Statsbudsjettet 2026
LO krever mer penger til kommunene: – Løper seg sjuke på jobb
Altfor lite penger til kommuner i krise skjemmer et ellers godt budsjett, mener LO-lederen.
LO-lederen gjorde felles sak med både YS og kommuneorganisasjonen KS da hun møtte regjeringen torsdag formiddag.
De er enige i at budsjettforslaget om overføringene til kommunene på 4,2 milliarder kroner overhodet ikke strekker til i den krisepregede situasjonen.
– Jeg har uttrykt noen bekymringer rundt forslaget til statsbudsjett, sier LO-leder Kine Asper Vistnes til FriFagbevegelse.
I forslaget til statsbudsjett for neste år foreslår regjeringen en økning i kommunenes frie inntekter på 4,2 milliarder kroner.
Men så å si hele økningen går med til å demme opp for prisvekst, lønnsvekst og endringer i befolkningen.
Tilbake sitter kommunene med samlet sett rundt 700 millioner i økt handlingsrom.
Regjeringen venter riktignok at kommunene skal bli mer effektive, og de derfor egentlig får mer å rutte med enn det.
Kappløp mot bunn
LO-lederen understreker at hun totalt sett er fornøyd med budsjettforslaget.
Det kommer til å bidra til å nå LOs viktigste mål – å få flere folk ut i arbeid – mener hun.
– Overordnet syns vi dette er et godt budsjett som vil gi folk bedre råd, og som vil ta vare på økonomien i Norge. Sånn sett er det bra og trygt, sier hun.
Men LO-lederen frykter at kommune etter kommune vil tvinges til å kutte og skrote velferdstjenester som ikke er lovpålagt.
På vei ut av møtet i kontaktutvalget for partene i arbeidslivet bekreftet hun at hun ga statsministeren et tydelig budskap: Kommunene må få en økning i sine frie inntekter langt over det som ligger i forslaget til statsbudsjett.
– Det er jo sånn at vi har allerede 27 kommuner som er på Robek-lista. Og vi ønsker jo ikke at flere skal havne der, sier Vistnes.
Går ut over medlemmene
Robek-lista er en oversikt over kommuner som er i økonomisk ubalanse og dermed må ha statlig godkjenning for å ta opp lån og inngå langsiktige leieavtaler.
Kommuner på listen er underlagt statlig kontroll av budsjettet, og må lage en politisk vedtatt tiltaksplan for å bedre økonomien og komme ut av registeret.
En stor andel av LOs medlemmer er ansatte i kommunal sektor.
Kommunenes økonomiske situasjon er derfor viktig for Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere.
Den påvirker medlemmene direkte gjennom arbeidsplassene og tjenestetilbudet.
– Medlemmene som jobber i kommunesektoren, løper seg sjuke på jobb, rett og slett. Det er klart at vi er opptatt av at det skal være tilstrekkelig bemanning, sånn at vi kan levere velferdstjenester og ha gode arbeidsplasser for de som jobber i sektoren, sier Vistnes.
Støre: – Det er tøft der ute
– Vi har prioritert kommunene, framholder statsminister Jonas Gahr Støre.
De foreslåtte bevilgningene dekker både faste utgifter og øker de frie inntektene.
Økningen kommer på toppen av 15 milliarder kroner i frie inntekter i år.
De ekstraordinære 1,6 milliarder kronene over revidert nasjonalbudsjett blir dessuten videreført neste år.
– Så her tror jeg vi har rett – vi har bevilget mye mer penger – og at kommunene har rett. Det er tøft der ute – det har jeg forståelse for. Derfor må vi gjøre flere ting, sier han og påpeker blant annet effektiviseringsarbeidet som skal bidra til å slanke kommunene utgifter.
Siste ord er uansett ikke sagt om statsbudsjettet for neste år.
Arbeiderpartiet må forhandle med SV, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og ikke minst Senterpartiet om noe flertallet kan samle seg bak.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kalte kommunebudsjettet «sulteforing av kommunene».
Gap mellom løfter og bevilgninger
– Vi er veldig tydelige på at forventningene og løftene som er gitt innbyggerne, ikke samsvarer med ressursene som overføres. Det er et gap mellom hva vi kan innfri, og hva det forventes at vi skal innfri, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS til FriFagbevegelse.
Hun har ikke latt det gå seg hus forbi at det har vært uttalelser fra flere og uvante hold som går i samme retning som hennes: Overføringene til kommunene er ikke store nok til å sikre finansiering av velferdsambisjonene.
Hun peker dessuten på grønn omstilling som en kostnadsdriver. Overgangen til nullutslipp i kollektivtrafikken vil innebære en økning i anbudene på 30 prosent, ifølge Helgesen.
– Budsjett er jo tall og kroner, men vi snakker om mennesker. Det handler om skole, barnehager, barnevern, hvordan vi skal integrere folk, få dem ut av utenforskap og inn i arbeid og utdanning. Dette er store oppgaver som ikke er fullfinansiert, sier hun.
