Beskylder helsegründer for utdanningsbløff

De følte seg utvalgt.

Med profiler som lege og hjerneforsker Ole Petter Hjelle og vanecoach og VG-profil Andreas Lycke selger Abel Helse sertifiseringen av digitale helseveiledere.

Selskapet kan vise til samarbeid med anerkjente institusjoner og organisasjoner.

De har en stor forskningsportefølje og noen av de største bedriftene i Norge som kunder. De sier at de samarbeider med Nav, sykehus og kommuner.

Målet er å bli best i verden på å bekjempe sykefravær.

Som om ikke det er nok – Abel lover fast jobb og en minimumsinntekt på 600.000 kroner til dem som gjennomfører sertifiseringen.

De framtidige helseveilederne skal slippe å jakte kunder – det skal Abel ta seg av.

I sosiale medier poserer gründerne med norske toppolitikere som Jonas Gahr Støre under overskriften «Grønn resept», og markedsføringen gir inntrykk av at leger skal henvise pasienter til Abels helseveiledere.

– Når jeg tenker tilbake, var det ett eller annet i bakhodet som prøvde å minne meg om at det som virker for godt til å være sant, som regel er det, sier tidligere student Nina Therese Olafsen.

Fra app til folkehelserevolusjon

Abel starta som et teknologiselskap. Hovedproduktet var en helseapp.

Etter noen år innså gründerne at for å oppnå varig livsstilsendring var personlig oppfølging nødvendig. Dessuten var det lite å tjene på en gratis app.

Les intervjuet med gründer og konsernsjef Simon Laugsand her:

Slik skal Simon (34) bli milliardær på sykefravær

Erkjennelsen førte til etableringen av en sertifiseringsordning for helseveiledere.

I 2023 var utdanningen en realitet.

Opptaksprosessen framsto snart som en seleksjon av kun de beste – et trangt nåløye.

I 2025 må du minst ha en bachelorgrad eller autorisasjon som helsearbeider for å komme inn.

Hvis Abel mener du er den rette, kan personlige egenskaper åpne døra.

Du kan være med på en folkehelserevolusjon, hvis du er så heldig å bli plukka ut.

Sånn føltes det for de 43 tidligere studentene Fagbladet har snakka med, blant disse er det også noen ansatte.

I denne saken står 13 av dem åpent fram med sterk kritikk av en utdanning de mener er noe helt annet enn hva den gir seg ut for å være:

Beskylder helsegründer for utdanningsbløff

– De så ut til å være opptatt av akkurat det samme som meg: Trening som medisin, helhetlig tenkning og betydningen av å se hele mennesket – perspektivet deres virket så bra, sier personlig trener Nina Olafsen.

Snø og gruppepsykologi

Det første møtet med studiet for de siste kullene av helseveileder-studenter har vært på Norges eneste skianlegg innendørs – Snø i Lørenskog.

De får en pakkeliste og beskjed om hvor de skal møte opp, ellers vet de ingenting om hva som skal foregå på «kick off-en», sier flere kilder til Fagbladet.

Deltakerne forteller om fysisk testing og premiering.

Det koster 15.000 kroner å være med de fire dagene, men alle som deltar, får avslag i studieavgiften.

Det er også mulig å få stipend under samlingen.

På Snø bygges teamet. Kjerneverdiene til Abel – kvalitet, ansvar, mot, støtte – repeteres i fellesskap. Det oppfordres til å dele personlige historier.

En tidligere student som Fagbladet har snakka med, har bakgrunn fra et lukket religiøst miljø som hun har brutt ut av.

Dette skrev hun i et personlig notat etter å ha vært på Snø:

«Det er vanskelig å forklare uten at det høres overdrevet ut, men det minnet meg genuint om religiøse miljøer og lukkede fellesskap jeg har vært borti tidligere. Ikke religion direkte, men mekanismene. Folk gråt. Folk delte ekstremt personlige historier. Stemningen kunne gå fra tung og emosjonell til nesten sånn halleluja-stemning hvor alle var helt oppslukt av budskapet og fellesskapet. Jeg satt flere ganger med følelsen av at dette begynte å ligne mer på gruppepsykologi enn et vanlig studieopptak.»

