Kommuneøkonomi
Kutter i helse: – Pasientene har bare blitt et tall
Å lage mat til pasientene har blitt en tidstyv for hjelpepleierne Linda Nikolaisen (59) og Sylvi Johansen (64). Slik virker kuttene i kommunens helsebudsjett.
Publisert
Tromsø, fersking på Robek-lista, er i en økonomisk skvis, og kuttene av kostvert-stillinger innen helse er bare et av mange steder der kommunen har gått løs på med sparekniven.
Og når det ikke er kostverter på jobb på enkelte hverdager og i helgene må personalet ofte lage og servere maten selv til pasientene.
Det betyr det travlere dager, og mindre tilstedeværelse av personale hos pasientene.
– Vi løper fra søppelrom og skyllerom, til pasientrom og til kjøkkenet for å lage pasientmat, sier hjelpepleier Sølvi Johansen, ved rehabiliteringsavdelingen på Helsehuset i Tromsø kommune.
Spesialhjelpepleier Linda Nikolaisen, som jobber på lindrende avdeling, sier at smittevernet likevel må opprettholdes.
Samtidig sier hun at det går direkte ut over kvaliteten til pasienten når det ikke er kostverter på jobb.
– Det er blitt en stor tidstyv for oss å stå på kjøkkenet å lage mat til pasientene, sier Nikolaisen.
– Kanskje kunne heller en annen fått hjelp den tida det tar, men først må frokost lages ferdig. Det blir mye ventetid for dem på rommene.
Johansen nikker.
Snart starter kveldsvakta for begge to.
Halverte antallet
Ifølge Fagforbundet Tromsø har antallet kostverter på avdelingene på Helsehuset blitt halvert til omtrent 3,5 stillinger.
Kuttene kommunen gjør, merkes godt av de ansatte ute i tjenesten.
Situasjonen er ikke bedre ute på sykehjem, blant annet, ifølge Fagforbundet Tromsø.
Her på Helsehusets lindrende avdeling kommer svært syke pasienter som kan ha kort forventet levetid, men også andre pasienter som trenger oppfølging.
Ofte er appetitten dårlig, samtidig er kroppens næringsbehov stort.
– De har dårlig matlyst, og vi serverer ønskekost så langt det er mulig, Andre pasienter har gjerne har en kostplan med seg fra sykehus som trenger oppfølging.
– Men det blir liten tid til å lage ønskekost, dessverre, sier Nikolaisen.
På rehabilitering er det også viktig med kostholdet, fordi pasientene er under opptrening og skal hjem eller til annet omsorgsnivå.
Når Nikolaisen og Johansen starter vakta denne ettermiddagen, er ingen av de få faste kostvertene på huset på jobb.
De to viser vei oppover til etasjene der avdelingene deres holder til.
Der venter fulle pasientrom og mange gjøremål.
Underskudd og gjeld
Kuttene i Tromsø er ikke noe nytt, de har pågått i noen år.
Fra august i år har kommunen vært på den fryktede Robek-lista.
Den Arbeiderpartiet-styrte kommunen må dekke inn et underskudd på over 292 millioner fra de to foregående årene.
Gjelda er skyhøy. I helse og omsorg er det rapportert merforbruk på 45 millioner kroner, ifølge vedtatt tertialrapport i for 2026 fra kommunen. «Omstillingsarbeidet saktere og målene er ikke nådd», står det i rapporten.
Hjelpepleierne på kveldsvakt på Helsehuset tør nesten ikke tenke på hvordan neste år skal bli.
Fra før er det press overalt.
– Pasientene har bare blitt et tall i budsjettet. Tenk at det har kommet så langt at mennesket har fått så liten verdi, sier Nikolaisen.
Verken lindrende avdeling eller rehabiliteringsavdelingen har bare pasienter som egentlig hører hjemme der:
Sengeliggende blir oftere liggende lenger i påvente av sykehjemsplass, som det er ventelister til, forteller hjelpepleierne.
– Det også kommer også pasienter fra psykiatri eller rus, og andre pasienter som trenger mer oppfølging, sier Johansen.
Pensjonister og assistenter
Personellmangel og svært få kostverter gjør at det brukes både assistenter og pensjonister for å få dagene til å gå rundt på avdelingene, forteller de.
– Ære være dem. De er helt uunnværlige, sier Johansen.
Pensjonert sykepleier Randi Svendsen (73) svinger inn på kjøkkenet på lindrende avdeling.
Svendsen jobber på hele huset og med det meste, men hun har valgt vekk å jobbe med medisiner selv om hun har 48 år bak seg som sykepleier på Universitetssykehuset Nord-Norge.
Det er tre år siden hun sluttet å jobbe fast. Nå jobber hun mest om vinteren og har litt roligere dager vår, sommer og høst.
Å få høre at hun blir satt pris på og at jobben hun gjør er viktig setter Svendsen pris på.
– Jeg har rutiner på det meste, det er ikke mye jeg lurer på. Jeg er heldig som er frisk.
