Lønnsoppgjøret for kommuneansatte:
Så mye har du allerede fått i lønnstillegg
LO og Fagforbundet ønsker et lønnsløft som skal sikre at medlemmene får mer å rutte med i år. Prisveksten er spådd til å bli rundt 3 prosent, og det betyr at ansatte må ha en større lønnsøkning enn det. Men noe av pengene er allerede brukt opp.
Tariffsystemet er bygget opp slik at ansatte får lønnsøkning fra en bestemt dato. I det største av Fagforbundets oppgjør – kommuneoppgjøret – er denne datoen 1. mai. I fjorårets lønnsoppgjør fikk de ansatte også en del av denne lønnsøkningen så sent som 1. januar 2026
Overheng
Dette fører til noe som på tariffspråket kalles «overheng».
Komplisert, ja - men heng med!
Kort forklart er overheng forskjellen på den årslønna du hadde i fjor, da du hadde lønnsøkning i noen av årets tolv måneder, og den årslønna du vil få med fjorårets lønnsøkning i alle tolv månedene.
Forskjellen regnes om til et prosenttall og regnes som penger du allerede har fått før årets lønnsoppgjør starter. Derfor skal det også legges inn i den økonomiske ramma det skal forhandles om i år.
Glidning
Som om ikke beregning av overheng er nok – det er mer som skal inn i regnestykket:
Hvor mye et tariffoppgjør skal koste arbeidsgiverne blir nemlig avtalt i lønnsoppgjøret hver gang. Men i ettertid regnes det ut hvor mye oppgjøret faktisk har kostet. Den eventuelle differansen kalles «glidning» og skal også puttes inn i den økonomiske ramma det skal forhandles om.
Så mye har du allerede fått
Foran årets kommuneoppgjør er overhenget beregnet til 1 prosent og glidningen til 0,3 prosent, opplyser lederen i lov- og avtaleavdelingen i Fagforbundet, Pål Skarsbak.
Hvis den økonomiske ramma i det såkalte frontfagsoppgjøret mellom Fellesforbundet og Norsk Industri skulle ende med i overkant av 4 prosent, vil dette blir lagt til grunn i kommuneoppgjøret. Etter at overhenget og glidningen er lagt inn i ramma, blir det med andre ord ca. 3 prosent igjen å forhandle om.
Hvis den økonomiske ramma i frontfagsoppgjøret skulle bli enten større eller mindre, vil det påvirke de andre lønnsoppgjørene.
–Mange krevende elementer å forhandle om
Pål Skarsbak tror forhandlingssammenslutningen LO Kommune, som Fagforbundet er en del av, skal klare å komme i mål med kravet om økt kjøpekraft for medlemmene i 2026.
– Dette har vært det klareste kravet fra tariffkonferansene, og jeg mener det skal være mulig å få det innfridd, sier han.
Et spennende tema i årets forhandlinger blir kravet om å redusere ansiennitetsstigen i kommunesektoren. Ansiennitet angir hvor lenge du har vært ansatt et sted eller hvor lang bransjeerfaring du har.
– Vi er opptatt av både å rekruttere flere til kommunesektoren og beholde de som allerede er der. Hvis vi skal gjøre det mer attraktivt for unge og nyutdanna i kommunen, er det viktig å heve startlønna, sier Skarsbak.
Samtidig er det mange andre krevende elementer i et hovedoppgjør der ikke bare lønna, men hele avtaleteksten er en del av forhandlingene.
Arbeidstid og arbeidstøy
– Vi avtalte at arbeidstid kunne bli et tema i fjorårets mellomoppgjør hvis partene ble enige om det. Det ble vi ikke, og dermed blir arbeidstid et tema i dette hovedoppgjøret, sier Skarsbak.
– Vi ser at kommunene som arbeidsgivere ønsker større fleksibilitet og større styringsrett over de ansattes arbeidstid og arbeidstidsavtaler, og derfor blir dette et viktig og krevende element i årets forhandlinger, sier han til Fagbladet.
– Vi kom ikke i mål med særavtalen om arbeidstøy i fjor, og dermed blir også denne avtalen løftet inn i årets hovedoppgjør, sier Skarsbak.
Mange parter er involvert
Kommunene har mange ulike grupper av ansatte med ulik utdanning og forskjellige arbeidsoppgaver.
Det er også flere forbund som organiserer de kommuneansatte.
Fagforbundet har mellom 160.000 og 170.000 medlemmer som jobber i kommunene. I tillegg kommer Oslo kommune, som er et eget tariffområde og ikke omfattet av forhandlingene med kommunenes interesseorganisasjon KS.
– Det kan ikke stikkes under en stol at så mange ansatte, som er medlemmer i fire ulike hovedsammenslutninger, fører til interessemotsetninger også på arbeidstakersiden, sier Pål Skarsbak.
Uansett om det har vært gitt små eller store lønnstillegg, har fordeling mellom de ulike gruppene erfaringsmessig vært noe av det vanskeligste å bli enige om.
I staten har LO og YS én avtale, mens Unio og Akademikerne har en annen. Slik har det vært siden 2016.
– Vi må holde laget samlet
På LOs representantskapsmøte tirsdag denne uka var flere tillitsvalgte i staten oppe på talerstolen og beklaget seg over situasjonen. De mente to avtaler fører til at kolleger som jobber ved siden av hverandre får ulikt betalt, og de hevdet at avtalesystemet har endt i kaos fordi hele lønnspotten til Akademikerne og Unio har gått rett til lokale forhandlinger, mens LO og YS ønsker at medlemmene skal sikres en lønnsvekst gjennom sentrale tillegg.
Skarsbak sier det blir viktig for LO Kommune å holde hele laget samlet om én avtale i kommunene, men han er bekymret for om det kan komme krav i årets kommuneoppgjør om å splitte lønnsdannelsen.
– Unio har flagget at de ønsker et eget lønnskapittel for lærere og helsepersonell. Det gjenstår å se om dette vil bli fremmet som et konkret krav i år, men jeg mener en slik oppsplitting av tariffavtalen og utviklingen av en slags «alles kamp mot alle» er sterkt bekymringsfull, sier Pål Skarsbak.