Og:

«Når man kombinerer det med lite søvn, fysisk aktivitet, lange dager, konstant evaluering og veldig sterke følelsesmessige settinger, så blir folk ekstremt påvirkelige.»

Hun slutta etter kick off-en.

Fagbladet har forelagt konsernsjef i Abel, Simon Laugsand beskrivelsene til den anonyme studenten. Han svarer på kritikken mot selskapet her:

Fellesskap og frykt

En stor andel av de 43 eks-studentene Fagbladet har snakka med, kommer med lignende beskrivelser.

Tilsvar til Fagbladets artikler om Abel

Mange forteller om hvordan Abel bygger fellesskap. Og om redselen for å bli ekskludert.

Det er vanskelig å få svar på kritiske spørsmål, forteller flere av Fagbladets kilder.

En av studentene som ikke orker å stå fram, sier dette:

«Sånn jeg opplevde det, er dette et firma som ikke er interessert i tilbakemeldinger i det hele tatt. Jeg hadde stilt et spørsmål i e-post. I stedet for å svare direkte til meg ble meldingen lest opp litt hånlig i et møte.»

Fagbladet har som nevnt samla erfaringer fra 43 tidligere studenter som er kritiske til Abels sertifisering.

Hvorfor er det ikke flere som står åpent fram?

«Det er ekstremt 'mektige' menn som sitter i toppen. De snakket veldig mye om hvor taushetsbelagt alt var, og jeg er veldig redd for hva de kan finne på hvis de finner ut at jeg har 'sladra'», forklarer en anonym kilde. 

Les Abels svar på kritikk her. 

Mange er redde og frykter økonomiske represalier fra selskapet. En av dem vi har snakka med, ba oss om skriftlig dokumentasjon på at vi ikke var utsendinger fra Abel.

Kildene i denne saken er fra flere kull, i ulik alder og har ulik bakgrunn.

Mange er velutdanna, erfarne yrkesutøvere, andre er i starten av arbeidslivet. Noen har selv vært eller er sykmeldte og ønsker seg tilbake i jobb.

Det er kvinner og menn, men definitivt flest kvinner.

Det som også kjennetegner dem, er at alle deler visjonen til Abel: De har et sterkt ønske om å hjelpe andre og å bidra til bedre folkehelse.

Høy pris – ingen studiepoeng

Sertifiseringen til Abel er toårig og koster i dag 249.900 kroner. Til sammenligning koster en treårig bachelor på BI 260.400 kroner.

Studentene får ingen studiepoeng. Utdanningen er ikke offentlig godkjent av Nokut, og hvem som helst kan kalle seg «digital helseveileder».

Abel har registrert varemerket sitt, det vil si logoen i kombinasjon med begrepet «digital helseveileder», hos Patentstyret.

Begrepet «digital helseveileder» alene er for generelt til at noen kan ta patent på det, opplyser Patentstyret til Fagbladet, og i tillegg sier en registrering av et varemerke ingenting om varens kvalitet.

Utdanningen gir heller ikke rett til finansiering gjennom Statens lånekasse. Likevel reklamerer Abel på sin nettside at det er mulig å søke om studielån og stipend.

– Studielånet fra Nordea var i utgangspunktet avgjørende for meg, sier Tina Therese Solem, som ble Abel-student etter kick off-en på Snø i august 2025.

– Abel lokka til seg studenter med feilinformasjon om det lånet. Det viste seg at man måtte ha sikkerhet i egen bolig og bytte bank til Nordea hvis man skulle ta opp lånet. Dette innebar en økonomisk risiko både for meg og min medlånetaker som jeg ikke var villig til å påta meg. Den markedsførte muligheten for studielån var derfor i praksis ikke tilgjengelig for meg, forteller Solem.

Nordea har ikke studielån

Nordea avviser overfor Fagbladet at de tilbyr studielån til Abel eller andre private utdanninger:

«Nordea har ikke et eget studielån knyttet til Abels sertifisering. Eventuelle søknader om finansiering behandles på ordinær måte og etter de samme kredittvurderingene som gjelder for andre lånesøknader», skriver Henrik Arneberg i en e-post.

