Kollegaene er døde: Her sitter Henry og puster inn gift

Henry Sørensen (79) har kjempet mot egen kreftsykdom og for kollegaenes sikkerhet i 15 år. Nå pakker han bunkene med dokumenter inn i kottet.

HUSBRANN: 8. mai 1974. Henry sitter til høyre i bildet. Han har kjempet mot prostatakreft i 15 år. Kollegaene døde av leukemi og lungekreft.

Veien er staket ut. Med de nye yrkesskadereglene som Stortinget vedtok 28. mai, fikk dagens og kommende brannkonstabler større mulighet til å oppleve pensjonsalderen enn før. Yrkesgrupper som risikerer skade på jobb, lever sikrere.

URETTFERDIG: For åtte år siden kom Henry inn på kontoret til daværende leder av Bergen brannkorps forening, Jørn Davidsen. – Rivende urettferdig det han opplevde.

Rakk knapt pensjonsalder

– Han fikk leukemi. Han fikk lungekreft. Det der er meg.

Henry Sørensen ser på et pressebilde fra en brann i Bergen by 8. mai 1974. Han er brannkonstabelen som sitter til høyre på bildet, midt i røykskyen på et brennende tak, ikledd regnfrakk, enkel hjelm, vanlig uniformsbukse og gummistøvler. Ingen har ånderettsvern.

Begge kollegaene til Henry, som jobbet på taket, er døde. De rakk knapt å bli pensjonister.

Brannmann Henry har selv kjempet mot kreftsykdom i 15 år, og har stått fram i alle kanaler. Etter en årelang kamp for å få godkjent kreft som yrkesskade kan han nå pakke haugen med dokumenter inn i kottet.

Brannmann Henry Sørensen

Henry Sørensen (79) begynte som brannkonstabel i Bergen i 1965. Han ble diagnostiert med prostatakreft i 2010.

I 2015 begynte kampen for å få godkjent kreftsykdommen som yrkesskade. Henry Sørensens sak ble den første av flere viktige saker, som Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby førte i rettsapparatet.

Sørensen tapte i Høyesterett etter dagens regler.

28. mai 2025 vedtok Stortinget nye yrkesskaderegler. Dette etter omfattende politisk arbeid fra Fagforbundet, Brannmenn mot kreft, rapport fra Kreftregisteret og Kreftforeningen.

Dystre bilder

Alvoret synker inn etter hvert som vi jobber oss gjennom gamle pressebilder som var en del materialet i Høyesterett. Et bilde fra en ulykke. Sju personer på bildet er brannkonstabler.

Henry og Jørn Davidsen, tidligere leder av Bergen Brannkorpsforening i Fagforbundet, ser på bildet sammen. Fire av de sju på bildet ble kreftsyke og døde tidlig.

– Her tror jeg at jeg fikk støtet mitt, sier Henry og drar fram et bilde fra en brann i 1978, i en lagerbygning med båter. Han står ved en port han har brutt opp og spyler inn slukkevann. Over ham og kollegene er himmelen sort av en mektig sky med giftstoffer. Slikt som kan ta livet av folk mange år senere.

– Der brant trebåter, plastbåter, bensin, batterier og kjemikalier. Jeg fikk en solid dose rett i fleisen, sier Henry.

Gjorde det for kollegene

– Jeg har aldri krevd erstatning og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg har nok med pensjonen min, sier Henry.

– Det viktige har vært å vinne fram på vegne av dagens unge kollegaer. Få godkjent farene ved jobb i giftig røyk, og konsekvensene det gir flere år senere. Få til endringer, sikrere arbeidsforhold og rutiner.

TRYGGHET: Jeg har ikke og kommer ikke til å søke erstatning. Det var sikrere forhold som var målet.

Henry gikk gjennom alle rettsinstanser for å få godkjent kreften som yrkesskade, men tapte til slutt i Høyesterett. Det var en tung dag, men litt senere la Kreftregisteret fram sin rapport etter å ha studert nesten 500 brannmenn i ti år. Den var siste viktige brikke i en politisk kamp for nye yrkesskaderegler, som ble kronet med seier 28. mai.

Rivende urettferdig

Det har gått 15 år siden Henry fikk kreftdiagnose første gang. I 2016 troppet han opp på kontoret til daværende leder av Bergen brannkorpsforening i Fagforbundet, Jørn Davidsen.

