Ser tydelig trostrend hos konfirmantene

Hilde Heitmann ser ut over gruppa konfirmanter som er samlet i menighetshuset midt i Sandefjord.

– Husker dere hva nåde er?

Ungdommene har som vanlig kommet hit rett fra skolen. De har fått servert brødmat, og sunget et engelsk bordvers. Noen har skravlet mye, andre har skrollet mest. Alle har sittet i ring under en stollek som vekket latter, dytting og diskusjoner.

Nå er oppmerksomheten vendt mot dagens tema. Alt det som foregår underveis i en gudstjeneste. Hva er for eksempel nådehilsenen som presten gjerne åpner med å si.

– Nåde er Guds gratis tilgivelse, forklarer Heitmann.

Kateket

Hun er kateket – fra gresk, kathekein (undervise) – og er altså lærer i kirken.

For å bli kateket må du enten ha en master i kirkeundervisning, eller gjøre som Heitmann. Hun er teolog og utdannet prest, uten å bli ordinert. Det var ikke prest hun ville være. I stedet tok hun praktisk pedagogisk utdanning.

Nå har hun ansvar for alt undervisningsarbeid i menigheten. Den praktiske gjennomføringen skjer i samarbeid med kapellan Marta Botne og menighetspedagog Jeanette Eika.

Den kristne lære

Omtrent halve arbeidstida hennes går med til konfirmantene. Siden september i fjor har hun gitt konfirmantgrupper opplæring i det kristne budskap.

– Jeg jobber særlig med barn og unge. Men i kateketstillingen ligger det undervisning for alle aldersgrupper.

– Du driver altså med trosopplæring ?

– Ja, det vil jeg si. De er gått over til å kalle det kirkelig undervisning nå. Trosopplæring er plutselig et ut-ord. He,he. Men det går ut på det samme.

– Det er jo trosopplæringsarbeid jeg bruker tid på, inkludert av konfirmanter.

Andre aktiviteter

Blant andre oppgaver og aktiviteter er «Tårnagent-helg» der de inviterer 2. og 3. klassinger til å være agenter i kirken. De skal løse mysterier og utforske kirketårnet.

– Det er en helg der de kommer og er i kirken, og så lager vi gudstjeneste.

Om sommeren og høsten har de ferieklubber for de største barneskolebarna, og så er det diverse aktiviteter for barn og unge rundt jul og påske. En stor og viktig oppgave for kateketen er ledertrening av ungdom som har vært konfirmanter og skal bli ungdomsledere i menigheten.

Heitmann står også for kontakten med skolene, og setter opp tidspunkter og prester til skolegudstjenestene.

Flere kirkegjengere, synkende medlemstall

I fjor ble det skrevet mye om en kristen bølge der flere unge, og særlig unge menn, strømmer til kirken. Men ifølge Den norske kirkes egen statistikk er antallet utmeldinger blant unge langt høyere enn økningen i innmeldinger. Den langvarige trenden med synkende medlemstall i kirken fortsetter dermed som før.

Religiøse strømninger kommer derimot til syne gjennom at flere deltar på kirkelige arrangementer og aktiviteter, særlig i storbyene. Dessuten rapporterer frikirker og den katolske kirke om vekst.

Flere humanister

Over år har også andelen som velger kirkelig konfirmasjon gått kraftig ned. Da målingene startet i 2011, valgte 68 prosent å konfirmere seg i Den norske kirke. I fjor valgte 48,7 prosent det samme. Samtidig er humanistisk konfirmasjon stadig økende.

En liten andel velger andre tros- og livssynssamfunn, som for eksempel islamsk, buddhistisk eller andre kristne konfirmasjoner.

Det er store geografiske forskjeller. På vestlandet er kirkelig konfirmasjon soleklart størst. I Oslo er humanistisk konfirmasjon blitt større enn kirkelig konfirmasjon.

Holdningsendring

Det er liten grunn til å rope halleluja over størrelsen på årets kull i Sandar kirke. De er faktisk litt færre konfirmanter enn i fjor. Men trostrenden merkes som en klar holdningsendring blant de unge. Det er utrolig mange flere som har et bevisst og positivt forhold til tro enn tidligere, slår Heitmann fast.

– Jeg tror over halvparten sier at de er kristne, og har derfor valgt å ha sin konfirmasjon her. Det er greit å skille seg ut og si man er kristen.

De som ikke har noen avklart tro, viser oftere til at de er motivert av at venner skal konfirmere seg i kirken enn familietradisjoner, når hun snakker med dem om bakgrunnen for valget. Før var det mye mer «det er tradisjon, mormor ville det»-svar å få, når kateketen spurte.

– Det er interessant å se at holdningen til kirken og kristen tro er helt endret på noen få år.

Mer trospraksis

Endringen har påvirket undervisningen. Nå legger de mer til rette for at ungdommene skal få praktisert tro, fordi de selv gir uttrykk for tro, og ønsker fokus på det.

– For en del år siden var det mer av holdningen «ikke dytt dette på meg».

Men ikke alle bekjenner seg til kristendommen. Overfor dem poengterer hun at nå har de meldt seg på i kirken, og får en mulighet til å teste ut, delta i ting og reflektere rundt tro på en annen måte enn de ellers gjør.

Mer engstelige

En annen endring er at de må ta mer hensyn til konfirmantenes sosiale utfordringer og psykiske helse. For 10-15 år siden var det aldri noe problem å dra på konfirmantleiren de arrangerer på Strand leirsted på Østerøya, rett utenfor Sandefjord. Flere grupper hadde også ukesleirer.