Han er seniorkommunikasjonsrådgiver i Nordea.

Under samlingen på Snø utbetales et stipend til utvalgte studenter i samarbeid med Nordea Liv.

Nordea Liv har inngått en avtale med Abel om et pilotprosjekt innen helseveiledning, som en del av denne avtalen vil Nordea Liv være med å finansiere deler av utdanningen for enkelte studenter. Utvelgelsen av hvem som får studiestøtte gjøres av Abel.

Etter at Fagbladet forela Nordeas uttalelser for Abel, ble ordet «studielån» fjernet fra selskapets nettside.

I stedet brukes ordene «finansiering» og «gunstig lån»: «Dersom du trenger finansiering, setter vi deg i kontakt med vår bankpartner Nordea*, som vurderer om du kan få et gunstig lån med sikkerhet.»

På innsiden

En jobb de brenner for, stor fleksibilitet og sikker inntekt – dette framhever de tidligere studentene når de skal forklare hvorfor de søkte seg inn i Abel.

For noen begynner det å skurre allerede under samlinga på Snø, for andre tar det litt lengre tid, men misnøyen blant studentene brer seg ganske fort etter at studiekontrakten er undertegnet.

Sofie Hjertvik er utdanna musikkterapeut og jobber i dag innen psykisk helsevern.

Jobbgarantien var viktig for henne, men den framtidige arbeidskontrakten fikk hun ikke se.

– Før jeg signerte studiekontrakten, krangla jeg med nebb og klør for å få innsyn i ansettelseskontrakten. Det var kjempeviktig å vite litt om arbeidsvilkår. Det hang tett sammen med motivasjonen for å starte på studiet. Jeg fikk bare beskjed om at når vi skulle bli ansatt om noen år, så kom kontrakten til å se annerledes ut. Det er ganske utrolig at en bedrift som fronter folkehelse og det å ha det bra på jobb, ikke kan gi deg en trygghet som framtidig ansatt, sier Hjertvik.

Samtlige av dem Fagbladet har snakka med, reagerer på at salg er så sentralt i studiet. Mange av dem har begynt nettopp for å slippe å drive med salg.

– Allerede under kickstarten på Snø fikk vi opplæring i hvordan vi skulle oppsøke virksomheter og potensielle kunder for å selge tjenestene våre. Hvorfor måtte vi det? Skulle vi ikke få kundene henvist fra leger, bedrifter og andre samarbeidspartnere? Jo da, svarte de, men salg er en del av det likevel. Selv om en bedrift betaler, så må du klare å overbevise kundene om at de trenger helseveiledning, forteller Tina Therese Solem.

En forutsetning for å bestå studiet er å gjennomføre et «forskningsprosjekt».

Det studentene ikke blir opplyst om, er at de må skaffe deltakere til prosjektet selv, og at deltakerne må betale for å forskes på.

Når de seinere i studiet har praksis med bedriftskunder, oppgir ikke studentene at de er studenter, men presenterer seg som sertifiserte helseveiledere.

– Vi kunne ikke fortelle til bedriftskundene at vi var studenter. Det er jeg ikke vant til i helsesektoren. Der er det motsatt, sier Mariann Telstø Stapnes, som er utdanna ambulansearbeider.

– Det at man er student, er veldig godt synlig og må i noen tilfeller godkjennes av pasienten. I Abel kunne vi si det hvis kunden spurte. Dette ble helt feil for meg.

Fagbladet har sett videoopptak hvor Simon Laugsand begrunner for studentene hvorfor de ikke trenger å opplyse til kundene at de er studenter.

Mariann Telstø Stapnes fikk utdanninga betalt av Nav.

– Heldigvis har jeg ikke lidd noe økonomisk tap selv, men det er veldig vondt at velferdsstatens penger er brukt på denne måten. Abel sier selv at de har et samfunnsoppdrag. Det er et paradoks i mine øyne.

Abel har valgt å svare på all kritikk samlet. Les svaret deres her. 