Svendsen peker på livserfaringen sin som er god å ha med i møtet med eldre og dem med demens.
– Jeg kan snakke med dem om kjente ting og vi kan holde gode samtaler i gang. Samtalene er nesten det viktigste.
Vil ha «Tromsøfondet»
«Vi står han av» er preget inn i betongen foran utgangsdøra på Tromsø rådhus
På hjørnekontoret setter ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) seg ved enden av møtebordet. Foran ham står en gul kaffekopp og en bunke store, gule post-it-lapper.
I august havnet Tromsø på Robek-lista. Ikke siden Bergen i 2002 har en like folkerik kommune blitt satt under statlig kontroll.
– Hver gang kommunen skal bygge en skole, låner man alle pengene. Man har ikke egenkapital. Derfor har jeg gått inn og sett på hvor store verdier Tromsø kommune har, sier ordføreren.
Én av verdiene er en kommunal tomt. Kommunen har solgt halvparten.
Slik skal Tromsø både tjene penger og beholde «hendene på rattet», forklarer ordføreren.
Wilhelmsen ønsker at mindre av pengene fra utbytte skal gå til drift, men heller være egenkapital i investeringer, for eksempel i skoler.
– Arbeidstittelen er Tromsøfondet. Det er tatt litt ut av Oljefondet, sier han.
Med kulepenn skriver Wilhelmsen tall på de gule lappene. Det blir streker mellom dem og ringer rundt beløpene:
20 millioner i pluss blir til 80–90 millioner i minus.
230 årsverk forsvinner, før mer enn 230 kommer tilbake.
Et disposisjonsfond på 330 millioner kroner krymper til 76 millioner.
Tromsø kommune bruker rundt 6,7 milliarder kroner på å drifte kommunen, ifølge ordføreren.
Bak tallene ligger mange år med vekst:
Innbyggertallet har økt. Tromsø har lånt penger til skoler, sykehjem, Tromsøbadet og andre bygg.
Da renta steg, ble veksten langt dyrere.
– Det er gammel moro, sier han.
Voksende underskudd
Høsten 2023 fikk Wilhelmsen beskjed om at kommunen lå an til et underskudd på 50 millioner kroner.
Da året var omme, var underskuddet rundt 250 millioner, ifølge ordføreren. Året etter ble resultatet 279 millioner i minus.
På spørsmål om hvem som har ansvaret, kommer svaret raskt:
– Kommunestyret, selvfølgelig.
Prognosene har sviktet flere ganger mens Wilhelmsen har vært ordfører. Når han blir spurt om hva han selv kunne ha gjort annerledes, peker han på bemanningen.
– Jeg skulle fulgt bedre med på at årsverkene ikke økte igjen. Vi skulle startet mye råere på omstillingen.
Nå håper Wilhelmsen at nye tiltak skal få større effekt mot slutten av året.
Men han vet ikke hvor stort det økonomiske gapet blir.
Han vet heller ikke hvor mange årsverk som må bort.
Ikke nybegynnere
Johansen og Nikolaisen på jobben på Helsehuset har flere års erfaring i yrket.
Endringene fra de var nyutdanna og på andre arbeidsplasser fram til nå, er tydelige for dem.
De husker tida da de hadde mer tid til å snakke med pasientene i sengene.
De husker duften av ferske brød eller nystekte pannekaker i korridorene.
De husker at det ofte var en kokk på kjøkkenet der de jobbet, og at middagen var nylaget når den havnet på pasientbrettene eller bord på spiserommet.
Hovedtillitsvalgt Eivor Haukeland i Fagforbundet sier at konsekvensen av alle innsparingene, som nå har toppet seg med Robek for Tromsø, betyr at alle på jobb får flere oppgaver.
– Det blir som ringer i vann, det bare sprer seg utover. Det går en smertegrense et sted, der det faktisk verken er forsvarlig for den som jobber eller pasientene.
Rammer mange
Haukeland forteller om en hjemmetjeneste på strekk, og om sykehjem som har det utfordrende. Også ledere innen helse merker kuttene.
– Når sykepleiere på avdelingene må lage turnusene, blir det mer som faller på helsefagarbeiderne. Slik er det overalt.
Stillinger kuttes ut der det kan kuttes: På ikke lovpålagte tjenester,
– Det kuttes særlig i helse og oppvekst. De siste 3-4 åra har vi sett nedtrekk i stillinger, og det blir verre nå etter Robek, sier Haukeland.
På kommunens skoler kan det blant annet bety bortfall av miljøarbeidere som jobber forebyggende, sier Haukeland.
– I helse ser vi blant annet at kostverter er kuttet, slik som her på helsehuset. Det ble gjort mens Robek fortsatt bare var et spøkelse.
Haukeland sier innsparingene innebærer at forventningen til tjenestene må reduseres, og at pårørende må trå mer til:
– Det vil komme reduksjon i antall på hver vakt, hvor vet vi ikke. Hva defineres som lovpålagte tjenester, og hva er i grenseland?
