Statsbudsjettet:
Snart avgjøres framtida for mange av landets 3.000 postbud
Regjeringen foreslår å avsette drøyt to milliarder kroner til kjøp av posttjenester neste år. Godt nytt for landets postbud. Men en stor endring kommer rundt neste sving.
Støre-regjeringen og finansminister Jens Stoltenberg la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026 i går. Bak tallene ligger det mye som påvirker hverdagen og framtida til innbyggere og arbeidsfolk i alle samfunnslag og distrikter.
Noen som har ventet ekstra spent på statsbudsjettet er mange av landets postbud. For det har vært sagt og skrevet mye om de fremtidige posttjenestene her i landet så langt i 2025. For på tampen av fjoråret la det regjeringsoppnevnte Postutvalget frem sin rapport.
Flertallet i Postutvalget gikk blant annet inn for full stans i tradisjonell postlevering hjem til landets husstander. Et dramatisk kutt i posttjenestene, som ville medført at opptil 3.000 postbud mistet jobben.
Forslaget møtte massiv motstand. Støre-regjeringa signaliserte derfor at de ikke ville gå så langt. I stedet tyder mye på at man heller vil gå inn for redusert frekvens på postomdelingen.
Trolig vil man i nær fremtid gå ned fra dagens 2,5 dagers postomdeling til 1 dag i uka, i tråd med det blant annet Posten Bring-konsernet selv har tilrådet. Anbefalingen er blant annet bygd på et beredskapsperspektiv. Det er viktig å merke seg at Posten Bring-konsernet har anbefalt at man samtidig innfører en nasjonal dørterskeltjeneste til eldre innbyggere, levert av Posten. Årsaken er at Postens landsdekkende budnettverk gir rom for dette, men da må avgjørelsen komme mens nettverket eksisterer og er i drift. Altså før en eventuell nedbygging skjer.
Dørterskeltjenesten er testet ut i en rekke kommuner i ulike deler av landet, med stort hell. Vertskommunene, innbyggerne og politiet er blant de som har hilst innføring av et slikt tilbud velkommen. Problemet er finansieringa. Posten Bring beregner at dørterskeltjenesten vil koste omlag 500 millioner å drifte på landsbasis.
Dersom postomdelingsfrekvensen kuttes fra 2,5 dager i uka til 1 dag i uka, vil det i utgangspunktet bety at 60 prosent av landets postbud blir overflødige, og risikerer å stå uten jobb. Innføres dørterskeltjenesten, vil langt færre bli overtallige.
I tillegg pekes det på samfunnsnytten ved å få et slikt tilbud på plass, gjennom at dørterskeltjenesten har bidratt til at eldre i test-kommunene har blitt flinkere til å benytte seg av sosiale samlinger og aktiviteter som kan gi helsegevinst. Slikt øker også livskvaliteten, trivselen og fører til at flere kan bo hjemme lengre. Noe som kan frigjøre kapasitet i hardt pressede kommunale- helse- og omsorgstjenester.
Rapportene fra kommunene hvor tjenesten er testet ut er entydig positive.
- Postens nye tjenester kan fremme helse og mestring samt utsette omsorgsbehov hos de eldre i Asker kommune, sier kommunedirektør Lars Erik Bjerke.
Videreføres - inntil videre
I forslaget til Statsbudsjett for 2026 går Støreregjeringen inn for å bevilge 2 012 millioner kroner til kjøp av posttjenester.
Regjeringen peker på at bruken av posttjenester har gjennomgått store endringer de siste tiårene.
Brevvolumene har falt, mens pakketjenestene har økt. Posten Bring AS har derfor gjennomført betydelige omstillinger av postvirksomheten de siste 30 årene.
Utviklingen er lik i flere land i Europa, men har kommet spesielt langt i Norden, heter det i budsjettdokumentene.
Videre opplyser regjeringen at Samferdselsdepartementet arbeider med å følge opp postutvalgets forslag til hvordan fremtidens posttjenester kan organiseres.