– Strider mot godt folkehelsearbeid

Bedriftskundene måtte også gi studentene minst ni av ti poeng for oppfølgingen for at de skulle bestå sertifiseringen, opplyser flere tidligere studenter til Fagbladet.

Fagbladet har sett en presentasjon fra en forelesning om praksisperioden.

Under tittelen «Resultater» står det at klientenes tilfredshet med veiledningen skal ligge på et snitt over 9,15 (av 10). Et annet mål er at alle kunder skal ønske videre oppfølging av den framtidige helseveilederen.

Det var viktig å holde på kunden så lenge som mulig, forteller flere kilder til Fagbladet.

– Å holde på kunden så lenge som mulig strider etter mitt syn mot grunnleggende prinsipper i godt folkehelsearbeid. Der skal du gjøre pasienten selvstendig, mens i Abel ble vi oppfordret til stadig å finne nye utfordringer klienten kunne trenge hjelp til, sier Tina Therese Solem.

Hun tar for tida en mastergrad i folkehelse.

Også autorisert helsepersonell reagerte på dette.

– Vi ble oppfordret til å finne nye problemer hos kundene, slik at de måtte fortsette. Ifølge helsepersonelloven skal jeg aldri gjøre en pasient avhengig av meg 24/7. Målet for helsepersonell er det motsatte: Å gjøre pasientene i stand til å klare seg selv og fikse livet sitt på egen hånd, klare å stå på egne bein, sier en sykepleier som har erfaring fra ulike deler av offentlig helsevesen.

Fagbladet har sett opptak fra undervisningen der foreleseren gir studentene strategier for å holde på kunden.

Overførte kundene sine

Flere av studentene har jobba som personlige trenere (PT-er) og har kunder fra før. Noen tok disse inn i Abel.

Suzanne Bottolfsen var ansatt i treningskjeden Evo da hun begynte på sertifiseringen.

Abel foreslo at hun skulle overføre alle kundene til deres system. Det skulle bli enklere for henne å administrere.

– Kundene begynte å betale via Abels app, og alt ble overført til selskapet. Da jeg seinere ville ut av studiet, mente de at de hadde sørga for å gi meg kunder og inntekter. De brukte dette som argument for å få meg til å betale hele studieavgiften, men det var jo mine egne kunder som jeg hadde tatt med fra Evo, sier Bottolfsen.

Hun ble sykmeldt av forholdene i Abel.

Abel har valgt å svare på all kritikk samlet. Les her.

Helselandslaget og «lovebombing»

Abel er opptatt av å bygge laget.

Gründerne har en fortid i fotballmiljøet og bruker gjerne begreper fra idretten: Veiledere kalles «spillerutviklere/talentutviklere», ledelsen er «støtteapparatet/støttegruppa», og i sommer har Abel presentert seg som «Helselandslaget».

Men havner du på reservebenken, er det lett å føle seg aleine, forteller flere kilder til Fagbladet.

En følelse som forsterkes av at studiet er digitalt, og at studentene sjelden treffes fysisk. De vet lite om hverandre.

– På samlinga på Snø var det mye skryt av hva de hadde oppnådd av avtaler og hvor mange store og viktige bedrifter de samarbeidet med. Jeg opplevde det som en type «lovebombing» som enkelte kan drive med i starten av et romantisk forhold for å knytte folk til seg. De fremmet bare det gode, og ved kritiske spørsmål var det vanskelig å forstå hva de egentlig mente. Det var ikke helt klare svar å få, sier Pauline Wattenberg, som var student på sertifiseringens sjette kull.

Forutsetningen for å bestå sertifiseringen innebærer å underskrive på en taushetsplikt i studiekontrakten: All informasjon studentene får gjennom studiet, ikke bare det som handler om personvern, er taushetsbelagt.

Eks-studentene beskriver mye usikkerhet og uvisshet rundt studieforløpet og hva som kreves av dem.

De opplever også at deres nærmeste ledere og sentrale ansatte slutter plutselig, uten at de får en forklaring.

Flere viser til informasjonsmøter for ulike kull som skal oppklare og berolige studentene, men som heller fører til mer frustrasjon og forvirring.

– Datt ned i en kjeller

Mange tidligere studenter og ansatte beskriver tida i Abel som en stor psykisk belastning som har preget dem i ettertid.

