Pensjonist eller ufør? Slik avgjøres din nye inntekt
Lønnsoppgjøret i mai har stor betydning for inntekten til pensjonister og uføre.
Trygdeoppgjøret avgjør pensjoner, uføretrygd og alt som ellers reguleres av grunnbeløpet (G).
Resultatet i dette oppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, over 370.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.
– I løpet av mai skal vi ha møter med pensjonistforbundet. Der vil vi legge fram våre tanker rundt trygdeoppgjøret, samtidig drøfte en ordning vi ønsker å få inn i statsbudsjettet til de pensjonistene som tjener minst, sier Gerd Eva Volden, leder for pensjonist- og uføreutvalget i Fagforbundet.
Beregnet vekst
Den nye alderspensjonen fra folketrygden blir kjent når oppgjøret er ferdig i mai, men allerede nå kan man se for seg hva økningen omtrent kan ligge på.
– De beregningene vi har fått, tilsier at det vil ligge på omtrent 4.17 prosent. Det er selvsagt ikke satt, men det følger lønns- og prisvekst som foreløpig ser an til å ligge på rundt 4 prosent, forklarer Volden.
Kronetillegg
I tillegg til årets trygdeoppgjør skal det også diskuteres en ordning som pensjonistene i Fagforbundet håper kan komme på statsbudsjettet.
– Vi ønsker at det, gjennom statsbudsjettet, kan etableres et kronetillegg til de som har minst. Vi skal ha et møte i slutten av måneden der vi foreslår dette, sier Volden.
Et kronetillegg er et lønnstillegg der alle mottakere får økt utbetalingen med et fastsatt kronebeløp, uavhengig av tidligere lønnsnivå.
Dette brukes ofte i tariffoppgjør for å sørge for at forskjellene ikke øker, da det gir en større prosentvis økning for lavlønte enn høytlønte.
Jan Davidsen, leder av Norsk Pensjonistforbund, har tidligere tatt til orde for at Stortinget må bevilge ekstra midler til dette over statsbudsjettet.
Årsaken er at Pensjonistforbundet vil sikre pensjonister og uføre med lav og middels inntekt en bedre inntektsutvikling.
– Det er mange pensjonister som lever på mindre enn 300.000 kroner i året, og gapet mellom de som får minst og de som får mest blir ikke mindre. Derfor ønsker vi en ordning i statsbudsjettet som kan sikre bedre kjøpekraft for de som har minst å rutte med, legger Volden til.
Viktige datoer
Dette skjer i fremover:
- 1. mai 2026, Nytt grunnbeløp i folketrygda (G) trer i kraft. Økningen i grunnbeløpet ligger nå an til å bli rundt 4 prosent.
- 12., 18. og 20. mai, pensjonistene i Fagforbundet samles for å komme frem til krav som overrekkes til regjeringen.
- Det endelige resultatet av trygdeoppgjøret blir først fastsatt mot slutten av mai 2026.
Oppgjør uten forhandlinger
Pensjonistforbundet har ikke hatt forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret siden 2011.
Regulering av pensjon og trygder blir hvert år vedtatt av regjeringen.
Pensjonistforbundet overrekker likevel sine krav til regjeringen, selv om oppgjøret ikke avgjøres med forhandlinger som i andre lønnsoppgjør.
I trygdeoppgjøret er det derfor ikke reelle forhandlinger om pensjonsøkning, men såkalte drøftinger.
Pensjonistforbundet har lenge uttrykt at trygdeoppgjøret er et usosialt inntektsoppgjør, og krever derfor at økningen i pensjon skal avtales gjennom lønnsforhandlingene.
