Statsbudsjettet 2026
Se hva nordmenn frykter mest
Det er ikke krig eller økt lånerente folk er mest redd for – det er kutt i skole, barnehager og omsorgen.
– Nå må de rødgrønne partiene levere. Det må sterkere lut til, sier LO-leder Kine Asper Vistnes.
Idet de rødgrønne partiene på Stortinget kaster seg inn i det som ventes å bli svært turbulente budsjettforhandlinger, legger LO-lederen ytterligere press på politikerne.
Ap må legge vesentlig mer penger til kommunene på bordet, krever Vistnes i et felles appell med lederen for det største forbundet i LO-familien, Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet.
Skremmende rapporter
Finansminister Jens Stoltenberg har høstet kraftig kritikk for uttalelser som blir opplevd som bagatellisering av situasjonen i kommunene.
– Jeg har aldri opplevd i mine år i politikken at en ordfører har sagt at han har nok penger, sa Stoltenberg nylig til Nationen.
Parlamentarisk leder ba i samme avis lokalpolitikerne «ta sitt ansvar i å klare å prioritere pengene rett».
– Det er skremmende rapporter vi nå får fra Kommune-Norge. Oppimot hundre kommuner står i fare for å bli satt under statlig administrasjon på grunn av gjeld og høye renter. Det er er ikke vanskelig å forstå at folk frykter dramatiske velferdskutt i sin egen kommune, sier Skeibrok og Vistnes.
Forhandlingene om neste års statsbudsjett starter fredag klokka 14.
Da har Miljøpartiet De Grønne som sist ut av de rødgrønne partiene, nettopp lagt fram sitt alternative budsjett.
Frykter velferdskutt
Bakteppet for forhandlingene er påstander om at økonomien ute i kommunene mange steder er for knapp til å opprettholde et forsvarlig tjenestetilbud.
En undersøkelse Opinion har gjort for LO, viser at det som bekymrer nordmenn aller mest de neste tolv månedene er nettopp økonomiske kutt som rammer skolene, barnehager, helsevesenet og eldreomsorgen.
• Nesten tre av fire deltakere – 72 prosent – svarer at de er bekymret for kutt i skolen, helsevesenet, barnehagene eller eldreomsorg.
• 68 prosent svarer at de er bekymret for økt kriminalitet.
• 61 prosent er bekymret for økte matpriser.
• «Bare» 39 prosent av deltakerne er tilsvarende bekymret for høyere rente.
Bekymringene i befolkningen er tydelig rettet mot kollektive og grunnleggende trygghetsbehov, konkluderer LO.
Tilsvarende peker bekymring for økt kriminalitet og økte matpriser på et sterkt ønske om trygghet, sosial stabilitet og forutsigbare hverdagskostnader.
Krever mer til kommunene
De fire rødgrønne partiene har lagt fram sine alternative budsjetter denne uka. Gjennomgående er det sterk misnøye med regjeringens forslag til overføringer til kommunene neste år.
– Det er bra og helt nødvendig at flere av de rødgrønne partiene på Stortinget har varslet mer penger til kommunene. Et godt budsjett på mange områder kan bli enda bedre, sier Vistnes.
Arbeiderpartiet foreslår en samlet økning i kommunenes frie inntekter på 4,2 milliarder kroner.
Men fra kommunene selv blir det pekt på at det aller meste av dette kommer til å gå med til økte utgifter knyttet til uunngåelige endringer i de økonomiske forutsetningene, som befolkningsendringer, prisvekst og lønnsvekst.
Den reelle økningen, samlet sett, i de frie inntektene til landets kommuner er bare på 1,3 milliarder kroner, ifølge Senterpartiets beregninger.
Samtlige av de fire rødgrønne partiene har styrket kommuneøkonomi og mer penger til tjenesteutøvelsen høyt oppe på sine prioriteringslister inn i budsjettforhandlingene.
– Nå må de levere
– Alle partiene løftet behovet for styrket kommuneøkonomi og bedre bemanning i velferden i valgkampen. Nå må de levere. Våre ansatte løper beina av seg i velferden, og opplever at de ikke strekker til på grunn av høyt arbeidspress. Det siste de trenger er kutt, innsparing og privatisering, sier Helene Harsvik Skeibrok.
Da SV torsdag la fram sitt alternative budsjett for neste år, lå det inne nesten tre milliarder kroner til økt bemanning i barnehager, SFO og i helsevesenet.
For barnehagenes del betyr de at de får midler til 3400 flere ansatte neste år, hvis SV får gjennomslag i budsjettforhandlingene. Partiet lover dessuten en ytterligere opptrapping i 2027.
– Det er viktig med en økning, så må politikerne sørge for at pengene faktisk går dit de trengs og at de ikke blir puttet i fond eller brukt til å finansiere kutt i eiendomsskatten med slik som mange høyrestyrte kommuner gjør, sa Skeibrok til FriFagbevegelse.
Tynget av gjeld
Ifølge LO og kommuneorganisasjonen KS falt kommunenes realinntekter kraftig fram til 2024, samtidig som rentebelastningen skjøt i været.
Langsiktig gjeld har vokst til over 750 milliarder kroner. Det er mer enn hele kommunesektorens årlige driftsinntekter.
Robek-listen er en oversikt over kommuner som er i økonomisk ubalanse og dermed må ha statlig godkjenning for å ta opp lån og inngå langsiktige leieavtaler.
Kommuner på listen er underlagt statlig kontroll av budsjettet, og må lage en politisk vedtatt tiltaksplan for å bedre økonomien og komme ut av registeret.
I dag står 27 kommuner på listen, men framskrivinger KLP Banken har gjort, viser at antallet kan nesten firedobles de kommende årene.
Basert på hvor mange kommuner som har hatt negativt driftsresultat de siste årene, forventer vi en betydelig vekst i antall Robek-kommuner fram mot 2027, skriver KLP Banken.
Prognosen tilsier at rundt 50–60 kommuner kan havne på listen i 2025, med en mulig topp på cirka 100 kommuner i 2027.
