Budsjettforhandlingene:
Oppfordrer de rødgrønne: – Økte kommunebudsjetter må brukes på ansatte
– Det viktigste for barnehager og SFO nå er flere folk, mener Fagforbundets nyvalgte leder Helene Harsvik Skeibrok. Men hun vil ikke øremerke pengene i statsbudsjettet.
Leder i Fagforbundet, Helene Harsvik Skeibrok, kommer nå med en klar oppfordring til de fem rødgrønne partiene som skal bli enige om et nytt statsbudsjett.
– Noe av det aller viktigste er å styrke kommunenes økonomi, og at kommunene selv følger opp med å ansette flere folk der behovet er størst, og der innbyggerne vil merke at det offentlige tjenestetilbudet blir bedre, sier hun.
Flere voksne i barnehager og SFO
Som eksempel bruker hun barnehager og SFO, i tillegg til at hun mener bemanningen også må styrkes i helsetjenestene:
– Ap-regjeringen har samarbeidet med SV om gode vedtak som makspris i barnehagene og gratis kjernetid i SFO. Dette har vi støttet helhjertet. Og det har virket. Redusert pris og økt tilbud har ført til at flere barn har fått ta del i fellesskapet i barnehagene og SFO, sier hun.
Men, understreker Skeibrok:
– Det som nå trengs, er flere ansatte slik at barnehagene og SFO får større voksentetthet. For å få til det, må kommunene få større overføringer enn det er lagt opp til i forslaget til statsbudsjett.
Hun er opptatt av at pengene må brukes for å dekke behovene som kommunen har, og på oppgaver som er rettet mot innbyggerne.
– Kommunene skal ikke få større overføringer fra staten for å fjerne eller redusere eiendomsskatt eller sette penger på fond, sier Skeibrok.
– Tenker du da på øremerking av penger, slik at regjeringen kan være sikre på hva de blir brukt til?
– Nei, jeg både håper og tror at lokalpolitikere og administrasjoner rundt om i landet kjenner sitt ansvar og bruker pengene på tjenestetilbudet til innbyggerne. Samtidig er forutsetningene og behovene veldig forskjellige fra kommune til kommune, og hvis vi mener noe med et fungerende lokaldemokrati, så må kommunepolitikerne få gjøre de prioriteringene de mener er best ut fra lokale behov.
Kommunene må få mer
Derfor mener Skeibrok at en økning av de frie midlene til kommunene, slik regjeringen har lagt opp til, er den riktige veien å gå.
Men hun håper samtidig at økningen blir større enn det opprinnelig var lagt opp til i regjeringens budsjettforslag.
De fire samarbeidspartiene – SV, Rødt, MDG og Senterpartiet – har alle lagt inn en større økning i frie midler til kommunene i sine alternative budsjettforslag.
Så gjenstår det å se hva de blir enig med Arbeiderpartiet om før salderingsdebatten i desember da budsjettet skal endelig vedtas.
Forventninger står ikke i forhold til bemanning
Helene Harsvik Skeibrok tror det kan være avgjørende viktig at kommunene blir i stand til å ansette flere i barnehager og i SFO.
– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer om hvor slitsomt det er å jobbe i barnehager og på SFO når forventningene om hva du skal rekke over i løpet av en arbeidsdag ikke står i forhold til bemanningen. Da blir folk sjuke, og så blir presset på de øvrige ansatte enda større, og i tillegg må kommunene bruke ekstra penger på vikarer.
Skeibrok mener dette er en ond sirkel som det er viktig å bryte.
– I tillegg har vi også fått tilbakemeldinger om barnehager som åpner senere og stenger tidligere på grunn av bemanningsproblemer. Det går ut over både barn og foreldrene deres, og i tillegg andre arbeidsgivere i kommunen som må forholde seg til ansatte som sliter med å få tidsklemma til å gå opp.
Hun mener alt dette koker ned til en godt bemannet og stabil barnehage som er til å stole på, og et sted der barna møter kjente ansatte som gir dem trygghet.
En god investering
I tillegg mener Skeibrok det er en god investering for kommunene å bruke penger på nettopp barnehager, SFO og barns oppveksttilbud.
– I det siste har vi sett hvordan ungdomskriminalitet utvikler seg, og ikke minst hvordan kriminelle nettverk utnytter sårbare barn og unge. Derfor er det så viktig å forebygge dette med gode oppveksttiltak, og alt starter jo i barnehagen. Jo tidligere et hjelpeapparat kan komme inn, desto større er muligheten for å lykkes.
Dette er noe medlemmene er opptatt av, mener Skeibrok.
– Jeg har snakket med medlemmer som forteller om hvordan de ser barn i en sårbar og utsatt situasjon, og som de så gjerne skulle fulgt bedre opp. Med bedre kommuneøkonomi og flere ansatte får de tiden de trenger til nettopp det, sier hun.
Dårlig offentlig tilbud åpner for private
Forbundslederen er også bekymret for at dårlig kommuneøkonomi skal gå ut over det offentlige tjenestetilbudet på en slik måte at innbyggerne begynner å spørre etter private løsninger.
– Vi mener at skattefinansierte tjenester skal drives av det offentlige. Da har vi demokratisk kontroll, og kommunene kan bygge velferdstilbud som kan brukes av alle, uavhengig av hva du har på kontoen.
– Hvis kommunene skal få mer, hvem må da få mindre?
– Vi har etter min mening et godt progressivt skattesystem i Norge, der de som tjener mest, også bidrar med mest. Fordelen, også for dem, er at et godt offentlig tilbud gjør at ingen trenger å bruke penger på dyre private tjenester, og det vil være et gode for alle. Også de som tjener godt. Men det forutsetter at kommunene har økonomi til å gi et så godt tilbud.
