sier Tim.

– Alle de små kampene i hverdagen som ingen hører om, sier Abdi.

Og disse kampene kan jo til tider være litt komiske, som at «Møtet burde vært en mail» eller hvordan livet peaker når du får tildelt en hev og senk-pult etter at Frøydis har gått av med pensjon.

Humoren går rett hjem hos dem bandet tuller med.

– Det har jeg tenkt på veldig mange ganger at det sier noe om hvor dypt demokratiet er i Norge, at et band som baserer seg på systemkritikk, blir invitert inn til dem de kritiserer, og alle synes det er gøy, sier Vegard.

– Men så tror jeg også at folk skjønner at vi gjør dette med kjærlighet.

Mora kom på navnet 

Samtlige av medlemmene har erfaring fra eller jobber i offentlig sektor, i tillegg til at de har musikerbakgrunn fra ulike sjangre. 

Den musikalske ballasten kan høres i låtene som sjangermessig spenner fra garasjerock til mer orkestral pop og seig, funky hiphop.

– Universet og konseptet er overordna, og sjanger er helt underordna. Det er det som er gøy med å ha et konsept. Hvis vi hadde vært et vanlig band som lagde både hiphop-låter, pop-låter og ballader, så hadde det vært veldig rart. Men vi opplever at siden vi har en paraply, så gjør det at man kan leke med sjanger, sier Vegard.

Ja, Offentlig sektor rommer mye, og det var også da navnet ble satt at alt falt på plass. 

Det var mora til Tim som slang det ut. Hun jobber selv i offentlig sektor og er med i musikkvideoen til låta «Vikar»

– Spiller ikke for privat sektor

De fire musikerne har ulike musikalske prosjekter bak seg, men har aldri opplevd en mer hengiven fanskare. I likhet med offentlig sektor, vokser «menigheten» stadig. 

Tips til hva de kan skrive om, snapper de opp på konferanser som her, eller de får e-post fra innsiden:

– En høyt rangert byråkrat sendte oss nylig en lang mail med masse gode forslag til temaer, forteller Vegard.

Fellesskapet står sterkt i Offentlig sektor. Det er flat struktur. Alle synger, og alle er med på å lage låtene.

– Har dere noen gang spilt på noe annet konsertsted enn i konferanselokaler?

– Nei, vi prøver å unngå det, sier Vegard.

– Og vi spiller ikke for privat sektor.

– Det nærmeste vi har kommet er at vi har spilt for Spekter, det er jo arbeidsgivernes representanter, så det er ikke grasrota-grasrota, legger han til for å understreke hvem som er kjernepublikummet.

Energisk om tørre temaer

Inne i konferansesalen på Sundvolden hotel står den energiske og selvsikre gjengen på scena i sterk kontrast til de tørre temaene de skriver om.

Om de har noen forbilder?

Black Debbath må nevnes, det samme må band som Tenacious D og Flight Of The Conchords, og norske Emile The Duke.

– Disse bruker åpenbart mye tid på musikken, og det tror jeg ikke det er så mange som tenker på når de hører sangene våre, men vi bruker jo MASSE tid på å strukturere og finne på de små tingene rundt, sier Vegard, og legger til TV-serien «Etaten» som inspirasjon.

– Og ikke minst Franz Kafkas «Prosessen».

Framoverlent, men på stedet hvil

Vi lar den henge og går videre til ambisjonene som kort kan oppsummeres i bandets kjerneverdi nummer én: «Fremoverlent, men på stedet hvil».

– Skatt Øst! Plan og bygg i Oslo kommune, kommer det unisont når drømmene skal defineres.

Å spille i kantina på Plan og bygg, for å være helt presis.

– Og at vi fortsetter som band, sier Vegard.

Og muligens litt mer hårete – de fabler om å lage en musikal en gang.

Framtida ser lys ut for dem som jobber i Offentlig sektor. Ikke bare foregår det meste av konsertjobben på dagtid, så de slipper kveldstillegg og overtid:

–  Jo lenger vi holder på med dette, jo eldre vi blir, jo mer hår vi mister, jo mer offentlig sektor blir vi, sier Herman.