– Det er annerledes i dag. Der er mange nå som synes det å skulle være hjemmefra og sove borte er skummelt. Selvstendigheten til ungdom for 20 år siden er forsvunnet.

Det er mye mer engstelse og sosial angst enn før. Å delta i sosialt fellesskap er krevende for mange, konstaterer hun.

Kort opphold

Eldre forskning viste at jo lenger konfirmasjonsleir, jo mer fornøyde konfirmanter. Nå bør en leir neppe vare lenger enn en helg.

– For det ville bli krevende for såpass mange at det tror jeg ikke er farbar vei nå.

Samtidig ser de en positiv utvikling sammenliknet med konfirmantkullene som ble rammet av pandemien. De mistet skolen og sosiale arenaer, og ble helt avhengig av skjerm. Nå velger skole etter skole å ha mobilfri skole, og det nyter konfirmantundervisningen godt av. Det går helt greit å be ungdommene legge bort telefonen.

– De sitter rundt bordet og prater, og ting funker. Men det hadde ikke gått i 2022.

Heitmann føler de har vind i seilene i øyeblikket.

– Dette er et kull med skikkelig fine ungdommer. De er motiverte til å være med på det de skal være med på. Positiviteten er framtredende.

Åtte gudstjenester

Det er kirken sentralt som legger rammene for innhold og antall timer i konfirmantundervisningen. De skal blant annet være med på åtte gudstjenester i løpet av konfirmasjonstida. Noen er obligatoriske og noen velger de selv.

– De skal bli i stand til å forstå gudstjenesten. Lære det kunnskapsmessige, men også det som handler om trospraksiser. Nattverd. Bønn. Lystenning. Ulike ting man kan gjøre for å uttrykke tro.

De har som regel en kickoff-helg i starten, så er det undervisning i grupper gjennom hele året, pluss noen felles treffpunkter, og altså konfirmantleir en hel helg.

Hadde idé til verktøy

I undervisningen etterstreber kateketen å plukke ut kjerneinnholdet i bøkens bok.

For å få en helhet og rød tråd i bibelfortellingene bruker de Tidslinjen – et pedagogisk undervisningsverktøy som hun selv hadde ideen til – og som er blitt en illustrert bok på Verbum forlag.

– Bibelen består av så innmari mange fortellinger. Men alle fortellingene er jo egentlig en del av en stor fortelling.

– Hva er målet ditt med konfirmasjonsundervisningen?

– Målet er få øye på hva som er den store fortellingen i bibelen, hva en gudstjeneste er, og vel så viktig  – styrke konfirmantenes tro. Det er et år for å utvide både kunnskap og erfaringer.

Styrke troen

Den norske kirkes uttrykte mål med konfirmasjonstida, er å styrke den kristne troen.

– Så dere fungerer litt som misjonærer?

– Ja, altså det er absolutt forkynnende det vi driver med. Ungdommene melder seg på et opplegg. De er døpt, og hvis ikke de er døpt må de bli det i løpet av konfirmasjonstida. For konfirmasjonen skal bekrefte dåpen.

Heitmann påpeker at det naturlig nok ikke følger noen opplæring med dåpen av babyer.

– Sånn sett blir konfirmasjonen en anledning til å lære hva er det man er døpt inn i.

Glad i ungdom

Noe av det beste ved jobben som kateket er variasjonen, synes Heitmann. Det er mange ulike oppgaver og alltid noe nytt.

– Du blir ikke lei. Når det er sagt er jeg veldig glad i å jobbe med ungdom. Det jeg liker aller best er den relasjonelle biten. Det å bli litt kjent med ungdom på ordentlig, og få følge dem litt, det er veldig meningsfylt.

– Hva er det mest utfordrende?

– Det er enormt mange mennesker man er i kontakt med i løpet av ett år og skal forsøke å følge opp på ulikt vis. Flere står i vanskelige livssituasjoner. Å skulle romme barn og unge som har et strev i livet, og som av den grunn kan streve med å finne seg til rette, er en positiv utfordring. Da leter vi etter måter å jobbe på som gjør at de kan fungere på sitt vis.

Snart i mål

Nå er konfirmantarbeidet snart fullført. Siste helga i mai er det endelig duket for konfirmasjonsdag for til sammen rundt 70 unge i Sandar kirke. I ritualet denne dagen bekrefter Gud konfirmanten, og det bes for hver enkelt konfirmant. Overhøring trenger de ikke være nervøse for. Det har de sluttet med.

– Vi har gått bort fra at konfirmasjon skal resultere i noe de skal prestere. Det skal heller være noe de skal være en del av og gjennomføre.

Derfor blir det en avsluttende samtalegudstjeneste, som er det de snakker om i dag.

– Den handler litt om å vise hva konfirmasjonstida har vært og hva har de har lært. Noen skal bidra aktivt, og noen skal ikke det. Det er ikke nok oppgaver heller, forklarer Heitmann.

Moderne hjelpemidler

I samlingen i menighetshuset er de kommet fram til to elementer i gudstjenesten som konfirmantene ennå ikke har lært noe om. Kyrie og Gloria.

– Kyrie Eleison betyr « Herre hjelp meg, ha barmhjertighet med meg». Gloria er det du er takknemlig for, forklarer kateketen.

Helt til slutt kommer mobilene fram. Det er tid for å teste kunnskapene på moderne vis med kviss-appen Kahoot.

– Hvem sang Gloria?

Det gjelder å velge en av fire svarmuligheter raskest mulig.