Regjeringen har allerede varslet at den vil sikre at post utleveres til postkassene én gang i uken, men med mulighet for å velge utlevering til postpunkt fem dager i uken. Et forslag til ny postlov sendes på høring høsten 2025.
Dørterskeltjenesten må med!
Hos Fagforbundet Post og finans er leder Gerd Øiahals skuffet over at den nasjonale dørterskeltjenesten ikke er nevnt med ett ord i budsjettet.
– Selve bevilgningen er som forventet. Posten Bring-konsernet vil med dette få det de trenger til å dekke kostnadene forbundet med leveringsplikten og driften av de ulønnsomme posttjenestene staten kjøper.
Regjeringen opplyser at et forslag til ny postlov skal sendes på høring i høst. Øiahals er skuffet over at den nasjonale dørterskeltjenesten, som Posten har utviklet i samarbeid med KS, ikke nevnes med ett ord.
– Dette er en samfunnsnyttig tjeneste som kan bidra til samfunnsberedskapen, og at flere eldre kan bli boende hjemme lengre. Som har blitt godt mottatt overalt i landet hvor tjenesten er testet ut, og som blant annet politiet har hilst velkommen. Men jeg håper at når høringsbrevet sendes ut, så skal dørterskeltjenesten ligge inne. For denne tjenesten er kjempeviktig. Vi jobber i alle kanaler for å påvirke og sikre at dørterskeltjenesten skal inngå i fremtidens posttjenester, sier Øiahals.
– Bevilgningen må vel ses som godt nytt for landets postbud? For dette betyr vel at den store omstillingen, altså tidspunktet postomdelingen og behovet for postbud reduseres, tidligst kan komme i 2027?
– Ja, det er det. For en så dramatisk omstilling må skje over tid. Først skal man jo gjennomføre en høringsprosess. Deretter skal svarene behandles, og man skal ta stilling til saken. Så må jo eventuelt postloven endres vedtas i Stortinget. Så den store endringen kan tidligst skje i 2027, sier Øiahals.
Like posttjenester til alle
Regjeringen viser til at statens bevilgning til kjøp av ulønnsomme posttjenester, altså tjenester som ikke ville blitt levert ut fra forretningsmessige hensyn, bidro i 2024 til å finansiere postomdeling annenhver dag, gratis formidling av sendinger til blinde og svaksynte samt mellom deres organisasjoner, og avisomdeling.
Det overordnede formålet med postloven er at brukere over hele landet skal ha tilgang til gode og fremtidsrettede posttjenester, og at det gis et likeverdig tilbud av leveringspliktige posttjenester til en overkommelig pris for brukerne.
Posttjenestene er en viktig del av infrastrukturen som bidrar til bosetting og næringsliv over hele landet. Samtidig kommuniserer folk og næringsliv stadig mer på digitale plattformer, slik at brevvolumene fortsetter å falle.
Statens utgifter til kjøp av ulønnsomme posttjenester har de siste årene økt og ventes å øke ytterligere i årene fremover. Dersom Posten skal opprettholde tilbudet som i dag, har selskapet anslått at bevilgningsbehovet vil øke med 200 til 300 millioner kroner i året.
Departementet arbeider med å følge opp postutvalgets forslag til hvordan fremtidens posttjenester kan organiseres. Regjeringen har allerede varslet at den vil sikre at post utleveres til postkassene én gang i uken, men med mulighet for å velge utlevering til postpunkt fem dager i uken.
Et forslag til ny postlov skal ifølge regjeringen sendes ut på høring høsten 2025.
Det foreslås altså å bevilge drøyt 2 milliarder kroner til statens kjøp av posttjenester. Dette utgjør en økning på 6,4 prosent fra saldert budsjett 2025. Av dette er det anslått at til sammen 263 millioner kroner vil gå til kjøp av avisdistribusjon, ut over leveringsplikten, i deler av landet der det ikke eksisterer kommersielle avisbudnett.
