Likelønnsdagen:
Kvinner tjener fortsatt mindre. To nye våpen kan øke lønna
Fra i dag og ut året jobber norske kvinner «gratis».
Heltid er fortsatt jobb nummer én for å minske lønnsforskjellene, ifølge Fagforbundets nye ansvarlige for likestilling, Tarjei Leistad.
Men i tillegg har landsmøtet i LOs største forbund nylig vedtatt det man kan kalle to nye «våpen» i kampen for likere lønn for menn og kvinner:
- Ny lavlønnsmodell: «Fagforbundet skal jobbe for en lavlønnsmodell som treffer alle lavtlønte.»
- Mer overtid til deltidsansatte: «Deltidsansatte skal ha overtidsbetaling der den ansatte arbeider mer enn den avtalte stillingsstørrelsen.»
– Begge vedtakene kan bidra i kampen med å snu urettferdigheten, sier Leistad.
Gratis fra nå
Kvinner tjener i snitt 88,2 prosent av menn, viser SSB-tall fra i fjor. Derfor kan vi si at kvinner jobber «gratis» etter 18. november og ut året.
Forskjellen kan i stor grad forklares ved at det er flest menn med aller høyest lønn. Tar vi vekk Norges 10 prosent best lønte, tjener kvinner 96 prosent av menn. Mye kan også forklares av et kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner jobber i yrker med lavere lønnsnivå.
– Dessverre er det vanskelig å finne noen ny og revolusjonerende politikk på et problem vi har hatt i så mange år. Oppsummert må flere kvinner jobbe mer heltid, og vi må få flere kvinnelige ledere, sier Leistad.
Mer i overtid
I tillegg peker han altså på de to nye vedtakene. La oss starte med overtidsbetaling til deltidsansatte, som er blitt aktualisert de siste ukene.
Ifølge Fagforbundet er det allerede gjeldende rett i Norge at deltidsansatte skal ha betalt for all overtid ut over egen stillingsprosent.
– Men her er arbeidsgiversiden uenig, og det har de tydelig sagt i media, sier Leistad.
Blant kvinner jobber 45 prosent deltid, blant menn bare 25 prosent, ifølge SSB-tall. Derfor vil en slik regel om overtid kunne løfte mange kvinner på lønn.
Men arbeidsgiversiden er altså kritisk. De mener en slik regel vil føre til at flere vil jobbe deltid, fordi det blir mer lønnsomt.
Fagforbundet – sammen med LO, YS, Akademikerne og Unio – mener tvert imot at nye regler vil føre til flere på heltid, ikke færre.
– Hvis vi får rett, og det skal betales mer overtid til deltidsansatte, vil det bidra til å tette lønnsgapet, sier Leistad.
Ny modell på trappene
I tillegg peker han på ny modell for lavlønnstillegg, et kronetillegg som skal løfte de med lavest lønn i lønnsoppgjøret.
Det har vært en het potet i mange år, og LO har verken klart å bli enige innad – eller med NHO – om å finne en ny modell.
Nå har den nye ledelsen i Fagforbundet fått klar beskjed fra det mektigste organet i forbundet, nemlig landsmøtet: De skal jobbe for en ny modell for å løfte «alle» lavtlønte.
Tilhengerne av en modell som tar utgangspunkt i lønn på individnivå, mener dette vedtaket peker i retning deres ønsker.
– Det er et stort engasjement for at vi må finne en bedre modell. Så er det ingen hemmelighet at kvinner er overrepresentert i lavtlønna yrker, og derfor vil en bedre modell kunne hjelpe med å tette lønnsgapet, sier Leistad.
– Hva gjør dere konkret for å følge opp vedtaket fra landsmøtet?
– Nå er vi inne i en tid der vi meisler ut tariffkravene for neste års hovedoppgjør. Vi tar med oss det landsmøtet var tydelig på, inn i dette arbeidet, både i egne krav og inn i arbeidet med LOs tariffpolitiske uttalelse, sier Leistad.
Neste års lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør, men det er ikke avgjort om det blir LO som forhandler samlet, eller om det blir forbundsvise oppgjør.
Arbeidsklær også kvinnekamp?
Også arbeidstøy og fottøy mener Leistad er en sak som vil indirekte påvirke forskjeller i lønn mellom kvinner og menn:
– Menn får ofte gratis arbeidstøy, kvinner har ikke den samme tilgangen og må oftere betale av egen lomme, sier Leistad.
Gratis arbeidstøy, som regjeringen har lovet å levere på i løpet av denne perioden, vil derfor være med og utjevne kjønnsforskjeller, mener Leistad.
Overtid ikke med i tallene
Også SSB peker på deltidsarbeid blant kvinner som en av faktorene for forskjellene i lønn mellom menn og kvinner.
«Deltidsjobber er ofte lavere lønnet enn heltidsjobber, selv når lønnen omregnes til å tilsvare en heltidsjobb. Derfor bidrar deltidsjobber til å trekke gjennomsnittslønnen mer ned for kvinner enn for menn,» skriver SSB.
– Hvorfor er det slik?
– Årsaken til at deltidsstillinger oftere har et lavere lønnsnivå, handler ikke nødvendigvis om forskjell i arbeidstid, men heller om hvilke typer yrker og næringer som oftere har mye deltidsarbeid, forklarer rådgiver Hanna Strand i SSB.
Kvinner jobber i gjennomsnitt færre timer i uka enn menn i nesten alle yrker. Det er svært mye deltid innenfor helse og omsorg.
Men selv om Fagforbundet og resten av arbeidstakersiden skulle vinne fram og få gjennomslag for mer overtid til de på deltid, vil ikke det påvirke lønnstallene til SSB.
De har nemlig utelatt all overtid fra sine lønnsstatistikker og oversikter over forskjeller mellom kvinner og menn.
Det er likevel åpenbart at mer overtidsbetalt til deltidsansatte vil løfte kvinner lønnsmessig, sier Fagforbundets Leistad:
– Våre medlemmer lever ikke på SSBs statistikk, men på penger som kommer inn på kontoen hver måned, sier Leistad.
