Invandrere synger i Nav-kor for å bli klare for arbeidslivet

Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med i koret sammen med andre innvandrere i Norge som trenger å lære bedre norsk før de skal ut i arbeidslivet.

Kvinnene står på rekker i kvalifiseringssenteret Ny sjanse, Nav i Bergen.

Nå synger de Når himmelen faller ned tostemt i alt og sopran: «Det snør …»

Men noen synger «snår», og norsklæreren overdøver pianoet og roper at hun verken vil høre «snår» eller «snjør», men SNØR.

– Og ikke snørr! Hahaha, gauler hun som dirigerer.

Latteren brer seg i rommet. Kvinnene starter forfra en gang til.

– Husk! roper dirigenten mens hun slår taktene:

– Dere må smile! Det er Norge! Dere er glade for at det snør!

Deltar i Jobbsjansen

Koret ble startet opp i Nav i Bergen for et halvt år siden, som del av Jobbsjansen. Dette skal gjøre at innvandrerkvinner bedrer sjansene sine i arbeidslivet.

I år har kvalifiseringssenteret fått tilskuddsmidler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) til å prøve ut korsang som metode for språklæring.

Sosionom og prosjektleder Cathrine Seglem viser til forskning om at språk og musikkutøvelse aktiverer mange av de samme områdene i hjernen.

– Blir de bedre i norsk av å synge i kor?

– Ja, virkelig! De lærer uttale, hva ordene betyr, og vi ser at koret gir samhold og selvtillit! De synger høyt, bruker stemmen og får større trygghet i samtaler med andre, sier Seglem.

Mandager får deltakerne klasseromsundervisning med grammatikk og gloser. Da går de også gjennom sangtekstene og hva de betyr.

Korøvelsen senere på formiddagen varer 2,5 timer.

– Korsangen er en morsommere måte å lære på enn å pugge, sier hun.

Melodien gjør det lettere

Nå synger kvinnene: «Alt går litt langsommere her på jorden når himmelen faller ned».

– Unisont! roper dirigenten. – Det betyr at vi må synge de samme tonene!

Kvinnene som er med i koret, er enten deltakere i Jobbsjansen eller med i kvalifiseringsprogrammet ved senteret i Nav. Noen har høyere utdannelse fra hjemlandet, mens andre knapt kan lese.

– Når vi synger må de lytte og herme, og melodien gjør det lettere å huske og lære utenat, sier Linn Skulberg de Souza, som leder korarbeidet og norskundervisningen.

Hun har fått med seg operapedagog Oleksandra Murashko fra Kyiv som dirigent, og en student fra Griegakademiet på piano, begge som frivillige.

Glemmer at de lærer

Norsklæreren tror ikke kvinnene tenker på at de egentlig lærer norsk i løpet av de timene de øver. Det er som om de glemmer det når de synger.

– Mange har sittet fortvilet i klasserommet og følt at de stagnerer. Dette er virkelig genialt. Vi får vekk stresset over å skulle prestere. Og så er det noe nydelig med å synge med andre!

De Souza går gjennom sangtekstene ord for ord med dem, og hun bruker bilder og illustrasjoner for å forklare begreper. De tolker metaforer og snakker om hva som menes med uttrykk som «iskyss på min munn».

Nå tar de fram Bjelleklang, og hun spør om de husker Blakken? At det er navnet til hesten. Og stallen? Huset til hesten.

Sangen fyller rommet: «følg oss ut, over mo og myr, der hvor veien slynger seg, i skogens eventyr».

– Følg oss ut! Lang u, ikke ot, terper læreren.

Hvisket sangene

Det skjer noe med hele kroppsholdningen når de tør å bruke stemmen, mener hun.

– Korsangen gir dem en trygghet de kan dra nytte av når de skal ut i arbeidslivet, sier hun.

Søstrene Badorna fra Ukraina har musikkbakgrunn, men få av koristene har sunget før.

En deltaker har fortalt at i hennes kultur skal kvinnens stemme være myk og stille. Hun hadde derfor ikke trening i å bruke stemmen kraftig og usjenert. Nå sier hun at hun får bruke stemmen høyt og tydelig, «ikke bare når hun kjefter på barna».

– For kvinner fra noen land kan det være en bøyg å synge fordi det er uvant. Men deltakelse gjør at komfortsonen gradvis utvides, sier de Souza.

Noen nesten hvisket sangene i begynnelsen, eller holdt hånden foran munnen.

– Nå står de stødig og synger norsk med åpen munn, sier hun.

Ingen eksamen

Korsangen skal ikke erstatte annen språkopplæring for innvandrere, men er et supplement.

– Kvinnene trenger ikke bevise at de er blitt bedre i norsk. Dette er en metode vi prøver ut, understreker de Souza.

Hun velger sanger på både nynorsk og bokmål. Tekstene skal være noe å bryne seg på. De har sunget blant annet Optimist og Du skal ikkje sova burt summarnatta.

– Mange innvandrere synes jo det er forvirrende med alle dialektene i Norge og at folk flest ikke snakker slik de lærer på språkkurs. Med sangene kan vi vise fram variasjonen, sier hun.

Den eneste utfordringen med korarbeidet er at det er stor utskifting av sangere, påpeker de Souza. Meningen med å være deltaker i Jobbsjansen er at kvinnene skal ut i arbeidspraksis.

– Vi mister sangere når de går ut i jobb, sier de Souza.

Fredag før jul blir det konsert i lokalet hos Ny sjanse i Bergen.

– Da står vi faktisk uten solist, for hun som skulle synge solo har fått jobb!