Med seg hadde han avslag på å få godkjent prostatakreften som yrkessykdom og avslag på klage. Hjemme lå en stadig større bunke med advokatregninger.

Jørn tok saken.

– Det var så rivende urettferdig det Henry opplevde, sier han.

– Når du har brukt det meste av livet på å hjelpe innbyggerne, så skal du få hjelp, fastslår han.

NY TID: Mye har skjedd, og dagens hovedbrannstasjon i Bergen er topp moderne. Mye gjenstår likevel rundt i landet.

Starter kampen

Snart var Fagforbundets advokat, Anne-Gry Rønning-Aaby, koblet inn. Avtalen med Henry ble: Fagforbundet tar alle kostnader og juridisk arbeid. Du står fram og forteller om saken din, skaper oppmerksomhet om situasjonen for brann og redningsarbeidere.

– Din del av avtalen har du holdt til fulle, fastslår Jørn og kaster et blikk på avisutklippene.

Den som er rammet har som oftest mer enn nok med seg selv og sykdommen. Henry tok på seg å bli den som sto fram offentlig med prostatakreft.

For Fagforbundet ble brannkonstablenes sak en viktig brekkstang i den politiske jobben for nye yrkesskaderegler.

AVSLUTTET: For Henry Sørensen er den årelange kampen over nå.

Ryddet tvil til side

Advokat Rønning-Aaby førte flere saker i årevis gjennom rettsapparatet. Brannmenn mot kreft var dannet og jobbet iherdig for oppmerksomhet om saken. Kreftregisteret startet en ti år lang kartlegging av brannkonstabler i samarbeid med Fagforbundet og Brannmenn mot kreft. Rapporten ble lagt fram våren 2025.

Den ryddet tvil til side om at kreft har vært, og fortsatt er en konsekvens av arbeidet brannkonstabler utfører.

Parallelt jobbet Fagforbundet politisk for nye yrkesskaderegler. Den ballen tok leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Ingunn Reistad Jacobsen, i mål.

– Når de som er rammet står fram slik som Henry, kan vi demonstrere konsekvensene av dagens regelverk, sier Reistad Jacobsen. Hun omtaler vedtaket i Stortinget 28. mai som historisk.

– Det er en seier for Henry, og det er en seier for våre medlemmer. Det var, og er umulig å akseptere at sikkerhetsnettet ikke fungerer for ansatte som skader seg eller blir syk på jobb, sier hun.

Mye gjenstår

På Hovedbrannstasjonen i Bergen sitter Jørn og Henry og mimrer om tidligere tider, glade for at store endringer har skjedd.

– Før, hvis du reagerte på psykiske belastninger, og dem er det mange av, så fikk du beskjed om at du kanskje ikke passet inn. Kunnskapen om at giftstoffer også går inn gjennom porene i huden, hadde vi ikke. Faren ved å puste inn giftstoffer var kjent, men beskyttelsesutstyr var det lite av, beskriver Henry.

– I dag går vi rett til kollegastøtte etter belastende utrykninger. Den gamle kulturen er vekk, fastslår Jørn. Det har vært en rivende utvikling, både med utstyr, lokaler med rene og urene soner, rutiner og holdninger. Likevel, mye gjenstår mange steder. Det er kort tid siden Fagbladet var i lokale for brann- og redningsarbeidere der det ikke engang fantes dusj for de ansatte.

Fra bunnen til topp

– Kommuner sier dem ikke har råd til bedre lokaler og forebyggende arbeid. Det sies at brann og redning er et risikoyrke, men vi skal ikke akseptere mer risiko enn nødvendig, fastslår Jørn.

Han er overbevist at kampen Henrys kamp har medvirket til nye yrkesskaderegler, som igjen gir tyngde til å fortsette forebyggende arbeid.

– Det tok åtte år. Det var en tung dag da vi tapte i Høyesterett. Vi hadde så store forhåpninger. Juristene sa vi hadde en god sak. Arbeidsgiver sa til og med det. Fornuften tilsa det. Men så var det altså stor forskjell på juridikum og den virkelige verden. Så kom vedtaket i Stortinget. Da var jeg i Oslo og tenkte på deg Henry, sier Jørn.

 

 

Powered by Labrador CMS