Nytt alzheimer-funn kan avsløre sykdom sju år tidligere

Forskere i Norge har funnet at endringer i hjernen kan avdekke demenssykdommen alzheimer mye tidligere enn nå. Det kan bety nye muligheter for behandling.

SYKDOM: Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Skanning av hjernen kan vise karakteristiske forandringer i hjernen. Bildet viser normal hjerne, og hvordan det gradvis dannes senile plakk av proteinet beta-amyloid og nevrofibrillære floker av proteinet tau.

Evan Vucci / AP / NTB

NTB-Mette Bjørberg Estep NTB-Mette Bjørberg Estep

Publisert 20.08.2026 - 08:43

Saken oppsummert

Forskere ved Universitetet i Oslo har funnet strukturelle hjerneendringer som kan oppstå minst sju år før plakk blir synlig på PET-skanning. Endringene ble sett hos friske personer som senere utviklet plakk.
Studien fulgte 1051 kognitivt friske deltakere med MR-skanninger gjennom nesten to tiår. Forskerne analyserte bilder fra årene før plakk ble påvist.
Funnet kan gi bedre muligheter for å oppdage sykdommen og utvikle behandling tidligere. Forskerne understreker at det trengs mer kunnskap om hva som utløser endringene.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens og kvalitetssikret av Fagbladets redaksjon.

I dag avdekkes Alzheimers sykdom ved symptomer og billeddiagnostikk. Opphopning av plakk i hjernen er et tidlig tegn som synes på skanning av hjernen.

Forskerne fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) har imidlertid funnet tegn på alzheimer som dukker opp minst sju år tidligere enn plakk vises.

– Vi avdekket at strukturelle endringer i hjernen oppstår mange år før man ser høye nivåer av plakk på PET-skanninger, som er den hjerneskanningen som brukes i dag for å finne det tidligste tegnet på Alzheimers sykdom, sier hovedforfatter James Michael Roe til NTB.

Fakta om Alzheimers sykdom og demens

Alzheimers sykdom er en kronisk hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens.
60-70 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.
Flere kvinner enn menn får sykdommen, og omtrent 95 prosent av alle med diagnosen er eldre enn 65 år.
Sykdom deles i tre stadier. Ved tidlig stadium lever man tilnærmet som normalt. ved moderat grad er det nødvendig med hjelp i det daglige.
Ved alvorlig grad har man behov for tilsyn og pleie hele døgnet.
Hvor fort sykdommen utvikler seg, varierer mye.
Typiske symptomer er blant annet redusert hukommelse for nylige hendelser, og etter hvert for hendelser tilbake i tid.
Årsakene er ikke kjent, men det er påvist opphopning, plakk, av proteinene beta-amyloid og tau, i hjernen, som trolig ødelegger cellenes evne til å sende signaler og siden fører til at cellene dør.
Diagnosen stilles gjerne ved en kombinasjon av tester, bildeundersøkelser og blodprøver.
Ny forskning har påvist strukturelle endringer i hjernen hos personer som senere får amyloid plakk, minst sju år før plakk kan påvises.
(Kilder: UiO og Nasjonalt senter for aldring og helse)

Potensial for ny behandling

Forskerne påviste disse endringene i hjernestrukturen hos deltakere i studien som senere fikk plakk, som regnes som det første tegnet på alzheimer og opptrer mange år før kognitiv svikt.

Roe understreker at det trengs mer forskning, men mener funnet kan ha betydning for utvikling av medisiner og behandling, blant annet ved å oppdage sykdommen tidligere.

To karakteristiske endringer i hjernen ved Alzheimers sykdom: Avleiringer, plakk, av proteinet beta-amyloid (vist i brunt) mellom hjernecellene. Rundt beta-amyloid kommer betennelsesaktige forandringer og celledød. Dessuten ses sammenfiltrede tråder av proteinet tau inne i cellene (vist i blått), som ødelegger cellenes evne til å kommunisere. Illustrasjon: National Institute on Aging / AP / NTB

Fettvev i kroppen påvirke sædkvaliteten

Studien er publisert i tidsskriftet Nature Neuroscience. Roe var postdoktor ved Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC) da studien pågikk og hovedansvarlig for studien da. Han er nå internasjonal forskningsleder ved Cercare Medical.

Fulgte friske personer

Studien har fulgt 1051 kognitivt friske personer med regelmessige hjerneskanninger (MR) over nesten to tiår. Slik fant de hvem som fikk påvist plakk, og nøyaktig når det ble påvist.

Så gikk forskerne tilbake og studerte MR-bildene fra tiåret før. De fant de tidligere endringer i hjernestrukturen hos dem som senere utviklet plakk.

– Vi har funnet det tidligste signalet som til nå er oppdaget på hjerneskanninger, noe som kan være nyttig for å følge sykdomsutviklingen før symptomene viser seg og bidra til tidligere oppdagelse, sier Roe.

Fruktsukker utpekt som driver for kreft

I dag er medisiner rettet mot sykdomsstadiet der kognitiv svikt er tydelig og plakk påvist. Roe tror funnene vil være viktige for utviklingen av fremtidens medisin mot alzheimer. Nye behandlinger kan potensielt inkludere medisiner som kan bremse eller forhindre sykdomsutvikling på et tidligere stadium.

Må ha mer kunnskap

Anders Martin Fjell, professor ved Psykologisk institutt og senterleder ved LCBC, sier funnene er banebrytende.

– Dette er altså kognitivt velfungerende, eldre mennesker. Det unike her er at vi har sett på endringer i hjernestruktur i årene før den første skanningen avdekket plakk, sier Fjell.

Flere nordmenn får hjerte- og karsykdommer

Han understreker imidlertid at Alzheimers sykdom trolig utløses av flere faktorer, ikke minst aldring. Kompleksiteten gjør den ekstremt vanskelig å behandle.

Fjell mener funnet i studien kan bety ett av to: Enten at de skadelige prosessene rundt plakkopphopning allerede foregår lenge før man kan oppdage plakk med skanning – eller det kan bety at det er andre prosesser som medfører strukturendringer i hjernen, og at disse prosessene kommer tidligere enn plakkopphopning.

– Om det siste er sant, viser det at det er viktig å fortsette å utvikle medisiner som er målrettet mot andre ting enn plakkopphopning. Men dette må vi ha mer kunnskap om, sier Fjell.