Kreftregisteret har gransket brannkonstabler i ni år: Fjerner all tvil om kreftfare i yrket

Kreftregisteret la tirsdag fram rapporten «Kreftrisiko blant brannkonstabler», etter en omfattende registrering av 4.667 ansatte gjennom ni år. Rapportens konklusjoner føyer seg inn i rekken av lignende internasjonale funn.

Brann- og redningsansatte har vært engasjert i dette lenge. Kreftrammede brannkonstabler har vært igjennom lange rettsprosesser for yrkesskadeerstatning. Internasjonale rapporter har fastslått kreftfare gang på gang. Nå foreligger en omfattende norsk undersøkelse som både bekrefter tidligere funn og styrker ytterligere sammenhengen mellom eksponering av giftstoffer under brannslukking og forekomst av kreft.

• Vil ha kreft som godkjent yrkessykdom i brann og redning

Forskernes konklusjon:

Brannmenn har hyppigere forekomst enn den generelle befolkningen av:

• Tarmkreft

• Strupekreft

• Prostatakreft

• Urinveiskreft

• Mesoteliom (brysthinnekreft)

«Disse funnene er samstemte med det man har funnet i andre store studier, og det var ikke tegn til begrensninger i vårt datamateriale eller skjevheter i analysene for disse typene kreft», heter det i rapporten.

Allerede i 2015 ble det etablert en referansegruppe for prosjektet, med deltakere fra LO, Fagforbundet, Maskinistforbundet, Brannforbundet i Delta, arbeidsgivere ved Oslo kommune, KS, interesseorganisasjoner som Brannmenn mot kreft, Kreftforeningen, Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Tydelig konklusjon

– Det er en veldig tydelig konklusjon, sier Tommy Kristoffersen, leder av organisasjonen Brannmenn mot kreft, som har utspring i brann- og redningsetaten i Bergen. Organisasjonen har jobbet med å synliggjøre kreftfaren i yrket mer enn ti år.

– Dette er nok et argument for å snu bevisbyrden ved erstatningssaker, altså snu bevisbyrden fra dem som rammes til arbeidsgiver. Rapporten burde legges merke til av både ansatte, arbeidsgivere og politikere. Den er et godt påskudd for å forebygge med bedre brannstasjoner, utstyr og rutiner, som er samfunnsøkonomisk mye billigere enn å la ansatte bli unødig eksponert for giftstoffer, påpeker han.

• Kreftsyke Henry tapte i Høyesterett

Hjelp til hjelperne

– Jeg er glad for at vi nå har en rapport som omhandler forholdene her i Norge, sier Ingunn Reistad Jacobsen, leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Fagforbundet har vært sterkt engasjert i både å få på plass forebyggende tiltak og føre erstatningssaker for medlemmer som har blitt rammet av kreft etter år i tjeneste som brann- og redningsarbeidere.

– Det er en dyp personlig krise for dem som rammes, og det kan være tungt å gå videre med sin sak. Seinest i dag hørte jeg om en som ikke orket å føre saken sin videre. Dette er folk som hjelper oss som samfunn når vi rammes av kriser. Da er det viktig at vi stiller opp for dem når de rammes, at vi får godkjent kreftsykdommene som yrkesskade. Forskningen som legges fram i denne rapporten, gir oss ytterligere tyngde, sier Reistad Jacobsen.

• Her er brannstasjonen en garasje. Mannskapet dusjer hjemme

Mye gjenstår

Fortsatt mangler mange brannstasjoner rene og urene soner. Noen har heller ikke mulighet til rengjøring av utstyr eller personlig hygiene.

– Ingen grunn til å vente med HMS-arbeid i kommunene etter denne rapporten, sier leder av Norsk brann- og redningsforum i Fagforbundet, Ketil Sivertsen.

– Mange steder må det til store investeringer. Politikerne må se på finansiering, for det er ikke alltid mulig innenfor kommunens budsjetter, kommenterer Sivertsen.

– Utvid yrkesskadelista

Sivertsen mener et todelt løp må følges framover. Ett er forebygging og ombygging av stasjoner, og ett er godkjenning av kreft som yrkesskade.

– Rapporten slår fast økt forekomst av mange typer kreft, flere enn de som står på yrkesskadelista i dag. Dette må følges opp av politikerne. Jeg mener kreft må generelt aksepteres som yrkesskade etter arbeid i brann og redning. De som rammes må slippe lange rettsprosesser. Bevisbyrden må snus, sier Sivertsen.

Mange spørsmål gjenstår

Niki Marjerrison og Kristina Kjærheim ved Kreftregisteret står bak det ni år lange forskningsprosjektet. De varsler videre arbeid med prosjektet.

– Dette prosjektet har gitt oss verdifull innsikt i spørsmål om yrkesrelatert kreft blant brannkonstabler. Samtidig er det mange spørsmål som gjenstår. Vi arbeider derfor med å utvide kohorten, opplyser de to avslutningsvis i rapporten.

– Med 4500 i kohorten, er det noen begrensninger i hvilke analyser man kan gjøre, spesielt for mindre vanlige kreftformer, og derved er det begrensninger i hva man kan trekke konklusjoner om. Med fornyet oppfølging og flere deltakere i en utvidet kohort, vil det bli mulig i fremtidige prosjekter å gjennomføre nye og større studier av kreft og andre kroniske sykdommer, skriver de to.