Hilde Sylstad hadde drevet egen klinikk i 20 år da hun bestemte seg for å avvikle driften og satse alt på Abel høsten 2024.

– Løftet om 600.000 kroner i fastlønn uten å drive markedsføring og salg var avgjørende, sier Sylstad.

Hun oppdaget tidlig at Abel ikke kunne innfri.

Hun måtte rekruttere egne kunder, selv om det ble markedsført med at studiet skulle føre til en digital jobb uten salg.

I oktober 2025 var endringene i studiet blitt så mange og usikkerheten rundt hva hun ville sitte igjen med så stor at hun ikke turte å fortsette.

De siste månedene har livet til 61-åringen stått litt på vent:

– Jeg vet jeg må komme i gang igjen, men det har vært veldig tungt. Jeg datt liksom litt ned i en kjeller. Jeg hadde satsa så mye på dem, sier hun.

En anonym kilde beskriver forholdet til Abel slik:

«Jeg har jobba så mye med å legge det bak meg. Det er litt som å gå ut av en toxic relasjon, som å bli gaslighta. Det man opplever som virkelighet, stemmer ikke. Men så er du redd for å si noe fordi du er blitt fortalt at dette er virkeligheten.»

Abel har valgt å svare på all kritikk i et samlet innlegg. 

Der skriver adm.dir. Simon Laugsand blant annet dette: 

«VIKTIG MED TILBAKEMELDINGER: Samtidig tar vi lærdom av tilbakemeldingene vi har fått. Vi har nå innført strengere opptakskrav, bedre informasjon til potensielle studenter, flere fellesmøter og tettere oppfølging av hver enkelt student. Vi har også økt bemanningen på Instituttet og har hyppigere evalueringer. Vi er en lærende organisasjon som alltid jobber med å bli enda bedre. Vi hører også på dem som av ulike grunner ikke lenger er studenter.»

Sykefraværsekspertene som blir syke

Kundetilfredshet er viktig for hvordan studentene vurderes, men for øvrig er mye uklart om hva som skal til for å bestå studiet.

Dette forteller alle Fagbladet har snakka med.

Det er Abel selv som sertifiserer studentene, ikke en ekstern aktør.

30–50 prosent av studentene slutter av ulike årsaker underveis i studiet, og blir dermed aldri sertifiserte, ifølge konsernsjef Simon Laugsand.

Til sammenligning ligger gjennomsnittet for frafall eller bytte av studie i løpet av første studieår på 25 prosent i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Antallet som blir ansatt i Abel med en garantilønn på 600.000 kroner, er dermed langt lavere enn det antallet selskapet tar inn på studiet som leder fram til sertifiseringen.

På grunn av store endringer i studiekontrakten har Abel ved minst én anledning tilbudt studentene å hoppe av uten å måtte betale for resten av studiet.

Mange har likevel opplevd det som svært vanskelig å få refundert studieavgiften når utdanninga viste seg å være noe annet enn de forventet.

Fagbladet har vært i kontakt med ei gruppe på 19 studenter, som i 2025 fikk juridisk hjelp for å få tilbake pengene. Saken ble løst i et forlik. Innholdet er hemmelig. Fagbladet har derfor ikke sett hva forliket går ut på.

En av Fagbladets anonyme kilder beskriver Abel slik:

«Abel er et luftslott. Studentene blir lovet fulle timeplaner og kunder på sølvfat. Jeg tror ikke de gjør det med onde hensikter, men de kjører studentene hardt i troen på at belønningen kommer senere. Selskapet er i aggressiv vekst, og det er studentene som bærer byrden. Når studenter føler seg lurt, bruker Abel mye energi på brannslukking. Selskapet endrer businessmodell hele tiden – fra verktøy for trenere til sykefraværshåndtering for Nav og Equinor. Tempoet er så høyt at de får voksesmerter.»

Flere peker på at det er et paradoks at et firma som skal skape bedre helse, gjør sine egne ansatte og studenter syke.

«De selger seg inn som eksperter på sykefravær og ledelse til Nav, men klarer ikke ivareta sine egne.»